Den ukrainske offensiven blir foreløpig hakket i stykker av russisk artilleri

Vestlige medier og vestlige politikere har i månedsvis heiet fram det ukrainske militæret til å slå tilbake mot russerne og i det minste erobre tilbake noe av det territoriet Russland har erobret etter sin invasjon 24. februar 2022. Det er knyttet store forventninger til denne offensiven.

Den amerikanske nettavisa Politico,som er noe nær et husorgan for Demokratene, skriver at til og med Joe Bidens renommé og posisjon er avhengig av at denne offensiven lykkes:

Høytstående amerikanske tjenestemenn er overbevist om at fremtidig støtte til Ukraina-krigen – og president Joe Bidens globale rykte – avhenger av suksessen til Ukrainas motoffensiv.

Amerikanske tjenestemenn vet ikke om lovgivere vil gi grønt lys for mer finansiering til Ukraina når den nåværende pakken går ut. Eventuelle innledende feiltrinn i motoffensiven, frykter administrasjonstjenestemenn, kan gi republikanerne i huset mulighet til å redusere innsatsen fra sine kolleger i Senatet for å øke forsvarsutgiftene.

Så langt er offensiven dårlig nytt for Biden og Zelensky

Videoen av vestlige tanks og panservogner som blir knust av russisk artilleri går nå verden rundt, sjøl i main stream media. Det er mildt sagt dårlig PR for vestlig våpenindustri og for NATO. Vi ser en Leopard 2-tank gå opp i flammer sammen med en del Bradley pansrede personellkjøretøyer. Det ser ut som om russiske droner finner deres nøyaktige posisjon og at russisk artilleri plukker dem ned som lekeender på tivoli. Det er nærmest makabert.

De ser ut til å ha kjørt rett inn i dette uten luftstøtte, uten forsøk på å skjule seg med røykgranater eller noe annet og uten å kunne hindre russiske droner i å operere fritt.

Mikael Valtersson: Analyse av den ukrainske motoffensiven ved Zaporizhia 9. juni

Den svenske militæreksperten Mikael Valtersson har analysert den aktuelle situasjonen ved fronten. Vi skal ikke ha sagt om vi deler hans vurderinger i detalj, men som en overordnet analyse av offensiven har den mye for seg. Valtersson kommenterer nærmest i sann tid, så kommentaren er preget av et visst telegramspråk:

Hard kamp fortsetter langs Zaporizhia-fronten, men uten ukrainsk gjennombrudd. Noen ganger oppnår UkrAF små gevinster og så tar RuAF tilbake de tapte territoriene. Men all kamp foregår fortsatt i gråsonen foran de russiske hovedforsvarslinjene.

Jeg vil ikke gå inn på detaljer om angrep og motangrep, men hovedområdene for kamphandlinger har vært sentrert rundt Lobkove i vest, og mot Robotino i sør, i Orikhiv. Lobkove ble tatt en kort stund av ukrainske styrker, men senere trakk de seg tilbake på grunn av intense russiske bombardementer.

I Robotino trakk russiske styrker seg tilbake til den andre linjen med fremre stillinger nærmere bosetningen, deretter tok russiske styrker tilbake de tapte stillingene og for tiden har ukrainske styrker tatt dem en gang til, og nå prøver russiske styrker å ta tilbake den første linjen en gang til. Men fortsatt har ikke ukrainerne nådd oppgjøret Robotino og de kjemper en oppoverbakkekamp i åpent terreng gjennom russiske minefelt og må kanskje trekke seg tilbake til sine opprinnelige posisjoner en gang til.

De ukrainske styrkene ser ikke ut til å drive minesveiping i forkant av angrepet. De gjør det med et par minerydningskjøretøyer når de angriper og bak dem rykker det ukrainske panseret frem i en kolonne som er et lett mål for russisk artilleri. På en måte ligner den på det de russiske styrkene gjorde i begynnelsen av krigen. Kolonner som tok katastrofale tap for ukrainsk artilleri, en historie som nå gjentas av ukrainerne.

I forkant av en offensiv må den angripende siden sikre luft- og artillerioverlegenhet, slik at de kan skjerme sine minerydningsoperasjoner og troppekonsentrasjoner. Og samtidig ødelegge forsvarernes kommandostrukturer og logistiske knutepunkter. Til slutt når de angriper deres luft- og artillerioverlegenhet kan de brukes til å skade og bremse fiendens reserver for å sikre gjennombrudd. Dette blir enda viktigere hvis fienden har store reserver og et forsvar i dybden.

På Zaporizhia-fronten er situasjonen motsatt, så ukrainske styrker har ikke mange valg for hvordan de skal handle. En metode er å oppnå strategisk overraskelse som i Kharkiv-offensiven i fjor høst. Det alternativet finnes ikke på Zaporizhia-fronten. Generelt vil jeg si at et angrep mot en fiende som har alle fordelene RuAF har på Zaporizhia-fronten er suicidal. (Vår uth., red.)

Den eneste måten ukrainske (og vestlige) befal til og med kunne ha tenkt på at en slik offensiv kunne lykkes var hvis vestlige våpen var mye bedre enn russiske våpen, vestlige trente soldater mye overlegne russiske soldater og den russiske moralen var på bunnen. Hvis alle disse faktorene var sanne, kunne UkrAF ha hatt en sjanse til å lykkes, men ingenting ser ut til å bekrefte disse antakelsene.

Mange på ukrainsk og vestlig side hadde forventet hard innledende motstand fra RuAF, men etter 2-3 dagers kamp og fremskritt på rundt 6-8 km, forventet de en økende kollaps av russisk moral og de virkelige gjennombruddene ville komme. Ingenting av dette ser ut til å være annet enn ønsketenkning, siden kampene fortsatt er i gråsonen og russisk motstand er uavbrutt. Samtidig tar ukrainske styrker store tap både i antall soldater og ødelagte kjøretøy.

Offensiven er ikke over ennå, og den viktigste ukrainske angrepsneven gjenstår med trolig over 600 stridsvogner og like mange IFV-er rundt Orikhiv. Men fremtiden for den ukrainske offensiven ser mørk ut hvis deres fortroppblir ødelagt før de når de russiske hovedforsvarslinjene. Sannsynligheten er stor for at Ukraina må bruke opp hovedstyrken sin for å komme seg gjennom et par av de russiske forsvarslinjene og da vil de gå tom for styrker for å utnytte eventuelle suksesser og bli tvunget til å trekke seg.

For å oppsummere er det mest sannsynlige utfallet av den ukrainske offensiven mindre territorielle gevinster til en forferdelig pris.

Som jeg har sagt før, ser det ut til å være Kursk 2.0 (Kursk var en avgjørende panserslaget mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen der førstnevnte led et skjebnesvangert nederlag, o.a.)

Enorme tap

Moon of Alabama slutter seg til Valterssons analyse og legger til denne tabellen over ukrainske tap. Han sier riktignok at den antakelig er overdrevet, «men at sjøl om man reduserer den til en tredel, er det veldig store tap»:

YouTube-kommentatoren HistoryLegends kaller motoffensiven for en katastrofe. Igjen kan vi ikke gå god for detaljene i kommentaren, men det later til at hovedpoengene treffer blink:

Vi legger også ved kommentaren fra den langt mindre polemiske Military Summary: