Det blir mindre skogbranner med beiting og kontrollert lyngbrenning

0

I sommer har vi hatt mange skogbranner, flere i Østfold hvor jeg bor og i det siste har vi fått nyheter fra Hellas. I fjor sommer og somrene før var det store skogbranner i Frankrike, Spania, Portugal, Hellas og Italia. I Tyskland brant nasjonalparken Harz i mange uker høsten 22. I California har skoger brent i årevis og ingen vet omfanget av branner i Sibir.

Av Romy Rohmann.

Die Zeit skrev om skogbranner etter sommeren -21 og hadde et oppslag om dette og et intervju med Johann Goldammer, tysk brannøkolog og skogforsker.  Han introduserer begrepet brannenes tidsalder og forteller om dette blant annet her.

Warum den Wäldern ein «Zeitalter des Feuers» droht

Dagbladet har et oppslag den 28. juli om skogbranner og intervjuer professor i brannsikkerhet Torgrim Log som forklarer om endringene i skogen som er med på å forsterke brannfaren.

Professoren hevder vi står ovenfor et kjempeproblem, da biomassen i utmarka akkumuleres.

Hvis vi fortsetter sånn vi gjør nå, kan dette bli helt ekstremt, sier professor i brannsikkerhet Torgrim Log til Dagbladet. Professoren tar oss med hundre år tilbake, da vi hadde beitedyr der folk bodde.

Dyrene beitet ned både gress, busker og mindre trær. Dette førte til at vegetasjonen holdt seg lav, forteller Log. Lave vekster fører til lave flammer som holder seg langs bakken, forklarer han.

I dag lar vi bare alt gro igjen, særlig langs kysten. Brannene sprer seg raskt i gammel og tørr vegetasjon. Det tar ikke lang tid før flammene når tretoppene, forklarer han.

Professoren påpeker at det har vært hetebølger og skogbranner før i tida, men at det da var langt fra like mye biomasse, brennbart materiell, som i dag. Den stadige voksende biomassen skal ifølge professoren ha ført til konsekvensene vi ser i dag.

Professoren mener at løsningen er å få til mer beiting og sier:

Sauer og geiter kan være med og forhindre storbranner, de spiser opp og vedlikeholder mengden vegetasjon, slik at det ikke blir like mye brannfarlig biomasse.

Vi er nødt til å holde vegetasjonen lav. Vi trenger sauer og geiter og vi trenger reelle eller digitale gjetere, sier Log og legger til; En einerbusk i ny og ne er bare hyggelig, men jungler med ugjennomtrengelig kratt og skog kan bli farlig.

I oktober 2022 skriver Kari Gåsvatn i Nationen om sommerens skogbranner.

Det har vært skogbrannenes sommer i Europa. Kan husdyr på skogsbeite redde oss fra brannfaren?

Hun viser til den tyske brannøkologen J. Goldhammer(72) som er en av verdens fremste eksperter på skogbrann, han leder FN-senteret Global Fire Monitoring Center i Freiburg.

Gåsevatn skriver:

Etter over 40 år som forsker mener han mennesket er på defensiven, og at kloden slår tilbake, med flom, storm, tørke og brennende landskap. Vi må lære oss å leve med branner, sier han, og gjøre hele øko- og samfunnssystemer mer robust mot brann.

Han minner om at i mange områder i Europa der det brenner nå, hadde bøndene før skogsbeite: Sauer og geiter beitet i skyggen av trær og holdt krattskogen nede. Bøndene samlet dødt trevirke for å brenne det. Dette var før det kom moderne ovner, folk flyttet til byen og små bruk i skogen forfalt.

En skog som blir overlatt til seg selv, kan være et økologisk lykketreff, sier Goldammer, men også en tikkende bombe. Derfor må i hvert fall deler av skogen ryddes for dødt trevirke, sier han. Han mener det må overveies å innføre skogsbeiter igjen.

Går det an å tenke seg en storstilt renessanse for beiting? Det betyr farvel til dagens modell for såkalt effektiv husdyrproduksjon. Etablerte sannheter blir utfordret nå. Ikke bare den industrielle landbruksmodellen, men også forestillingen om at det av hensyn til artsmangfoldet er best å overlate skog og utmark til seg selv.

I dag er det fastlåste konflikter om jordbruk, skogbruk og biologisk mangfold, og et kunstig skille mellom kulturlandskap og natur. Et nytt syn på beiting kan bli et felles orienteringspunkt for både klima-, naturvern-, skog- og jordbrukspolitikk.

