oss 100 kroner!
Rundt 150.000 husstander sier de er «ille ute» økonomisk og andelen som har betalingsproblemer har økt fra 12 til 16 prosent siden i høst.
SIFO la fram en ny undersøkelse for Barne- og Familiedepartementet den 5. juni, den viser svært dystre tall.
Drøyt 150.000 husstander sier de er «ille ute», ifølge rapporten. Tre firedeler av dem misligholder regninger, og ni av ti i denne gruppen sier pengeproblemer går ut over den psykiske helsen.
Dyrtid III – Husholdenes økonomiske trygghet i mars 2023
SIFO-forsker Christian Poppe sier i et intervju med NRK:
Det har blitt litt verre for mange. Det har blitt tyngre for de som har minst å rutte med. Vi ser en bredere og dypere krise.
Her er noen utsnitt fra denne rapportens sammendrag:
Siden dyrtiden begynte, har det vært en markant nedgang i det økonomiske trygghetsnivået blant norske hushold. I juni 2021 var to tredjedeler (65 prosent) økonomisk sikre. Dette falt til halvparten (49 prosent) i juni/august 2022 og har holdt seg på dette nivået siden da.
I samme periode har andelen hushold med økonomiske utfordringer steget betydelig fra sju prosent i juni 2021 til 16 prosent i juni/august 2022 og 18 prosent i mars 2023.
—
Tiltak for å håndtere økte levekostnader, som å redusere innetemperaturen, dusje mindre og bruke strømkrevende utstyr når strømprisene er lavest, er utbredt og har holdt seg siden juni/august 2022. Og mange hushold har endret handlevanene for å finne billigere matvarer. Men utover dette har stadig flere måttet gjøre mer inngripende sparetiltak. For eksempel har andelen hushold som bare varmer opp deler av boligen for å ha råd til strøm økt fra 17 til 21 prosent.
Videre har redusert bruk av strøm til oppvarming og andre formål økt kraftig fra seks til 25 prosent. Dessuten ser vi en voksende andel som har kuttet i annet forbruk for å ha råd til mat, fra 11 prosent i juni/august i fjor til 28 prosent i mars i år.
Og dobbelt så mange husholdninger har vært på matstasjon siste seks måneder — opp fra to til fire prosent. I tillegg til utfordringer med å dekke mat- og strømkostnader blir husholdenes økonomi i økende grad utfordret på et tredje område: bokostnader. For boligeiere med boliglån er stigende boliglånsrenter det siste halvåret blitt en betydelig utgiftspost, mens høyere husleier er blitt en alvorlig belastning for leietakerne. Rundt en fjerdedel av alle hushold sier at økte bokostnader nå utgjør det største innhugget i økonomien. Å redusere forbruket av strøm, mat og andre varer og tjenester for å dekke kostnadene ved å bo er fremtredende måter å stramme inn på — og det i økende grad sammenlignet med juni/august 2022.
Sammenhengen mellom innstramningstiltak og lav grad av økonomisk trygghet er tydelig, noe som indikerer at dyrtiden uforholdsmessig rammer de som har minst å gå på. For eksempel har åtte av ti av de med lavest økonomisk trygghet kuttet strømforbruket for å ha råd til mat, og 17 prosent har vært på matstasjon.
Under dyrtiden har det vært en forverring på nesten alle indikatorene i trygghetsbarometeret. Den mest bemerkelsesverdige endringen siden juni/august 2022 er økningen fra 12 til 15 prosent i andelen hushold som ligger etter med regninger eller låneforpliktelser. I mars 2023 skylder tre prosent av husholdene penger på tre eller flere typer av krav. Dessuten har andelen som ligger etter økt på nesten alle typer engasjementer, bortsett fra husleie og forbrukslån. I løpet av de siste seks månedene har ett av ti hushold kontaktet minst én kreditor for å finne en måte å håndtere betalingsproblemene på, og litt over fire av ti oppnådde en ny avtale. Men seks av ti fikk det ikke, og denne andelen er langt høyere når kreditor er kommuner, skatteetaten eller den internettleverandør. Henvisning til økonomisk rådgivning er sjelden.
