I en kronikk i Aftenposten skriver tidligere redaktør og nåværende kommentator Harald Stanghelle:
Under pandemien ble vår hverdagslige frihet midlertidig forbudt. Nå vil regjeringen gjøre adgangen til dette permanent. Er det greit?
Stanghelle fortsetter:
Fullmaktene Stortinget ga regjeringen til isolering, smittekarantene og begrensninger av nordmenns bevegelsesfrihet, er et direkte resultat av pandemiutbruddet. Fullmaktene gjelder bare for covid-19, og de er midlertidige.
Men 1. juli går den såkalte forskriftshjemmelen i smittevernlovens paragraf 4–3 a ut. Regjeringen har imidlertid varslet at den kommer til Stortinget med en lovproposisjon i juni. «Covid-fullmaktene» skal gjøres permanente. Men naturlig nok skal de nye lovhjemlene også gjelde andre typer allmennfarlige smittsomme sykdommer. De som vi ikke aner noe om, men som alle forstår vil komme.
Det er dramatiske virkemidler som nå er på vei til å bli permanent nedfelt i norsk lov. Virkemidler som bryter med Grunnlovens rett til bevegelsesfrihet (paragraf 106) og retten til privatliv (paragraf 102).
Slike brudd med avgjørende hverdagslige rettigheter forsvares med en annen grunnlovsparagraf, nemlig myndighetenes plikt til å verne retten til liv (paragraf 93).
For hensikten er nettopp å gi myndighetene lovredskaper som i gitte situasjoner griper dypt inn i den enkeltes frihet og rettigheter.
Slikt bør diskuteres. Selv om mye tyder på at Støre-regjeringen vil få gjennomslag i Stortinget for sine lovendringer. En støtte som forutsetter en grunnleggende tillit til at landet i fremtiden ikke får regjeringer som misbruker disse fullmaktene.
Statskupp og hverdag
Men med koronaerfaringene som bagasje kan ikke en slik tillit tas for gitt, skriver Stanghelle.
– Dette var ikke et forsøk på statskupp, men et forsøk på å få hverdagen til å fungere, sa Erna Solberg da koronaloven ble vedtatt.
Like før hadde det blitt avslørt hemmelige samtaler med opposisjonspartiene før loven ble lagt frem. Alle muligheter for åpen debatt og reell høring ble satt til side. Viktige motforestillinger kom ikke frem. Vi var på vei inn i en demokratisk blindsone.
Selvsagt skjedde dette i den gode hensikts tjeneste. Det kan like gjerne formuleres som den gode hensikts forbannelse. Det ble gjort mange feil, noe som i dag erkjennes.
For det er nesten ufattelig hva frykt kan gjøre med et demokratisk samfunn, ikke minst når en «pest» står for døren. «Folk flest» finner seg i det meste, og protestene uteblir. Demokratiets ofte så viktige og derfor også så tungrodde normalitet settes til side.
Solberg og Støre har erstattet rettsstaten med smittevernstaten
Vi avslutter referatet av Stanghelles artikkel der. Han peker på noe vi i steigan.no har tatt opp fra første dag av den såkalte «pandemien». Grunnloven ble satt til side, rettsstaten ble satt til side og det som var et slags folkestyre ble erstattet av en styre via dekret fra Helsedirektoratet og FHI, og bak dem sto den ikke-kontrollerbare internasjonale, delvis privatfinansierte institusjonen WHO. Den norske rettsstaten ble skjøvet til side til fordel for en byråkratstyrt smittevernstat.
Dette bruddet på alt Eidsvollsgrunnloven sto for ble godkjent av alle partiene på Stortinget, inkludert Rødt, og mediene slo seg sammen om å undertrykke enhver opposisjon mot dette koronadiktaturet.
Slik sett er det et bud om vårluft og et annet klima at Aftenposten og Stanghelle nå tar opp hansken. Vi noterer oss at det ikke var Moxnes, Braanen eller Klassekampen som gjorde det.
Derimot har steigan.no vært på barrikadene fra første dag.
Her kan du lese om lag femti artikler som har smittevernstaten som tema. Vi har fått mye kjeft for dette, men vi har stått han av.