oss 100 kroner!
Ny Sifo-rapport: Over 400.000 husholdninger har økonomiske problemer eller sliter i Norge. For å ha råd til mat må man spare inn på strøm og for å ha råd til strøm må man spare inn på mat, sier Sifo-forsker Christian Poppe til NRK.
Rapporten som nylig har blitt langt fram, viser at 130 000 husholdninger har alvorlige økonomiske problemer og 280 000 sliter. Nå brukes ord som dyrtid, et begrep fra mellomkrigstiden; en periode med sterkt økende priser, og matfattigdom som oppleves som et stort problem for mange da det er en grense hvor mye en kan spare inn på matbudsjettet.
De fleste husholdninger må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat, viser den nye Sifo-rapporten, denne bygger på to datainnsamlinger i 2022. Dette er før de to siste rentehevingene som ikke er kommet med i undersøkelsen.
Christian Poppe og Elaine Kempson: Dyrtid under oppseiling. Hvordan takler husholdene de økende levekostnadene? SIFO rapport nr. 5-2022
Ifølge Poppe er det disse gruppene som sliter mest:
- Folk med lave inntekter
- Barnefamilier
- Trygdemottakere
- Folk som har blitt rammet økonomisk under Koronaen og som ikke har fått tid til å hente seg inn
Sparepenger i Norge er svært ulikt fordelt i befolkningen og 12% har ikke sparepenger å tære på svarer Poppe på reporterens spørsmål om det ikke er slik at folk har spart penger under pandemien, spart penger på ferier, restaurantbesøk mm. Det de har sett av undersøkelsen er at 4% av befolkninga har brukt opp det de hadde av sparepenger det siste året på mat og nødvendig forbruk.
I tillegg legger han til at nå etter de siste renteøkningene vil boligeiere med lån bekymre seg for framtida og denne økte utgiften vil skape ytterlige utfordringer for husholdningens økonomi.
Når renta øker vil sjølsagt også påvirke leiemarkedet slik at de som leier bolig vil få høyere husleie.
Fortsetter denne utviklingen utover vinteren vil det bety at flere familier beveger seg nedover på trygghetsskalaen. Allerede nå har andelen økonomisk trygge hushold falt fra to tredeler til i underkant av 50 prosent siden vi begynte å måle økonomisk trygghet, uttaler Poppe videre til NRK.
Han forteller også at flere folk enn før oppgir at de står over måltider, går på matstasjoner og henvender seg til NAV for bistand.
Poppe påpeker at verdien av de sosiale tiltakene som er ment å hjelpe har stått stille mens prisene stiger. Det å heve summene på de sosiale tiltakene som sosialstønad, bostøtte, barnetrygd, trygder mm ville hjulpet de som er verst stilt.
Dette er utvilsomt en større krise enn den vi så under koronapandemien, sier Sifo-forsker Christian Poppe.
Intervjuet med Christian Poppe kan du se her (fra ca 1t og 12 min ut i sendinga- );
https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202209/NNFA15092922/avspiller
Det har vært skrevet flere reportasjer det siste året om køer foran steder som deler ut mat,
NRK Sørlandet har delt et knippe av overskrifter og uttalelser fra Hjelpeorganisasjoner:
Dobbelt så lange matkøer: – Flere pappaer og mammaer legger seg sultne
Stadig nye ansikter oppsøker hjelpeorganisasjoner og ber om hjelp til mat. Tobarnsmamma «Mari» tror det blir et tøff vinter.
Matkøene har på kort tid blitt dobbelt så lange og vel så det. Vi ser stadig nye ansikter som man kunne omtalt som «vanlige», sier presserådgiver i Frelsesarmeen Håkon Løtveit. Organisasjonen deler ut mat i flere byer i Norge. De følger utviklingen og har over tid målt køene. resultatet levner ingen tvil. Langt flere trenger hjelp. Flere kommer gråtende til oss fordi de ikke klarer å skaffe penger til det viktigste, forteller Løtveit. Ifølge ham er det å stille seg i matkø absolutt siste utvei for mange.
Frelsesarmeen deler ut mat i blant annet Oslo, Drammen, Kristiansand og Moss. Her opplever de en enorm økning av folk som oppsøker dem fordi pengene ikke strekker til.
Normalt dukker det opp 50 personer på matutdeling i Moss. I høst har gjennomsnittet vært 125 personer i uka.
Daglig leder i Blå Kors Kristiansand, Arvid Solheim, forteller at det er mennesker i helt ordinære familiesituasjoner som trenger deres hjelp nå.
Normalt selger Blå Kors vedsekker for å finansiere tilbudet sitt. I år gir de bort 1000 vedsekker til folk som frykter en iskald vinter.
Også de sju menighetene som står bak tilbudet Frimat i Kristiansand, bekrefter at det er vanlige familier som trenger hjelp nå.
NRK: Dobbelt så lange matkøer: – Flere pappaer og mammaer legger seg sultne
Den 6.september melder også Nordea om at det er flere bankkunder ber om avdragsfrihet på lån, grunnen som oppgis er høyere strømpriser.
Det er mange kunder som etterlyser hjelp for å forberede seg på vinteren, sier leder for privatmarkedet i Nordea Norge Randi Marjamaa.
https://www.nrk.no/sorlandet/nordea_-flere-bankkunder-ber-om-avdragsfrihet-pa-lan-1.16093268
Fattigdommen sprer seg; vi ser det i Norge og i Europa, i flere land nær oss tar folk til gatene.
Vi har skrevet om dette på Steigan.no i mange runder her fra Storbritannia:
Den neste statsministerens tid i embetet ser ut til å bli dominert av de «skremmende» utsiktene til den største klemmen i levestandarden på et århundre, advarer Tenketanken Resolution Foundation.
Tenketankens siste rapport sa at husholdningenes reelle disponible inntekter er på vei til å falle med 10 % i løpet av i år og neste år, og at antallet mennesker som lever i absolutt fattigdom vil øke med tre millioner, til 14 millioner mennesker i 2023–24, med mindre politiske eller økonomiske prognoser endres.
Relativ barnefattigdom anslås å nå 33 % i 2026–27, det høyeste nivået siden toppene på 1990-tallet, ifølge rapporten, med tittelen Inn i den dype enden: levestandardkrisen som den nye statsministeren står overfor.
Nesten halvparten av alle voksne i Storbritannia frykter for å havne i energifattigdom før året er omme.
Økningen i Matvareprisene og Energiprisene knekker budsjettene for vanlige folk, det varer nok ikke lenge før vi opplever at vanlige folk i Norge også gjør som innbyggerne i Stralsund som Jan Herdal har skrevet om her på Stigan.no
Et forvarsel om høygaflenes vinter i Tyskland? Av alle steder – i den lille byen Stralsund ved Østersjøkysten (59.000 innbyggere) var det ventet 400 deltakere i en protest mot myndighetenes energipolitikk. Det kom minst 4.000, og de hadde ordføreren i ryggen.
Remix forteller at Hansa-byens gamle markedsplass var fullsatt under demonstrasjonen.
Deltakerne viste plakater mot økonomiminister Robert Habeck (de grønne), krevde regjeringens avgang, slutt på sanksjonene mot Russland, og åpning av gassrørledningen Nord Stream 2. Den står ferdig, og kan forsyne Tyskland med rimelig, stabil rørgass fra Russland.
Ordfører Alexander Badrow støttet demonstrasjonen på sin Facebook-side, og deltok sjøl på torget.
