oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Pol Pot og Røde Khmer ville bringe samfunnet tilbake til «år null». De sa at de ville eliminere alle klasseforskjeller med ett slag. Som kjent førte det til en katastrofe og terror av enorme dimensjoner. Pol Pot var angivelig påvirket av Rousseau, som han leste på Sorbonne i Paris. EU-kommisjonen og World Economic Forum later også til å ha forlest seg på utopisk litteratur, for når de går inn for «nullutslipp innen 2050» eller såkalt Net Zero, foreslår de noe som vil avskaffe den moderne sivilisasjonen slik vi kjenner den og føre til en global hungerkatastrofe som vil true livene til milliarder.
Det var den industrielle revolusjonen basert på kull og deretter olje og gass som gjorde det mulig å bringe Europa, Nord-Amerika og etter hvert Kina og store deler av Asia ut av absolutt fattigdom og kunne nyte en velstand som ingen generasjoner av vanlige mennesker før dem hadde nytt. Ennå har Afrika til gode å gjøre dette spranget, men kontinentet samler seg for å komme dit. Det vil bety en enorm økning av verdens forbruk av kull, gass og olje.
Uansett hva medier og politikere forteller oss, så er vi ikke på god vei mot «nullutslippssamfunnet». Fortsatt er det slik at klodens primære energiforbuk til ca. 85% består av olje, kull og gass. Etter førti år med satsing på alternativ energi, har disse ikke kommet i nærheten av å erstatte de tre store. Og det er ingenting som tyder på at de heller er på vei til å gjøre det. Andelen av de tre store er omtrent som den var for førti år siden. Kullforbruket har flatet noe ut, men blitt erstattet av olje og gass.
Den eneste energikilden som kunne redusere forbruket av olje, kull og gass i noen vesentlig grad, er atomkraft. Men det er heller ikke ubegrensede mengder med uran eller thorium på planeten. Og fortsatt må disse mineralene også graves fram og prosesseres, med den energien det krever.
Og ikke bare har ikke sol, vind og andre «fornybare» energikilder ikke klart å erstatte olje, kull og gass. De er sjøl sterkt avhengige av fossil energi. Gruveindustrien som må til for å få fram de sjeldne mineralene som trengs til batteriene forbruker diesel i store kvanta. All sementen, all silisiumen, og all plasten og glassfiberen som skal til for å produsere vindturbiner og solceller handler om det samme: olje, kull og gass.
All kunstgjødselen som har bidratt til å avskaffe hungersnøden for milliarder av mennesker krever olje, kull og gass. Det er bare Norge og noen svært få land til som har vannkraft nok til å ha en rein produksjon av kunstgjødsel.
Det er 27 år til 2050. På denne tida vil fanatikerne ha oss tilbake til det energiforbruket jordas befolkning hadde rundt 1900. Noe mer vil ikke de «utslippsfrie» energikildene kunne skaffe. Men da var det bare 1,6 milliarder mennesker på jorda og flertallet av dem levde i fattigdom. I 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda. Hvordan skal de få mat, strøm, varme, lys, transport? Internett og mobiltelefoni er ekstremt energikrevende og det er ingen sjanse for at de kan opprettholdes ved hjelp av vind og sol.
Energiforbruket vil øke kraftig fram mot 2050:
Net Zero er hungersnødens samfunn, det er sivilisasjonens sammenbrudd, det er barbari. Hvis du synes Pol Pot var ekstrem, noe det er god grunn til, så vær klar over at Net Zero er tusen ganger mer ekstremt. Milliarder vil dø av sult og underernæring hvis denne politikken gjennomføres.
Og det er dette ekstreme målet som driver den ekstremistiske politikken med ødeleggelse av landbruket, tvangsfôring av massene med insekter og syntetisk mat, urbane fengsler, og så videre. Hvis man forsøker å tvinge urealistiske, det vil si umulige, mål ned over samfunnet, så må resultatet bli katastrofe, diktatur og terror.
Les: Climate scientists: concept of net zero is a dangerous trap
Betyr det at vi ikke skal gjøre noe?
Nei tvert om. Det finnes ikke uendelige mengder olje, kull og gass, og det finnes heller ikke nok kopper, litium eller andre mineraler til å mate en eksponentiell vekst.
Så ja, det trengs i høyeste grad omstilling. Men den må ta utgangspunkt i virkeligheten, ikke i opiumsdrømmene til vanvittige teknokrater. Og denne omstillinga må ha menneskehetens velstand og utvikling som mål. Teknokratene ser på flertallet av oss som «useless eaters». De vil bli kvitt oss, og da kan jo Net Zero være et hendig virkemiddel.
Vi må snu det på hodet. Skal vi løse de reelle problemene knyttet til matforsyning, et sivilisert samfunn og velstand for alle på kloden kan ikke parolen være Net Zero, men Zero Capitalism.