Gitt stigende renter gjennom vinteren har vi sett spesielt på betalingsproblemer knyttet til boliglån. Analysene viser at 3.5 prosent av boligeiere med boliglån/rammelån var på etterskudd med både boliglånet og minst én annen type krav, og at 2.5 prosent av boligkjøperne kan ha alvorlige problemer med å betale renter og avdrag. Et mindretall (15 prosent) av alle eiere med boliglån har kontaktet banken for å reforhandle lånevilkårene, og de fleste av dem har fått til en refinansiering eller alternativ betalingsplan. Uten imøtekommenhet fra boliglånbankenes side ville økningen i andelen hushold med betalingsproblemer sannsynligvis vært større.
–
Andre økonomiske konsekvenser av dyrtiden inkluderer en økning (fra 18 til 21 prosent) i andelen hushold som har brukt sparepenger for å håndtere økte utgifter. Andelen som har tatt opp usikret kreditt har holdt seg uendret, selv om 3 prosent sier at lånevolumet har økt mye det siste halvåret. Siden juni/august 2022 har det vært en økning fra tre til fem prosent i andelen hushold som har kontaktet NAV for å få hjelp til å betale regninger eller kjøpe mat.
Dyrtiden har også hatt sosiale og helsemessige konsekvenser. Ett av fem hushold rapporterer at sosial omgang med andre er blitt mer begrenset. Dette er en økning sammenlignet med juni/august 2022.
Økonomiske problemer har dessuten skapt problemer mellom familiemedlemmer i ett av ti hushold. Barnefamiliene, og da særlig enslige forsørgere, er hardest rammet av dette. Den økonomiske situasjonen går også ut over helsen, og mange flere bekymrer seg over økonomien i mars enn for seks måneder siden. Mens tre av ti er bekymret for økonomien, sier 22 prosent at den økonomiske situasjonen innvirker negativt på den psykiske helsen og 17 prosent mener den går ut over den fysiske helsen. Økte levekostnader har også ført til at et mindretall av husholdningene ikke har oppsøkt lege (12 prosent) eller tannlege (17 prosent). Fem prosent har ikke kjøpt medisinen eller utstyret de trenger.
Et økende økonomisk, sosialt og helsemessig skille vokser fram i det norske samfunnet — mellom en halvpart som er økonomisk trygge, hvor livet mer eller mindre fortsetter som før, og en voksende minoritet på 18 prosent av husholdene som befinner seg i motsatt ende av det økonomiske trygghetsspekteret. Blant disse er økonomiske problemer vanlig, til tross for de omfattende utgiftskuttene de har gjort over lengre tid og fortsatt gjør. Også den helsemessige og sosiale situasjon rammes i dette sjiktet av befolkningen.
Les rapporten her.
Vi skreiv om den forrige SIFO-rapporten her på steigan.no i september 2022:
Rapporten som da ble lagt fram, viste at 130 000 husholdninger har alvorlige økonomiske problemer og 280 000 sliter. Nå brukes ord som dyrtid, et begrep fra mellomkrigstiden; en periode med sterkt økende priser, og matfattigdom som oppleves som et stort problem for mange da det er en grense hvor mye en kan spare inn på matbudsjettet.
De fleste husholdninger må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat. Dette viste denne SIFO-rapporten som bygger på to datainnsamlinger i 2022.
Den gang sa Poppe: Fortsetter denne utviklingen utover vinteren vil det bety at flere familier beveger seg nedover på trygghetsskalaen. Allerede nå har andelen økonomisk trygge hushold falt fra to tredeler til i underkant av 50 prosent siden vi begynte å måle økonomisk trygghet.
Han forteller også at flere folk enn før oppgir at de står over måltider, går på matstasjoner og henvender seg til NAV for bistand.
I min lokalavis skrev de 20.6:
Høyere strømregninger og økte priser på kolonialvarer får flere til å oppsøke Mysen Bymisjon for gratis matposer. De frivillige pakker som aldri før.
Ansatte og frivillige i Kirkens Bymisjon på Mysen har travle dager. For i løpet av det siste halvåret har etterspørselen etter matposer økt fra 20 til 30 poser i uken til mellom 70 og 80.
SIFO og Poppe som sto bak undersøkelse i august i fjor forteller til NRK at andelen som har betalingsproblemer har økt fra 12 til 16 prosent fra august til mars i år.
