Den ukrainske motoffensiven på Zaporozhye-fronten var en absolutt katastrofe de første par dagene. Og mye tyder på at den ukrainske hæren vil forsøke å gjenta det som ikke fungerte, bare med tre ganger så mange soldater og pansrede kjøretøyer.
Kommentatoren Simplicimus, som har mange lesere både i Russland og Ukraina, har skrevet en lengre artikkel om denne mislykte offensiven, og for dem som ønsker en mer detaljert analyse av det som skjedde og hvorfor det skjedde, kan lese den her:
Anatomy of a NATO-Planned, Trained, and Armed Disaster
Her vil vi nøye oss med noen korte sitater fra artikkelen:
Da røyken lettet over slagmarka, ble vi vitne til en katastrofe av enestående proporsjoner. NATOs mest avanserte stridsvogner og rustninger ble stående som rykende ruiner:
Den mest sjokkerende utviklingen var nærbildene som avslørte at dette ikke bare var noen NATO-stridsvogner og IFV-er, men faktisk var noen av de mest avanserte oppgraderte variantene. Mange av Leopardene som ble ødelagt var ikke de eldre 2A4-ene, men faktisk de mye nyere 2A6-ene, som er noen av de mest avanserte stridsvognene i verden.
Tapene i noen tilfeller er svimlende for et enkelt angrep: Den ukrainske Telegram-kanalen «Rezident» rapporterer at AFU i løpet av de tre foregående dagene har mistet over 150 enheter med tungt utstyr, inkludert 12 tyske Leopard MBT-er og 15 amerikanske M2 Bradley IFV-er.
Hvis tallet ovenfor er sant, vil det bokstavelig talt representere nesten 50 % av alle leverte Leoparder som allerede er borte og over 15 % av Bradleys også – på bare en to timers kamp.
Faktisk sier den samme ukrainske kanalen at Leopardene ikke en gang fikk avfyrt et skudd:
⚡️⚡️⚡️Den ukrainske TG-kanalen «Resident» skriver: Vår kilde i OP sa at Ukrainas væpnede styrker har forsøkt å storme den russiske første forsvarslinjen for den tredje dagen på rad, men det ble ikke noe resultat. Utstyret vårt har ikke engang tid til å gå inn i slaget når det er dekket med artilleri, noe som fører til store tap og en retur til deres posisjoner. På tre dager har vi mistet mer enn ti Leopard-stridsvogner, som ikke en gang har skutt mot fienden⚡️⚡️⚡️
Det ser også ut til å være bilde- og videobekreftelse på at russiske tropper faktisk har sikret ødeleggelsesområdet, noe som betyr at disse Bradleys/Leopardene sannsynligvis er erobret eller har blitt sikret av russiske styrker.
Simplicimus viser at også de avansert amerikanske minerydderne, som i prinsippet skulle gjøre det mulig for de ukrainske stridsvognene å rykke fram uten å frykte de russiske minefeltene, er blitt ødelagt. De kom på rekke og rad etter minerydderne, som perler på ei snor, og møtte sin skjebne for et vel forberedt russisk artilleri.
«Så, det største spørsmålet jeg ser blir stilt på sosiale medier, spesielt fra fortvilte og ødelagte ukrainske tilhengere, er hvordan det er mulig at en elite og NATO-trent ukrainsk brigade kan ha så «dårlig» taktikk som å «samle seg» og ikke spre seg, og følger hverandre på rekke og rad og lett å ødelegge.»
Han forklarer dette i detalj og viser til at det er bare sporet etter minerydderen som er «trygt», derfor kjører de etterfølgende stridsvognene på rekke og rad. Når stridsvognen foran dem blir ødelagt, prøver de å kjøre rundt den og haver ute i minefeltet, eller det oppstår en «trafikkork» der de opphopede stridsvognene blir et lett mål for missiler som får koordinater fra dronene som henger over slagmarka.
Ukrainas tid renner ut
Dette er forklaringer på det taktiske nivået av hvorfor offensiven går så katastrofalt dårlig.
Men det finnes også en forklaring på et mer strategisk nivå. Ukraina har hastverk. Deres tid renner ut. Washington og NATO krever resultater. Det er slik sett logisk for de ukrainske styrkene å prøve å nå fram til Azovhavet langs den korteste ruta. Problemet er bare at det betyr at de må krysse minst tre vel forberedte og tungt utstyrte russiske forsvarslinjer, og det må de gjøre med fullstendig underlegenhet i lufta, i mengde ammunisjon og logistikk.
Faktum er: Ukrainas tid er i ferd med å renne ut. Dette er objektivt faktum som til og med Vesten nå innrømmer. Det betyr at Ukraina ikke har tid til å gå inn i andre «enklere retninger» der det kan oppnås noen gevinster, men disse gevinstene vil utgjøre noen irrelevante bosetninger midt i Donbass, eller noe som ikke har noen strategisk verdi som å innta en russisk landsby i Belgorod-regionen.
Grunnen til at Ukro-tilhengere mener at Ukraina har alternativer, er fordi deres mangelfulle analyse er basert på helt feil data, som jeg har sagt. Og hva er disse dataene? Primært tall for katastrofen – i det minste for å bruke ett eksempel. Ukro-tilhengere tror faktisk at Ukraina har 17.000 falne mens Russland har 300.000. Hvis du er overbevist om dette, ville det være lett å forestille seg hvorfor du tror at Ukraina har mange alternativer og kan følge sine luner når det gjelder å angripe tilfeldige retninger.
Dessverre er sannheten den motsatte. Russland har en brøkdel av Ukrainas ofre og det er AFU som har hundretusenvis av døde og sårede, og de går tom for trente og villige menn så vel som brukbart utstyr, mens Russlands industrier bare så vidt begynner å få fart på seg.
Dette har alt å si fordi Ukraina nesten ikke har tid igjen til å gjøre det store nummeret. De har ingen alternativer bortsett fra å vinne en siste stor prangende triumf som de kan hylle som en seier som skal selges til et raskt surnende vestlig publikum, hvis støtte sakte tørker opp, og som gjør seg klar til å kaste inn håndkleet.
Så langt Simplicimus. Vi har ikke forutsetninger til å vurdere enkelthetene i analysen hans, men den virker veldokumentert nok til at vi kan formidle den videre til leserne.
En annen analytiker som det kan være vel verdt å få med seg er Big Serge. Les gjerne også Moon of Alabama. Man må lese annet enn hovedstrømsmediene, og som alltid må man dessuten tenke sjøl.
Følg også Brian Berletic på The New Atlas:
Først og fremst har vi grunn til å anta, også på grunnlag av andre kilder, at situasjonen faktisk er så elendig for de ukrainske styrkene som det Simplicimus beskriver. Det er også grunn til å gå ut fra at Kiev har knapp tid.
Vi har advart mot denne krigen siden den begynte så smått i 2014, men dessverre har vi talt for døve ører, i hvert fall når det gjelder norsk venstreside. Der tror fortsatt flertallet på eventyrene som kommer fra propagandaministeriet i Kiev og fra neocons i USA.
Det at de fortsetter å levere våpen og hisse til mer krig betyr bare at enda flere ukrainere vil bli drept og at verden kommer stadig nærmere en kjernefysisk krig.