oss 100 kroner!
CNN, etterfulgt av New York Times, slapp historien søndag om at amerikansk og vestlig etterretning faktisk var klar over det mislykkede kuppforsøket til Yevgeny Prigozhin på forhånd. De visste «for ganske lang tid siden at han gjorde forberedelser til et slikt trekk, inkludert ved å samle våpen og ammunisjon.»
(FSB er den russiske etterretningstjenesten, etterfølger av KGB, o.a.)
Av M. K. Bhadrakumar.
Det vi ikke vet er på hvilket tidspunkt russisk etterretning fikk nyss om det. Kreml handlet kraftfullt, besluttsomt og fremsynt i sanntid for å avverge et kuppforsøk i løpet av noen få timer. Lørdag kveld kunngjorde sjefen for utenlandsetterretningen i Russland, Sergeij Narisjkin at kuppforsøket hadde mislykkes. Russiske myndigheter ventet på at Prigozhin skulle gjøre sitt trekk.
Det er helt naturlig at russisk etterretning er sterkt tilstede inne i Wagner-teltene hele tiden. Det er jo en fordømt krigssone der Russlands skjebne henger i en tynn tråd. Teksten til den kjente Sting-sangen renner en i hu: ‘Every breath you take / And every move you make / Every bond you break / Every step you take / I’ll be watching you…’ («Hvert pust du tar / Og hver bevegelse du gjør / Hvert bånd du bryter / Hvert steg du tar / Jeg vil betrakte deg …»)
Og koret synger deretter: ‘Oh, can’t you see / You belong to me? / How my poor heart aches / With every step you take…’ (‘Å, kan du ikke se / Du tilhører meg? / Hvordan mitt stakkars hjerte verker / Med hvert skritt du tar…’)
Akkurat som CIA eller de fleste etterretningsorganisasjoner gjør, psykoanalyserer FSB også bemerkningene til sine utvalgte mål for å forstå hva de tenker. De gjør det rutinemessig og har utdannede analytikere som bare gjør det.
Det ville ikke ha unngått oppmerksomheten til russiske etterretningsanalytikere at Prigozhins ville utfall fra Donetsk i fjor høst og vinter opprinnelig handlet om de operative aspektene av Bakhmut-krigsfronten i Donetsk oblast, som gradvis begynte å få politiske overtoner, og kulminerte til slutt i hans utrolig utsagn om at eksistensen til den spesielle militæroperasjonen i Ukraina siden februar 2022, var helt uviss.
Enda mer merkelig, denne mannen som fysisk var vitne til slaget ved Bakhmut, kom til den bisarre konklusjonen at Kiev eller Nato ikke hadde noen mala fide (dårlige, o.a.) intensjoner mot Donbass eller Russland.
Derfor er det ‘kjente kjente’ her at den russiske etterretningen hadde instruks om å være i ‘lyttemodus’, gi trommevirvlene fri flyt i slaget ved Bakhmut der Wagner satt i førersetet. (Interessant nok, men på et tidspunkt, til Prigozhins irritasjon, begynte Moskva også å utplassere vanlige tropper selektivt på Bakhmut-fronten sammen med Wagner-krigerne.)
Lørdag gikk de øverste amerikanske etterretningstjenestemenn til aksjon for å orientere media da det viste seg at russiske myndigheter bokstavelig talt ventet med et veikart for å knuse Prigozhins kuppforsøk. Til og med den tsjetsjenske militsen ble satt i beredskap.
Det avgjørende elementet i avtalen som ble inngått med Prigozhin har vært at han ikke vil bli tiltalt, men bare må forsvinne. Og hvor ellers kunne hans eksil arrangeres bedre på planeten Jorden enn i Hviterussland under de velvillige øynene til president Alexander Lukasjenko?
Nå kan vi kanskje på et tidspunkt få vite fra Lukasjenko, som sliter med å holde lenge på hemmeligheter, om nøyaktig når Putin ville ha innviet ham på en ‘need-to-know-basis’. Det utfordrer naiviteten å forestille seg at en så kompleks avtale var mulig i løpet av noen timer via kronglete treveis forhandlinger mellom Moskva, Minsk og Rostov-ved-Don, mens den frafalne Wagner-kolonnen nærmet seg Moskva.
En spennende delplott her er at midt i all denne tunge trafikken, forhandlet Lukasjenko også med Nurusultan Nazarbayev, den tidligre kasakhiske diktatoren som ledet et pro-vestlig regime i Astana og ble styrtet fra makten etter å ha regjert i nesten tre tiår, etter at et lignende amerikanskstøttet kuppforsøk som Prigozhins vinteren 2021–2022 mislyktes, og det ble også knust ved hjelp av CSTO-styrkene (russiske tropper) ledet av en russisk general.
Les: – Kuppforsøk forhindret i Kasakhstan
Dagen før hadde Putin faktisk snakket med to sentralasiatiske ledere – Kasakhstans president Jomart Tokajev og Usbekistans president Shavkat Miromonovich Mirziyoyev. Delte han noen avgjørende etterretninger? Faktisk har begge disse landene stått overfor vestlige planer om regimeskifte i det siste. Forresten, gitt at Moskva har hendene fulle i Ukraina, har Kinas president Xi Jinping gått inn for å ta en praktisk rolle for å konsolidere stabiliteten og sikkerheten i den sentralasiatiske regionen. (Se mine nylige artikler – Kina tar lederrollen i Sentral-Asia – En «akse av sju» for å supplere SCO og Russland og Kina har et helhetlig syn på Pamir og Hindu Kush.)