Gåsvatn avslutter artikkelen med:

Et såkalt effektivt landbruk krever at drøvtyggere avles bort fra landskapet som har skapt dem og trenger dem. Avl av klimavennlige kyr kan være en blindvei. Husdyr må avles for å være i landskap, ikke for å yte mest mulig og bevege seg minst mulig. Støtte til bønder må ta utgangspunkt i at vomma til drøvtyggere er en del av og har blitt til i samspill med landskapet.

I Rogaland blei det arrangert det lyngbrannseminar på Haugalandet, den 26. 11 2021 Dette blei gjort som et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Haugaland lyngbrannreserve, Høgskulen på Vestlandet (prosjekt Dynamic) og Haugaland Brann og Redning IKS. Disse seminarene er omtalt på NLR (Norsk Landbruks Rådgivning) sine nettsider. Her har Annlaug Fludal, Rådgiver i NLR skrevet om dem og Anna Marie Gjerdrem tatt foto fra kontrollert brenning.

Kontrollert brenning i utmark – viktig for kulturlandskapet og god brannforebygging

Det åpne landskapet er skapt gjennom årtusen med kontrollert brenning og beiting. Kystlynghei er en naturtype som er trua av gjengroing dersom den ikke er i bruk. Det har vært gitt ekstra økonomisk støtte virkemiddefor for å øke bruken av utmarka og lyngheiene spesielt.

Vi har skrevet om kystlynghei og beiting her på steigan.no tidligere i en artikkel: Hvem har ansvar når turgåere og friluftsfolk kommer i konflikt med beiterett og sårbar natur.

Kystlynghei som vi finner langs kysten fra Oslofjorden til Lofoten er en kulturbetinget naturtype. Den er blant de eldste kulturmarkene vi har og er avhengig av beiting og brenning for ikke å gro igjen. Vi har i dag registrert 25 kystlyngheier bare i Vest-Agder med status som utvalgt naturtype. Status som utvalgt naturtype betyr at alle samfunnssektorer må ta hensyn til disse verdiene.

Både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har i flere år bevilget midler til skjøtsel og beiting av kystlynghei. For flere av kystlyngheiene er det utarbeidet skjøtselsplaner og det gis tilskudd til skjøtsel fra landbrukets Regionalt miljøprogram og fra tilskuddsordningen for trua arter og naturtyper.

Vi skreiv om bønder som nesten ikke kunne bruke lyngheia til beiting på grunn av altfor stor trafikk på anlagte turløyper med bla den konsekvensen av det blei gjengroing og skjøtselsplanen ikke blei opprettholdt. Det som da skjer, er at utmarka gror igjen og da kan det lett blir brann.

Lyngbrannseminarene som blei holdt viste også hvordan man kunne foreta kontrollert brenning, noe som også var vanligere før.  

Det var stort engasjement på lyngbrannseminarseminar og sjølve seminaret kan også ses på hjemmesida i NLR

https://rogaland.nlr.no/fagartikler/klima/karbonbinding/rogaland/kontrollert-brenning-i-utmark-viktig-for-kulturlandskapet-og-og-god-brannforebygging

Henrik Espedal. MSC I ØKOLOGI, JORDEIER skriver Onsdag 23. mars 2022:

Vinterbrannene 2014, i Flatanger og Frøya, viste med all tydelighet at tørr gammel lynghei i sterk vind er brannfarlig. I juni 2021 opplevde Sotra en svært krevende brann – ved moderat vindstyrke. Kan kontrollert lyngsviing og beiting, tilsvarende det vikingene gjorde, være løsningen?

Når spørsmålet rettes til Prof. Torgrim Log og PhD-stipendiat Anna Marie Gjedrem ved forskningsgruppen Storbranner ved Høgskolen på Vestlandet svarer de:

«Ja! Vi har nylig publisert en forskningsartikkel der vi analyserte brannen på Sotra med hensyn på brensel og brannspredning [1]. Brannfarlig biomasse bør heller ende opp som fyringsved og kortreist kjøttproduksjon enn storbranner. Gjennom analyser av natur, levemåte og kultur, samt moderne teknologi for ‘fenceless grazing’, viser vi hvordan dette kan gjøres i tråd med FNs bærekraftsmål.»

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vist at det å støtte landskapspleie lønner seg økonomisk sammenliknet med kostnader forbundet med brannslokking [2].

Dette har også flere statsforvaltere skjønt. Mange fylker gir nå økonomisk støtte til kontrollert lyngbrenning.

https://www.brennaktuelt.no/brann-brannmannskap-brannsikkerhet/lyngbrenning-som-brannsikkerhetstiltak/112746

Forrige artikkelProsessert og ultraprosessert mat – tilsetningsstoffer
Neste artikkelUSA forfremmer de verste haukene til maktposisjoner