Russland og Kina har et helhetlig syn på Pamir og Hindu Kush

0
Hindu Kush, her Hunza i Pakistan

Av M. K. Bhadrakumar.

Xi’an-erklæringen, som ble utstedt etter det første toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia i Xi’an 18. til 19. mai, retter seg direkte imot Vestens innblanding i regionen, og knuser forestillingen i Washington og Brussel om at Russland og Kinas dominans på den sentralasiatiske steppen ikke er bærekraftig ettersom Russland har «forstrukket seg» i Ukraina-konflikten. 

Som hendelsene viste seg, har Russland ikke bare ikke blitt «beseiret» i Ukraina, men snudd bordet i proxy-krigen. USA trygler nå europeerne om at Moskva ikke må få lov til å vinne seier på slagmarkene. For en posisjon å falle tilbake i! 

Ingen bør være i tvil om at Kinas beslutning i sammenheng med Ukraina-krisen om å påta seg en lederrolle i Sentral-Asia som leverandør av sikkerhet er et paradigmeskifte som dypt undergraver selve essensen av USAs Indo-Stillehavsstrategi. Denne strategien tar sikte på å isolere og holde Kina tilbake. Man behøver bare å se på kartet for å forstå hvorfor Vestens snakk om omringing av Russland og Kina vil forbli en drøm så lenge Sentral-Asia forblir utenfor grensene.

USA jobber som en edderkopp for å skape et nett av stater i Sørøst-Asia for å splitte og atomisere ASEAN og gjenta «regimeendringen» i Thailand over hele Mekong-regionen. I en så ustabil setting rettet mot å omringe Kina med en ring av vaklende stater, har Sentral-Asia en kritisk betydning for både russiske og kinesiske strategier som en region som er utenfor rekkevidden til USAs innflytelse. 

Kartet viser beliggenheten til Pamir og Hindu Kush.

Den relevante paragrafen i Xi’an-erklæringen sier: «Partene er enstemmige om at sikring av statens sikkerhet, politisk stabilitet og konstitusjonell orden er av sentral betydning, og motsetter seg resolutt forsøk på å diskreditere legitim statsmakt og provosere fram ‘fargerevolusjoner’, samt innblanding i andre lands indre anliggender i noen av dens former og under påskudd. Partene understreker at demokrati er menneskehetens felles ambisjon og verdi. Det uavhengige valget av utviklingsvei og styringsmodell angår hvert lands suverenitet og skal ikke være gjenstand for intervensjon.»

Det bør bemerkes nøye at innen en uke etter toppmøtet i Xi’an mottok Russland en topp sikkerhetstjenestemann fra Beijing som kom på et enestående ukelangt besøk til Moskva for konsultasjoner – Chen Wenqing, medlem av politbyrået og sekretær for Kommisjonen for politiske og juridiske anliggender til KKPs sentralkomité, som er motstykket til Nikolai Patrusjev, leder av Russlands sikkerhetsråd, den høyest rangerte lederen for sikkerhet i Kreml. 

Patrusjev tok imot Chen og hans delegasjon i Moskva, og sa:  

«Å utvide og utdype forholdet til det vennligsinnede Kina er Russlands strategiske kurs. Vårt land prioriterer utviklingen av gjensidig fordelaktig samarbeid med Folkerepublikken Kina på alle områder, yte gjensidig bistand og øke koordineringen på den utenlandske arenaen for å sikre sikkerhet, stabilitet, bærekraftig utvikling på globalt og regionalt nivå både i Eurasia og andre deler av verden.»

I avsluttende bemerkninger på slutten av Chens besøk i Moskva, bemerket Patrusjev:

«Ikke bare Russland er et av sentrene i den multipolare verden. Det samme er Kina. De (vestlige land) tror de kan takle Russland, og så snart de har gjort det, håper de, vil deres neste mål være Kina. De synes det er vanskelig å håndtere begge deler parallelt. Hva de har gjort nå på grensen til Kina, med Taiwan, vet vi også nok om. Generelt er det vanskelig å være uenig i deres (den kinesiske sidens) posisjon.» 

Det er klart at sikkerhetssamtalene mellom Russland og Kina i Moskva på høyeste nivå forventes å gi den nødvendige støtten til den felles innsatsen for å skape regional sikkerhet og stabilitet i deres felles rom, på bakgrunn av den økende sikkerhetsrisikoen de står overfor i Eurasia og tilbakekomsten av terrorisme i Sentral-Asia. Det at russiske og kinesiske interesser sammenfaller er allerede tydelig i den store likheten i de russiske og kinesiske tilnærmingene til stabiliseringen av Afghanistan, som allerede har en positiv innvirkning til tross for alle begynnende vestlige forsøk på å bevare Hindu Kush i en tilstand av uro og borgerkrig. Det har de holdt på med siden Talibans maktovertakelse. 

