oss 100 kroner!
Det konservative Nytt Demokrati (ND) vant parlamentsvalget i Hellas med et jordskred søndag, og sikret statsminister Kyriakos Mitsotakis en ny fireårsperiode.
I en andre valgomgang, etter den første runden i mai, vant ND litt over 40,5 prosent av stemmene, og endte nesten 23 poeng foran «venstrepartiet» Syriza (Koalisjonen av den radikale venstre-Progressiv Allianse). ND skaffet seg den største seiersmarginen for noe parti på et halvt århundre, siden oberstenes fascistiske regime falt i 1974.
Knapt halvparten av de 9,9 millioner registrerte velgerne stemte, med valgdeltakelsen i underkant av 53 prosent – noe som er rekordlavt og 8 prosent lavere enn de 61 prosentene som ble registrert i forrige runde. Nettavisa Kathimerini rapporterte: «I den nordlige valgkretsen Florina avsto 66,76% av velgerne, etterfulgt av den joniske øya Kefalonia (62,48%), Evrytania i Sentral-Hellas (61,37%) og Peloponnes-valgkretsen Laconia (61%).» I forhold til i mai tapte ND omtrent 330.000 stemmer; Syriza 270.000, Det sosialdemokratiske PASOK 70.000 og Kommunistpartiet KKE 33.000.
Og dette i et land der det er obligatorisk å stemme.
Som det gjorde i mai, vant ND 58 av 59 av Hellas’ valgdistrikter. Det eneste valgdistriktet som ble vunnet av Syriza var den trakiske valgkretsen Rodopi.
Det fascistiske partiet Spartanerne deltok ikke i første runde og fikk bare delta i andre runde av Hellas høyesterett 8. juni. De fikk over 241.000 stemmer, tok 4,6 prosent og 12 seter, og kom på fjerdeplass totalt. Spartanerne har tatt på seg arven etter det fascistiske Gylne Daggry som ble forbudt som en kriminell organisasjon i 2020.
Etter Syrizas avgang på søndag, sa partileder Alexis Tsipras, etter å ha opplevd to påfølgende valgnederlag, at han ville måtte gå av som partileder i de kommende ukene.
Les: Syriza tapte i Hellas – som ventet
Yanis Varoufakis, Tsipras tidligere finansminister, stilte med partiet MeRA25 (European Realistic Disobedience Front), et euroreformistisk parti. De vant ni seter i parlamentssvalget i 2019 og mislyktes denne gangen med å passere sperregrensa på 3 prosent.
Sammenbruddet for det falske venstre
Under finanskrisa i Hellas ble Syriza sett på som et håp, ikke bare av den lavere middelklassen, men også av store deler av arbeiderklassen. I 2015 fikk de over 36% av stemmene og mandat til å styre Hellas i kampen mot EUs nyliberale diktatur: Valgskred for SYRIZA.
Grekerne gikk til urnene i en folkeavstemning om nedskjæringspolitikken til EU og stemte 61% OXI, Nei! Men Syriza kapitulerte for EU og Tsipras ble stattholder for EUs nedskjæringsregime. Det var egentlig slutten for det falske venstre i Hellas. Valget i 2023 bekrefter at den typen «venstreparti» som også Podemos i Spania representerer, er uten evne og vilje til å ta opp kampen mot EU, Den europeiske sentralbanken og den dominerende nyliberalismen i et stadig mer diktatorisk og stadig mer dysfunksjonelt Europa. I Norge regner partiet Rødt seg som søsterparti til Syriza.
