oss 100 kroner!
1. juni startet 30 dagers feiring av et maktapparat vi aldri har sett maken til, som ekskluderer kjettere i inkluderingen- og godhetens navn som en nåtidens inkvisisjon.
Som ved så mye annet har grasrota i Pride, FRI og woke-bevegelsen gode intensjoner. Som så ofte står noen med makt ved roret, og resultatet er en grandios og autoritær industri.
Noen ganger blir organisasjoner skapt kunstig helt fra start og har fått navnet astroturfing etter et merkenavn på kunstgras i meningen falskt grasrot. American Pain Society måtte stenge ned etter dommen i Oklahoma over Johnson & Johnson der de i tillegg til å ha løyet om vanedannende smertestillende hadde skapt “grasrotbevegelsen” med “ofre” for underbehandling av smerte.
Den medisinske industrien er mestre i å skyve ofre foran seg for å oppnå det deres lobbyapparat har som mål. I dette tilfelle å selge opiater i USA med massedød til følge.
På bildet under ser vi en vakker ung jente som har fått hjelp til å skjære av seg brystene fordi hun er ikke-binær.
Thanks for reading Kjetil’s Substack! Subscribe for free to receive new posts and support my work.Subscribe
Det er mye vi ikke vet om den kolossale økningen av unge med kjønnsingkongruens og som føler de ikke hører til i sin kropp; at man egentlig er et annet kjønn enn sitt biologiske.
Har man en økning, må noen miljøfaktorer ha forårsaket det. Hvis ikke hadde vi ikke sett økning. Det kan være biokjemiske årsaker som har endret seg i miljøet. Det kan være psykososiale årsaker som for eks. at barn blir eksponert for å skulle ta stilling til sitt “egentlige” kjønn i tidlig alder. Det kan være en kombinasjon.
75% av de som utredes for kjønnsingkongruens har moderat til alvorlig psykisk lidelse ved siden av sin kjønnsinkongruens.
Det kan tenkes at underliggende miljøfaktorer kan være årsak til både psykisk lidelse, selvskading, autisme og kjønnsinkongruens.
For å redusere lidelse må vi snu alle steiner, men har vi i det hele tatt klima for diskusjon i samfunnsdebatten? Og kan vi da redusere lidelse?
Nei, mener jeg.
Først har man introdusert den merkverdige ideen at for å akseptere og inkludere de som har kjønnsinkongruens er man nødt til å godta at det er helt normalt. Det er jo ikke det. Det normale er å ikke ha det. Men det er dette man skal mene ifølge et mektig lobbyapparat, medieapparat og store deler av akademia.
Sier man imot blir man kansellert og kan miste jobben.
Når man har etablert at det er normalt, sitter man i saksa. Det blir som hvis man gir fingeren, tar man hele hånden.
Dette maktapparatet vil spørre hvorfor man skal søke etter miljøfaktorer som fører til økningen i noe som jo er vanlig? Det blir som å sykeliggjøre noe som er normalt vil mange si, og dermed er man sjakk matt hvis man ønsker å hjelpe basert på objektiv kunnskap.
Mange mistenker at miljøfaktorer man møter i et miljø der man ikke vet om man har en søster, en bror, om far egentlig er mor osv. gir eksistensiell usikkerhet og følelsen av meningsløshet som følge av nihilismen og relativismen, og kan gi angst og depresjon.
Ønsker man å beskytte barn fra å bli seksualisert i prepubertal alder ved at skolen eller Redd barna skal ta dem med i prideparade, er man igjen sjakk matt… det er jo helt normalt.
Hvor mektig er denne industrien?
Det er nå mange blir forvirret. En undertrykt minoritet er vel ikke mektig?
Vi snakker om stakeholder kapitalisme. Dette og godt forklart i DailyMail for noen dager siden.
Calvin Clein og Bud Light ønsker ikke selv å miste en stor kundemasse og nesten gå konkurs. Det er ikke frivillig dette her. Det er ikke eget ønske å ha reklamer av sorten vi ser på bildene under. De er tvunget for å få tilstrekkelig ESG-poeng.
BlackRock, State Street og Vanguard er verdens tre største og mest innflytelsesrike firma og er kjente som “de tre store” på Wall Street. Til sammen er de største aksjonær i 90% av S&P 500.
Disse tre er ikke bare ute etter å tjene penger, men er lokomotivet i å innføre Stakeholder kapitalismen som innebærer at bedriftene skal være ansvarlige for sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling.
