oss 100 kroner!
Regjeringas distriktsmelding: Folketallet i distriktskommuner skal øke. Mon det!
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) la tirsdag 20.6 fram stortingsmeldingen om distriktspolitikk. Folketallet i distriktet skal øke, det er regjeringens målsetting i distriktsmeldingen som ble lagt fram.
– Målet er at folketallet skal øke i distriktskommunene. Alle lokalsamfunn skal kunne utvikle seg og skape verdier, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Han presenterte stortingsmeldingen på Sølvane gard i Gloppen kommune i Vestland på tirsdag.
Tidligere har målet vært å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, nå går regjeringa ut med en offensiv distriktspolitikk, i hvert fall på papiret.
Regjeringen ønsker en tydeligere differensiering i arealpolitikken og går inn for at kommunene skal få bestemme mer selv. Regionale og lokale behov skal vektlegges mer.
Vi ser hvordan det går:
Det er tydelig at lokale politikere nedprioriterer jordvern dersom det dukker opp andre muligheter.
https://www.nrk.no/nyheter/kommunestyret-i-vestby-sier-ja-til-ikea-varehus-pa-kornaker-1.16452899
Vi veit også at når det kommer til bygging av vindkraftverk blir kommunene ofte overkjørt av sterke aktører, vi har skrevet om de grønne lovbruddene her: https://steigan.no/2022/08/gronne-lovbrudd/
I meldinga går de inn for at distriktskommuner kan søke om bygdevekstavtaler med staten.
– Vi kommer til å følge opp bygdevekstavtalene med mer statlige midler, også til å gjennomføre konkrete prosjekter, sier Gjelsvik
Høyhastighetsbredbånd
Regjeringen har satt seg som mål å sikre at alle har tilgang til høyhastighetsbredbånd i løpet av 2025. Fylker med mange distriktskommuner skal prioriteres i køen.
Det er sjølsagt litt kleint å bo en plass uten skoler, butikker, banker, telefon og postombæring men om bredbånd vil løse fraflyttinga er et annet spørsmål.
Her er det fine ord og papirplaner men blir det mer folk av bredbåndutbygging, vi hadde et tele- og postsystem som knytta landet sammen, men det er jo nå rasert. Men det var jo ikke det som i utgangspunktet var grunnen til at folk bodde i distriktene, det spørs om det blir mer lys i husa av det?
Regjeringa blei enige med SV i budsjettforliket om å øke lånerammen til Husbanken med 3 milliarder kroner.
– Vi vil vurdere om en større del av lånene fra Husbanken skal gå til boligbygging i distriktskommuner, særlig i de minst sentrale kommunene, sier Gjelsvik
Når verdien på hus ute i distriktene ligger langt under byggekostnadene og lånemulighetene er det klart at det ikke bygges særlig nye bolighus, men tør folk bygge når framtidsutsiktene er utrygge.
I et kapittel med overskrift Ein aktiv næringspolitikk for heile landet er sjølsagt med og her ser vi at kraftutbygging ligger som en forutsetning for utviklinga. Skal vi få dette til må distriktene sjølsagt legge til rette for det «grønne skiftet» og si ja til vindkraft, solceller og batterifabrikker.
Jeg er sjølsagt spesielt interessert i hva som skrives om landbruket spesielt og jeg finner et kapittel om det også i denne meldinga. (s 81)
5.9.4 Matsikkerheit og berekraftig landbruk
Landbruket – både jordbruk og skogbruk – er viktige distriktsnæringar. Dei 140 000 landbrukseigedomane med bustadhus utgjer også eit viktig grunnlag for sysselsetjing og busetnad og for utvikling og produksjon av ei rekkje varer og tenester. Mykje av det biologiske mangfaldet i Noreg er avhengig av aktiv bruk, mellom anna av beiteområde og slåttemark. Her spelar landbruket ei viktig rolle. Hurdalsplattforma slår fast at samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre innbyggjarane nok og trygg mat produsert på norske naturressursar.
Då må maten produserast på ein effektiv og berekraftig måte. Regjeringa vil arbeide for auka sjølvforsyning og reduserte klimagassutslepp frå landbruket. Ein variert bruksstruktur som er tilpassa ulike naturressursar og geografi, gjev gode høve til å produsere mat på ein berekraftig og klimavenleg måte. Det er òg viktig for å sikre god dyrevelferd, auka matsikkerheit og styrkt beredskap.