Det var tydeligvis noe alvorlig på gang i Kasakhstan, som er klemt mellom Russland og Kina og er den mest avgjørende brikken i det geopolitiske spillet i Sentral-Asia.
Etter all sannsynlighet var det dette USAs utenriksminister Antony Blinken hentydet til da han fortalte ABC søndag at situasjonen med kuppforsøket i Russland «fortsatt utvikler seg… Jeg ønsker ikke å spekulere, og jeg tror ikke vi har sett den siste episoden.» Når det er sagt, har Blinken imidlertid stablet opp et konsekvent rykte for å ha tatt fryktelig feil i sine vurderinger av Russland – med utgangspunkt i at det angivelige dødsstøtet «sanksjonene fra helvete» var forventet å gi den russiske økonomien; Putins grep om makten; Russlands katastrofale nederlag i Ukraina; russiske militæres mangler; Kievs ubønnhørlige militære seier, og så videre.
I dette tilfellet har han grunn til å føle seg forbitret, spesielt på grunn av det spektakulære samholdet i den russiske staten, politiske eliten, media, regionalt og føderalt byråkrati, og militær- og sikkerhetsetablissementet i å samle seg bak Putin. Antagelig er Putins politiske status nå uimotsagt og uangripelig i Russland, og amerikanerne må leve med den virkeligheten lenge etter at Joe Biden har forlatt lokalet.
Hva skjer fremover?
Kreml har vedtatt en veldig gjennomtenkt strategi. Fra tilgjengelige detaljer så langt har den følgende fem nøkkelelementer:
- Hovedprioritet er å unngå blodsutgytelse slik at livet går videre og fokuset på krigen i Ukraina, som er på et vippepunkt, ikke blir skadelidende;
- I umiddelbare ordelag, få de få frafalne Wagner-krigerne og Prigozhin til å forlate Rostov-ved-Don og returnere til leirene sine i Lugansk;
- Klinisk skille Prigozhin fra resten av Wagner-gruppen (faktisk sluttet ikke en eneste Wagner-kommandør eller offiser seg til hans opprør);
- Tilby immunitet til hoveddelen av Wagner-gruppen – bortsett fra deltakerne i kuppet, selvfølgelig – og lette deres formelle integrering under forsvarsdepartementet. Det vil si at logikken bak opprettelsen av Wagner-gruppen som ble gjort av Forsvarsdepartementet (og et ikke navngitt topphemmelig byrå for indre sikkerhet) gjelder fortsatt, men det vil ikke lenger være en kvasi-statsstyrke, men vil ha en adresse og et navn og bli ledet av utpekte profesjonelle militære befal i stedet for lykkejegere på frihjul som Prigozhin.)
- Få Prigozhin til å reise til Hviterussland, noe som ikke var vanskelig når han innså at han skulle få benådning fra ingen ringere enn Putin (som gikk med på å gi oligarken fritt leide til Hviterussland.)
Det siste elementet er helt fascinerende. Kreml er ekstremt irritert på Prigozhin for hans opprørske oppførsel, men er også klar over – antagelig på grunnlag av etterretningsinformasjon – at han har blitt manipulert av vestlige makter. Selvfølgelig kommer det til å være en pris å betale. Prigozhin vil aldri få tilbake sin ruvende status som en oligark med en personlig formue på 1,2 milliarder dollar eller den fantastiske livsstilen han førte.
Men i det minste er den 62 år gamle oligarken spart for mulige tjue år i fengsel. Dette er en del av Putins håndtering av oligarker generelt. (Les artikkelen min En russisk oligarks vekst og fall.)
Ta ikke feil av dette. Lukasjenko vil til slutt få Prigozhin til å synge – før heller senere – og sangen vil bli overført live til Kreml. Og det forklarer den store nervøsiteten i Washington, som har viftet med atomkrigspøkelset osv. for å gi en vri som kan avlede oppmerksomheten fra CIAs komplott for å destabilisere Russland. Den uforstyrrelige russiske utenriksministeren Sergeij Lavrov kaller det en «turbulent strøm av bevissthet».
Nå som CIA-MI6-Prigozhin-komplottet har mislyktes, vil nye vestlige fortellinger bli født som en fugl Føniks av asken. Og USAs sovende celler i utlandet, inkludert i indiske medier, vil gjenta de fortellingene som dresserte papegøyer.
Men ikke lenge. For det som ligger foran oss er den fate besluttsomheten til Kreml – og Putin selv – og deres vilje til å søke en fullstendig militær løsning på Ukraina-krisen. Putin erklærte i forrige uke – mest sannsynlig i påvente av stormen i horisonten – at krigen vil være over når ingen ukrainsk hær eller NATO-våpen vil være igjen på slagmarken.
Les den offisielle transkripsjonen av en videokonferanse som Putin gjennomførte sist torsdag, i umiddelbar oppkjøring til Prigozhins kuppforsøk, med den fulle tilstedeværelsen til Sikkerhetsrådet (det post-sovjetiske Russlands ‘Politbyrå’), som gir en smak av stemningen i Kreml og vil gi noen ledetråder til hva du kan forvente på slagmarkene i Ukraina fremover. Det er et kraftig signal på forhånd til det «kollektive Vesten» om at ingenting vil bli glemt.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
