oss 100 kroner!
I dag den 20. juni lanseres de nye nordiske kostholdsrådene. Svenskene sier nei til flere av disse.
I dag lanseres de nye nordiske ernæringsanbefalingene 2023 (NNR2023 – The Nordic Nutrition Recommendations (NNR)). Det er den første gangen miljøspørsmål, basert på et globalt og nordisk perspektiv, skal være inkludert i NNR. Svenskene mener at det er vesentlig å få en analyse av disse ut fra en svensk kontekst. Det har kommet sterk kritikk av NNR23 fra blant annet det svenske jordbruksverket og Akademiet for skogbruk og landbruk. Kritikken går blant annet på at det trengs mer kunnskap om hvordan de nye miljøanbefalingene passer med nasjonale forhold.
Svenskene påpeker flere områder som de mener vektlegges for lite i de nordiske kostholdsrådene som offentliggjøres i morgen, et viktig område er matsikkerheten.
Vi har skrevet om reaksjonene på kapitlene i NNR23 som var lagt ut på høring som kom i Norge på steigan.no 16. februar i år.
I en høringsuttalelse går ei gruppe forskere ved Nibio kraftig ut mot en av de vitenskapelige artiklene som tar for seg bærekraftsvurderingene. De mener blant annet at det er få kilder, manglende referanser og omfattende bruk av artikler som ikke er fagfellevurdert. Nationen skriver om dette 15. februar.
«Noe av dette materialet mangler ikke bare en vitenskapelig kvalitetssjekk, men innholdet er også høyt omtvistelig», skriver de i uttalelsen.
«Man kan få et inntrykk av «cherry picking» når man leser de ganske fragmenterte diskusjonene», skriver Nibio-forskerne videre. Uttrykket brukes om å plukke ut enkelte fakta som støtter ens egne meninger.
De peker videre at rapporten lider av flere mindre og større feil og misforståelser «som avslører at forfatterne og deres lokale eksperter har en ganske begrenset forståelse av agronomiske spørsmål generelt, og spesielt for de nordiske produksjonssystemene».
En av de to forskerne som trakk seg fra arbeidet før den ble lagt ut på høring var Audun Korseth.
Korsæth reagerte kraftig på konklusjonen i en av artiklene han skulle bidra som fagekspert, forteller han til Nettavisen.
Konklusjonen som ble laget var at man skulle kutte kraftig på kjøtt, meieriprodukter og egg. Det ble bare trukket fram hva som var negativt med slike produksjoner fra et miljøperspektiv, mens ingen av de positive sidene ble tatt med, sa Korsæth til avisen.
Ernæringsforsker: Kostrådene er på kollisjonskurs med kroppen
De nye kostrådene vi får servert 20. juni, dekker over dype, systemiske problemer med maten vi spiser, mener professor i medisin og ernæring. – Hovedandelen av plantebasert mat er ultraprosessert.
Den svenske regjeringen går nå ut i ei pressemelding og sier at rådene må ta hensyn til ei mulig krise, etter at Sverige gikk med i EU har sjølforsyninga i Sverige blitt redusert fra rundt 80 til 50%.
Vil ta hensyn til eventuelle kriser
– Ikke minst er dette viktig når man setter kampen om matproduksjon og konsumet av mat i relasjon til den pågående krigen i Ukraina og hvordan det påvirker det internasjonale leveransesystemet. Vi har et ansvar for å sørge for at vår befolkning har tilgang til en næringsrik kost i så vel fredstid som krisetid, sier landsbygdsministeren Peter Kullgren, ifølge pressemeldingen.
Kullgren skriver også i et debattinnlegg i Aftonbladet:
Sverige må øke kjøttproduksjonen – ikke redusere den
Derfor sier regjeringen nei til deler av de nye nordiske kostholdsanbefalingene.
De nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR23) inneholder en prisverdig tilnærming for å prøve å inkludere miljø- og klimaaspekter i sin analyse av hvilket kosthold som bør anbefales til publikum.
Men etter å ha tatt henvisningen og henvisningsinstansenes svar til etterretning, tvinges man til å konstatere at tilnærmingen ikke når målene.
Viktige miljøperspektiver mangler, det globale utgangspunktet mangler ofte relevans og spørsmålet om hvordan vi kan klare å sikre nok mat i krise og krig er ikke tatt opp.
Ikke minst den unyanserte kritikken av fremfor alt storfekjøtt som kommer frem i rapporten er noe mange med rette har kritisert.
Regjeringen har derfor bestemt at den svenske implementeringen av NNR23 i våre nasjonale kostråd kun skal baseres på de ernæringsmessige og fysiologiske delene av studien og at rådene ellers skal bidra til å styrke livsgrunnlaget vårt, ta hensyn til fordelene med animalsk produksjon og ta utgangspunkt i det vi i Sverige har gode naturforhold for å produsere.
Han skriver også videre i debattinnlegget:
Fra vårt nasjonale perspektiv vil Sverige heller måtte gå mot å øke sin dyreproduksjon – ikke minst for å kunne kreve og gjenopprette beitemark. Men også sikre tilgang på nok næringsrik mat ved krise.
Melk- og storfekjøttproduksjon er også nettopp slike produksjonsformer som vi har gode naturforhold for i Sverige – og da er det rimelig at dette også setter sitt preg på kostholdet vårt.
Det er den lokale konteksten som skaper et mangfold av matkulturer. Disse perspektivene må derfor inkluderes i de svenske kostrådene.
Livsmedelsverket har derfor fått i oppdrag å oppdatere de svenske kostrådene slik at de tar hensyn til nasjonale forutsetningene. De skal også vurdere særskilt hvordan kostrådene, utover å styrke folkehelsen, kan bidra til beredskap i krisesituasjoner, hva som er fordelene med dyreproduksjon samt hva slags matprodukter de har gode naturgitte forutsetninger for å produsere i Sverige.
Les også: De nye kostrådene – tvilsom metodikk og feil konklusjon
Nationen har spurt om Norges landbruks- og matminister Sandra Borch vil lette på sløret om vi skal følge söta brors retning i saken – og åpne for mulig økt kjøttproduksjon. Hun svarer den 19.6 dette til Nationen:
– Den svenske landsbygdsministeren sier at det er aktuelt å øke kjøttproduksjonen, når det gjelder de nordiske kostholdsrådene, kan det være aktuelt for deg å gjøre det samme?
– Jeg er opptatt av at kostholdsrådene ikke skal bli en debatt om for eller imot rødt kjøtt. Jeg er opptatt av at den maten vi spiser i Norge, mest mulig av den skal være produsert i Norge, hvis ikke så må du importere det, sier landbruksministeren.
Borch kan imidlertid si at hun ser fram til å diskutere med sin svenske kollega, som varsler offensive kjøttgrep.
– Jeg skal ha møte med den svenske landsbygdsministeren i morgen på Island, så det blir veldig spennende. Så får vi jo som sagt overrakt anbefalingene på Island for kostholdsråd i morgen, men regjeringen skal jo ta egne vurderinger ut ifra det vi får levert i morgen, fortsetter Borch.
I tillegg til Sandra Borch representerer også fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet Norge på Island når kostholdsrådene offentliggjøres i morgen.