Den kinesiske statsråden og utenriksministeren Qin Gang som deltok på det trilaterale møtet mellom Pakistan-Afghanistan og Kina i Islamabad 5. mai, ga tre meldinger til sine pakistanske verter – Kina er klar til å hjelpe Pakistan med å gjenopplive sin økonomi; Beijing er også klar til å samarbeide med Pakistan for å fremme høykvalitets belte- og veisamarbeid, fremskynde utviklingen av CPEC (China-Pakistan Economic Corridor, o.a.) og utdype samarbeidet; og fremfor alt er Kina klar til å samarbeide med Pakistan for å «styrke kommunikasjon og koordinering om det afghanske spørsmålet, fremme fred og gjenoppbygging i Afghanistan, og bidra til å opprettholde regional stabilitet og utvikling.» 

Ikke mindre viktig er det at Qin Gang ba om utvidelse av Kina-Pakistan sin økonomiske korridor til Afghanistan for å «øke godt naboskap og gjensidig tillit mellom de tre landene i en ånd av gjensidig respekt, åpenhet og vennskap, gjensidig nytte og vinn-vinn resultater.» Qin Gang formidlet til sine pakistanske og afghanske kolleger at Kina er klar til å styrke terrorbekjempelse og sikkerhetssamarbeid og «gå sammen om innsatsen for å bekjempe terrorstyrker, inkludert Øst-Turkestan Islamic Movement og Tehrik-i-Taliban Pakistan, for å forsvare regional sikkerhet og stabilitet.»   

Interessant nok forsikret Qin Gang fungerende utenriksminister for den afghanske midlertidige regjeringen Amir Khan Muttaqi på et bilateralt møte om at Beijing har til hensikt å «utdype Kina-Afghanistan-samarbeidet på forskjellige felt, og hjelpe Afghanistan med å realisere selvberging, fred, stabilitet, utvikling og velstand så snart som mulig.» 

En ledende kinesisk regional ekspert som Zhu Yongbiao, direktør for Senter for Afghanistanstudier ved Lanzhou universitetet, sa til Global Times at «I løpet av de siste årene har Pakistan og Afghanistan hatt alvorlige konflikter og tvister om grensene, og selve trilaterale møtet var et sjelden mulighet til å fremme fred og samtaler.» 

Zhu sa at Kabul og Islamabad har uenighet når det gjelder forståelsen av terrorisme, «spesielt under ekstern innblanding når land som USA og India viser dobbeltmoral i saken», og derfor har Kina gitt et signal som kan sees på som «et fremskritt i å koordinere holdningene til Pakistan og Afghanistan.» 

Dessuten bemerket den kinesiske eksperten at både Afghanistan og Pakistan, som er naboer til Kina og deler gode politiske forbindelser med Kina, også er klar over Kinas rolle i å mekle mellom Saudi-Arabia og Iran, men også om Ukraina-krisen, så begge ville ha forventninger til Kina, og det trilaterale møtet i Islamabad «signaliserte deres økte tillit til Kinas diplomatiske rolle.»   

Tydeligvis har Moskva og Beijing trappet opp sine forbindelser med Kabul, med unntak av at de ikke har gitt formell anerkjennelse av Taliban-regjeringen. Dette øker tilfredsheten i de sentralasiatiske hovedstedene. Russland, sentralasiatiske stater og Kina deler en eksistensiell trusseloppfatning fra terrorisme og religiøs ekstremisme, som er et utprøvd element i USAs verktøykasse. Derfor er det en forståelse blant dem om å nekte USA å plassere anlegg i regionen eller å la den «afghanske motstanden» til Panjshiris bruke Sentral-Asia som fristed for å gi næring til en ny borgerkrig. 

Kina og Russland har bidratt betydelig til stabiliseringen av Taliban-styret i Afghanistan. I bunn og grunn setter de pris på at Taliban-lederne, under ekstremt vanskelige forhold, likevel har klart seg relativt godt. Dette er også oppfatningen i de sentralasiatiske hovedstedene. 

Derfor, fra et regionalt perspektiv, er utvidelsen av CPEC til Afghanistan og dets uunngåelige integrasjon med Sentral-Asias intensiverende BRI-prosjekt å betrakte som det mest håndgripelige resultatet fra Kina-Sentral-Asia-formatet. Disse prosessene vil styrke SCO – og vil forhåpentligvis også bringe India om bord på et tidspunkt.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Badrakumar:

Russia, China take holistic view of the Pamirs and Hindu Kush

Les også:

Kina tar lederrollen i Sentral-Asia

En «akse av sju» for å supplere SCO

Forrige artikkelTidligere fransk økonomiminister: «Hvordan fører USA økonomisk krig mot oss?»
Neste artikkelDen planlagte kumassakren i Irland
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.