“De tre store” har fått 188 amerikanse CEOer til å undertegne “ESG-target” (Environmental, Social and Governance).
I praksis vil firma som ikke danser etter pipen, og har for lav woke-score bli kansellert av finansinstitusjoner og andre firma. Man mister næringsgrunnlaget hvis man ikke er woke.
I mindre skala ser vi at Eirik Furuseth ble forsøkt kansellert da TV2s Fredrik Græsvik ringte til hans arbeidsgiver og forsøkte å frata ham levebrødet fordi han ikke var tilstrekkelig woke.
Det er den samme kanselleringskulturen vi ser på alle samfunnsnivå. Enten er du enig i at menn skal få innta kvinneidrett eller så har du diagnosen transfobi og skal knuses.
Av dette kan vi lære at woke-kulturen, FRI- og Pride-industrien kommer ovenfra og er ikke grasrot. Vi lærer at den er ekstremt autoritær og involverer verdensbankene samt store og små firma sin tilgang til nødvendig kapital, eller behovet for å ikke bli kansellert av samarbeidspartnere.
De som har lest seg opp på fascismen vet at kjerneelementet var korporatismen; at markedet “giftet seg” med og overtok mediene, akademia, og de folkevalgte.
Mark Twain sa at historien gjentar seg ikke, men det rimer.
For mange er det ikke så lett å gjenkjenne at stakeholder kapitalismen er dagens korporatisme, og at minoritetene og alle identitetene man framholder å ville beskytte i dag er “nyttige sårbare” som ingen kan motsi.
Det som burde være lettere å forstå er at disse bevegelsene er autoritære og totalitære.
Kvinnen med caps og solbriller på bildet under er filosofen Kathleen Stock. Bildet viser Stock på vei til Oxford Union for å delta i en debatt. Oxford Union anser seg selv som «det mest prestisjefylte debattsamfunnet i verden». Mennene som flankerer Stock på bildet er livvakter. Men hvorfor trenger en middealdrende, «soft spoken», lesbisk filosof livvakter for å snakke på Oxford?
Svaret er at hun kan bli angrepet av woke-mobben på universitetet på grunn av sine meninger.
Dette betyr med andre ord at kvinner må ha livvakt for å snakke om kvinners rettigheter på prestisjetunge universitet, og at angrepet indirekte kommer fra verdensbanker og storkapitalen.
Høres ikke dette ganske fascistisk ut?
Fascistisk propaganda kjennetegnes bl.a. av å anklage den andre for det man selv er skyldig i.
Da Redd Barna skulle arrangere Pride for barn i Bergen avlyste de angivelig arrangementet fordi de ble “tvunget til taushet” av “hatere”. Dette fikk stort oppslag i VG i dag, mens politiet sier i samme artikkel at det var ingen grunn til å avlyse.
Det er ingen selvfølge at vi alle er enige i at barn skal innlemmes i en kultur som seksualiserer barn tidlig i livet, og man må forvente en del kommentarer. Noen kloke, og noen mindre kloke. Å gå ut og samlet kalle det hat er barnslig syns jeg. Og det syns visst heldigvis politiet også.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen syns det er «for jævlig» ifølge VG… Og her har vi altså nivået i emokratiet i det som kunne vært voksne med innestemme. Hun glemte visst en stund at politiet hadde sagt det var unødvendig å avlyse.
(*) emokrati – tilstand (i politikken, i samfunnslivet) hvor følelsene, emosjonene styrer.)
Tenk om vi skulle feiret 17 mai i 30 dager?
Om vi skulle feire 17 mai, eller det norske flagg 30 ganger mer enn vi gjør i dag, ville jeg syns det var overdrevet. De må ha mye makt som kan bestemme at det norske flagget sin feiring skal 30-dobles hadde jeg kanskje tenkt.
Pride-feiringen har så mye makt bl.a. fordi hvis du hadde sagt 15, 2 eller 1 dag, ville du vært både homofob, og transfob. Du hadde fått en diagnose, og du kunne blitt kansellert slik de største firmaene i verden blir.
Jeg nekter å juble for at vi i dag starter en 30-dagers sammenhengende feiring av stakeholder kapitalismen og dens uvitende soldater som blir misbrukt i verdensbankenes forferdelige prosjekt.
Startskuddet 1 juni er en sorgens dag, og jeg oppfordrer alle flotte homofile, lesbiske og transseksuelle til å boykotte den.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kjetil Tveit.
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
