oss 100 kroner!
EU: Til uka vil ministermøtet komme med sine synspunkter. Danskene er positive til EUs forslag om å tillate bruk at nye genredigerte produkter i landbruket.
Den danske mat-, landbruks- og fiskeriminister Jacob Jensen. Ministeren ser gjerne at nye genetiske teknikker blir tatt i bruk i dansk landbruk, dette skriver Landbruksavisen i Danmark.
Danmark vil støtte dette EU-forslaget som vil lempe på reglene for bruk av genteknologi i landbruket.
Mat-, landbruks- og fiskeriminister Jacob Jensen (V) sier i forbindelse med et ministermøte i Brussel dette:
Det er mange fordeler med avlsmetoder kjent som nye genetiske teknikker. Derfor vil det også være nærliggende å bruke dem i dansk landbruk.
Med de nye genetiske teknikkene kan du lage planter som er mer motstandsdyktige mot blant annet tørke eller soppangrep.
Vi ser for tiden noen voldsomme værsituasjoner utspille seg. Det vil vi nok dessverre også se i årene som kommer. I Danmark og mange andre steder i Europa har det vært tørke.
Han sier videre:
Jeg skulle veldig gjerne sett at disse teknikkene ble tatt i bruk, slik at avlingene på for eksempel de danske jordene kan bli mer tørkebestandige.
I starten av juli la EU-kommisjonen frem et forslag som skal gjøre det lettere å få godkjenning for planter som har oppstått gjennom de nye genetiske teknikkene.
Den 6. juni i Norge overleverte leder i Genteknologiutvalget, Anna Wargelius, utredningen om genteknologi til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, rapporten heter «Genteknologi i en bærekraftig fremtid».
Vi skreiv om dette på steigan.no 14. juni.
Et flertall i Genteknologiutvalget som har stått for utredningen ønsker en ny kurs for regulering og bruk av genteknologi og genmodifiserte organismer (GMO) i Norge og EU. De anbefaler at Norge går foran i liberaliseringen av GMO-regulering, og stiller færre krav om risikovurdering, sporing og merking for noen av de presisjonsavlede (PB) produktene og organismene. Flertallet mener videre at en rask implementering av ulike krav til PB og GMO vil potensielt kunne bidra til både å stimulere innovasjon i Norge samt gjøre Norge til et attraktivt land for markedsføring av nye produkter fra internasjonale utviklere.
Det er et mindretall som derimot mener at prinsippene om bærekraft, samfunnsnytte og føre-var må opprettholdes fra nåværende genteknologilov. Mindretallet sier også at genmodifisering kan være et verktøy som kan bidra til å håndtere noen utfordringer i landbruket ved å utvikle nye plantesorter, men at det er store usikkerhetsmomenter rundt konsekvensene av bruken av genmodifiserte eller presisjonsavlede planter.
Fram til nå har alle genteknologiske teknikker vært underlagt samme strenge lovverk som de eldre genteknologiene, kjent under forkortelsen GMO. Dette ønsker EU å endre på og den danske regjeringen er enig i at dette ikke lenger trenger å være tilfelle.
Mat-, landbruks- og fiskeriminister Jacob Jensen mener imidlertid ikke at det er grunn til bekymring og sier videre til Landbruksavisen:
Vi er svært positive til forslaget som kommisjonen har fremmet. Fra dansk side ser vi noen store muligheter for dansk landbruk og dansk bioteknologisk sektor.
Det er viktig at Danmark, som et progressivt jordbruksland, går med på denne agendaen. Det handler også om å gjøre landbruket grønnere ved å bruke færre sprøytemidler.
Det betyr for eksempel BRUKEN AVsprøytemidler kan reduseres dersom planter avles frem til å være resistente mot insekter eller soppsykdommer.
At de planlegger å lempe på lovverket har blitt møtt med skepsis fra miljøorganisasjoner. De mener blant annet at det mangler kunnskap om hvilke risikoer det kan være ved å bruke de nye teknikkene.
Jeg registrerer at europeiske matmyndigheter har sett på om dette er en risiko. Det har blitt sagt at det ikke er det. Så jeg er ikke så bekymret, sier han.
Den 25.juli gikk Henrik Brinch-Pedersen, professor ved Institutt for agroøkologi ved Aarhus Universitet ut i samme avis og sa at EU må lempe på regler for genteknologi i landbruket.
Han sa også:
De nyere genetiske teknikkene har ingenting med gammeldagse GMO å gjøre, hvor man setter inn gener fra en annen organisme. Avlinger kan gjøres sterkere med nye genetiske teknikker. Dette vil føre til mindre bruk av sprøytemidler.
Her argumenters det sjølsagt med «grønnere» produksjon og da fra en professor ved Institutt for agroøkologi, han sier videre:
Det er ingen vei utenom det. Dersom EU vil senke forbruket av sprøytemidler og samtidig sikre fremtidig matproduksjon mot tørke, må flere åpnes for nye teknologier for foredling av avlinger.
Professoren sier også at det er feil å sammenlikne disse teknikkene med GMO.
Nye genetiske teknikker har ingenting med gammeldagse GMO å gjøre, hvor man setter inn gener fra en annen organisme. Det gjør du ikke her. Du gjør en målrettet mutasjon av genene som allerede er i organismen.
På tirsdagens ministermøte vil EU landene komme med sine synspunkter.
https://landbrugsavisen.dk/forsker-eu-er-n%C3%B8dt-til-lempe-regler-genteknikker-i-landbruget
Minner igjen om en av artiklene vi delte når vi skreiv om dette her på steigan.no.
Norsvins Olav Eik-Nes og Genteknologiutvalgets Sigrid Bratlie mener regelverket knyttet til genredigerte organismer bør mykes opp.
Sigrid Bratlie mener det er uetisk å si nei til genredigert mat, vi mennesker har alltid rådet over naturen og endret på den for å imøtekomme våre behov. (min utheving)
Vi er opptatt av miljø, helse, dyrevelferd og bærekraft. Derfor er vi også opptatt av at vi skal ta i bruk de verktøyene som finnes for å lage et mest mulig bærekraftig matsystem. Genteknologi er et av disse verktøyene. Norsk og europeisk genteknologipolitikk trenger en betydelig kursendring og liberalisering, så vi ikke havner helt bakpå, sier Sigrid Bratlie.
Tenk deg om alle dataingeniørene i Norge fikk beskjed om å digitalisere Norge med skrivemaskin og dos, mens resten av verden jobber med kunstig intelligens. Omtrent slik er det for norske molekylærbiologer, sier Bratlie.
https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/06/12/uetisk-a-la-vaere-a-satse-pa-genteknologi/