For å leggje til rette for landbruk over heile landet, for auka verdiskaping og redusert klimaavtrykk, må lønsemda i bruken av jordbruksareala aukast. Dette skal skje gjennom eit sterkt importvern, gjennom årlege jordbruks- og reindriftsforhandlingar og ved å ta vare på landbrukssamvirka som marknadsregulatorar.
Ja, her gjentas lovnadene regjeringa kom med i Hurdalsplattformen; lønnsomhet og økt sjølforsyning. Jeg vil bare minne om at dette ikke skjer gjennom Stortingsmeldinger som påpeker at Dette skal skje gjennom eit sterkt importvern, gjennom årlege jordbruks- og reindriftsforhandlingar. Det må faktisk gjøres noe med i jordbruksforhandlingene og da må man lytte til næringa, og ikke gjøre slik de gjorde i år, sette et av faglaga på gangen.
Folk skal kunne leve eit godt liv uansett kor i Noreg dei bur. Då må dei ha ein jobb å gå til, ein bustad og gode tenester nær der dei bur. For å få til det, skal vi som styrer landet, ta omsyn til distrikta i all politikk vi lagar, skriver Gjelsvik i pressemeldinga fra Regjeringa.
I meldinga ellers skrives det:
Staten skal vere til stades over heile landet
Kommunal- og distriktsministeren peikar på samspelet mellom offentleg og privat sektor som viktig for å skape ein brei arbeidsmarknad.
– Staten skal vere til stades med arbeidsplassar og tenester over heile Noreg. Ingen skal få beskjed av storsamfunnet om at ein skal hengje kroken på døra og sløkke lysa. Vi skal gje lokalsamfunna våre utvikling. Difor skal regjeringa sikre tenester nær folk, fleire arbeidsplassar, god digital og fysisk infrastruktur og eit variert kulturtilbod. For å gje folk gode tenester skal dei tilsette få auka tillit og meir tid til dei som mottek tenestene.
Ambisjonen til regjeringen er å få til bedre nærtjenester over hele landet. Både for juridisk rådgivning, digital veiledning og muligheten å få ordna med for eksempel førerkort eller pass, sier Lene Vågslid (Ap), leder for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
Regjeringa skriver videre at de «huker av» på flere av målene i Hurdalsplattformen med distriktsmeldinga.
De varsler at de vil opprette en pilot med nærtjenestesenter, som skal inneholde blant annet:
Pass utstedt i lokale passbokser
Rettshjelpsveiledning
Politikontakt som kan nås på faste tider
Utstedelse av førerkort
I meldingen viser de også til spesielle tiltak for Nord-Norge, her nevnes det ei aktivitetspakke som de kom med den 7.juni sammen med revidert budsjett som gjelder Øst-Finnmark.
Bakteppet bak denne pakken er Ukrainakrigen, og noe som blant andre Statsministeren påpekte var viktig av sikkerhetspolitiske grunner.
Det er viktig for heile Noreg at det bur folk nord i landet. Regjeringa gjere difor ein ekstra innsats for Nord-Noreg.
– Busetjing og aktivitet i nord er ein sentral del av beredskapen vår. Vi har difor styrka tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms, mellom anna med gratis barnehage og auka nedskriving av studielån frå hausten av. I statsbudsjetta framover vil vi vurdere ytterlegare endringar i sletting av studielån og Finnmarksfrådraget.
Kommunal- og distriktsministeren viser og til pakka på 105 millionar kroner som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vedtatt for aktivitet i Aust-Finnmark.
– Vi har lytta til dei som bur i Aust-Finnmark, og har difor utforma ei heilskapleg aktivitetspakke i revidert nasjonalbudsjett. Midla skal leggje til rette for arbeidsplassar og eit godt tenestetilbod for folk.
Meldinga framhevar også potensialet for industrivikling og Forsvaret sin betydning i nord.
– Vi skal vidareutvikle ambisjonane om ei forsvarsindustriklynge i nord. Mogelegheitene for å etablere eit statleg kontaktpunkt for store industriprosjekt i Nord-Noreg er og ein ting vi kjem til å jobbe med, seier kommunal- og distriktsminister Gjelsvik.
https://www.nationen.no/setter-seg-harete-mal-skal-snu-folketallet-i-distrikts-norge/s/5-148-378218
Det skal bli interessant om denne stortingsmeldinga, Eit godt liv i hele Noreg – distriktspolitikk for framtida, fører til noe som monner, noe som gjør at ikke fraflyttinga i distriktene og avvikling av gårdsbruk bare fortsetter i samme tempo som nå.
Vi får følge med og kreve handling i tråd med de flotte orda.