For første gang er håndtering av bokostnader tatt med og dagens tall viser at opptil 7 prosent av boligeiere med lån som er sikret i boligen sliter med å betale renter og avdrag, og 3,5 prosent misligholder både boliglånet og andre typer krav.
I tillegg er 14 prosent av boligeiere med boliglån eller rammelån bekymret for økonomien i tiden som kommer.
NRK skriver etter samtale med Poppe:
Folk strammer inn på vanlig forbruk og mat er en vanlig salderingspost. I alt har 230.000 flere husholdninger spart mer på matforbruk enn i 2022.
Andelen som har vært på matstasjon i løpet av vinteren har doblet seg fra 2 til 4 prosent, og andelen som har vært på NAV for å få hjelp til mat og regninger har økt fra 3 til 5 prosent.
– Det er små tall, men svært alvorlig for de titusener som sliter, sier Poppe.
11 prosent av husholdningene har nå ingen sparepenger. I absolutte tall står nå 50.000 flere husholdninger uten økonomisk buffer i forhold til for seks måneder siden.
Mye skyldes sjølsagt de økte matvareprisene. Fra mai 2022 – mai 2023 har matvareprisene økt med 12,7% og anslagene for lønnsutviklinga samme tid er 5,1% (23. mars Kilde: SSB og Norges bank)
Videre skriver NRK:
Antall husholdninger som sier de «er bekymret for økonomien» har økt betraktelig siden juni/august 2022, da 20 prosent sa at de var det. I mars 2023 hadde dette steget til 29 prosent.
17 prosent av alle husholdninger har stått over å gå til tannlegen siste seks måneder for å spare penger.
– Det å ikke gå til tannlegen er en tradisjonell fattigdoms-indikator, sier Poppe.
Ny SIFO-rapport: 153.000 husstander er «ille ute»
Kirkens Bymisjon ber statsministeren sette krisestab.
– Når det skjer noe virkelig alvorlig, må de ansvarlige sette krisestab. Nå er tiden inne for at statsministeren gjør det, sier programdirektør Janne Olise Raanes i Kirkens Bymisjon.
Tirsdag publiserte Forbruksforskningsinstituttet Sifo en rapport som viser at dyrtiden treffer stadig hardere. Nær to av ti sliter økonomisk, ifølge rapporten.
– Kirkens Bymisjon har etterlyst en strategisk handlingsplan om fattigdom. Det trenger vi, men det tar tid. Nå er det krise, og regjeringen må handle umiddelbart, sier Raanes.
(©NTB)
SV fikk noen gjennomslag for de med lavest inntekt og trygd i dette årets statsbudsjett. Noen av disse tilleggene har vært på plass fra 1.januar.
Minstepensjonister har fått 4.000 krone fra 1. januar 2023.
Mottakere av minstesatsen for uføre får 3.000 kroner ekstra i 2023. Dette vil bli gitt som en skattefri engangsutbetaling.
Grunnbeløpet øker fra 111 477 kroner til 118 620 kroner fra 1.mai.
Alle aleneforsørgere får et tillegg på 5.000 kroner i året fra 1. mars, men i og med at særfradraget på skatten blei fjernet gir nok ikke dette noe særlig uttelling.
Personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) får en økning i barnetillegget. Beløpet per dag blir nå 35 kroner fra 1. februar.
2. klassinger får nå tolv gratis timer i uka i SFO.
Bostøtten økes med 1.500 kroner per måned, med et tillegg på 150 kroner per medlem av husstanden, for januar (utbetales i februar) til og med april (utbetales i mai) 2023.
Det blei også enighet om å prisjustere barnetrygden. Å justere barnetrygden betyr at den skal vokse i takt med økte kostnader i samfunnet, slik man gjør med blant annet lønn. Dette betyr at barnetrygden øker med 200 kroner per måned fra 1. juli for barn over 6 år.
(fra oversikt https://frifagbevegelse.no/nyheter/snart-oker-trygdene-se-hele-lista-her-6.158.920104.0e0e06646d og NAV)
Dette må vel egentlig bare kalles peanøtter i den store sammenhengen og det er vel ingen tvil om at dette ikke endrer økningen av «de som sliter» i Norge.
