Vindkraft – en grønn boble eller et svart hull?

0

Havvind kan koste deg og meg «fleire titals milliardar». Havvind-satsinga skulle betale for seg sjøl. Nye beregninger viser at staten må ut med 20 milliarder kroner, eller mer.

Equinor meldte denne uka at Trollvind blit for dyrt, og at de legger havvindprosjektet på is.

– Vi kan ikke kaste gode penger etter prosjekt som ikke møter grunnleggjande krav til lønnsomhet, forklarte Equinor-sjef Pål Eitrheim.

Skrinlegginga har fått internasjonal oppmersomhet, og Olje- og energidepartementet har karakterisert det som en «trist nyhet».

Vil aldri bli lønnsomt

Det begynner å bli kjent at vindkraftinvesteringene de siste årene ikke har vært spesielt lønnsomme. Men hvor ille er det egentlig? Det er all grunn til bekymring for så vel kommuner som investorer og lokalbefolkningen, skriver blant annet nasjonaløkonomen Christian Sandström.

Vi har gått gjennom årsrapportene for alle vindparker bygget i årene 2017–2021. Dette materialet inkluderer 1 045 av de 1 093 vindturbinene som ble bygget i 2017–2020. De som ikke er inkludert er små og eid av bønder. 3–4 kommunale energiselskaper rapporterer ikke vindkraft separat og er derfor holdt utenfor.

Analyser av nøkkeltallene for de ulike vindparkene er ikke munter lesning. Lønnsomheten er svært dårlig, totalt sett har avkastningen på egenkapitalen, det vil si avkastningen på eiernes investerte penger, vært negativ hvert år. I årene 2018–2019 var det minus 8 prosent, i 2017 var det til og med minus 25 prosent. Interessant nok har situasjonen forverret seg ytterligere i 2020 og 2021 ettersom lønnsomheten sank ytterligere til minus 11 prosent og deretter minus 15 prosent.

Slike tall for en bransje er uholdbare og har ingen tilsvarende i andre sektorer av økonomien. Ingen industri kan overleve på lang sikt med slike lønnsomhetsproblemer.

Sjampanjekalkyler

De forhåndskalkylene som vindkraftspekulantene legger fram for myndighetene har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Vindindustrien sier at turbinene skal vare i 25–30 år. Sannheten er at vindturbiner er plaget av spektakulære ulykker og slitasje, skriver de svenske forskerne. Vi har sett vindturbiner velte, rotorblader løsne og lynnedslag som slår ut hele vindturbiner. Særlig de mer moderne og større vindturbinene rammes av dette.

Rotorbladene slites hardt og må skiftes betydelig oftere enn én gang hvert 25. år. Innen vindkraft til havs diskuteres til og med årlig utskifting av rotorbladene fordi saltvannet sliter så hardt på dem. Faktisk bør den økonomiske levetiden beregnes til maksimalt ti år. Dersom ti leveår ble tatt med i regnskapet, ville lønnsomhetsbildet umiddelbart forverres ytterligere ettersom kapitalen måtte avskrives på betydelig kortere tid.

Håndtering av giftige rotorblader

I dag vet vi egentlig ikke hvilke stoffer rotorbladene til vindturbiner inneholder, skriver Christian Sandström og hans kolleger. Det er ikke gjort noen dypere undersøkelser av hva det er vingene behandles med for at de skal vare under ekstreme påkjenninger. Den eksakte cocktailen er patentbeskyttet.

Besøker du utgavene for rotorblader i Sverige, kan du skrelle av giftig mikroplast og undersøke hvordan vingene har blitt lappet og reparert i løpet av levetiden. På Gotland ligger rotorbladene på et deponi under åpen himmel uten noen plan for hvordan de skal håndteres. De fleste kjemikaliene i rotorbladene vil vi aldri klare å ta vare på fordi vinden har revet dem løs i form av mikropartikler og spredt dem over store områder. Det dreier seg om mikroplast med en stort sett uklar kjemisk sammensetning.

Videre har forskere som Helen Karlsson, dosent i miljømedisin ved Linköpings universitet, advart om at rotorbladene sprer bisfenoler, som negativt påvirker mennesker så vel som dyr og planter. Hun mener vindkraftindustriens informasjon skiller seg fra de få uavhengige vitenskapelige studiene som beregnet spredningen av mikroplast fra rotorbladene. I Danmark har Miljøstyrelsen fått i oppgave å undersøke om PFAS i vingene til vindturbinene kan ha forgiftet 180 kyr i fjor høst. Når det gjelder utbygging av vindkraft, ser føre-var-prinsipper ut til å være fullstendig tilsidesatt og ingen vet hva konsekvensene vil bli på litt lengre sikt.

Du må betale regninga mens spekulantene stikker av med profitten

NRK skriver: Havvind kan koste deg og meg «fleire titals milliardar».

Havvind-satsinga skulle betale for seg sjølv. Nye utrekningar viser at staten må ut med 20 milliardar kroner, eller meir.

20,4 milliardar kroner frå felleskassa

NRK har vore i kontakt med fleire som seier at tilbakeslaga for i Åmli, på Klemetsrud og no Trollvind reiser grunnleggjande spørsmål om offentleg pengebruk og vegen vidare.

– Fellesnemnaren er at kostnadsveksten blir for stor. Det er beklageleg og bidreg til auka spenning mellom grøne vyar og økonomiske realitetar, seier Bjørn K. Haugland, som er administrerande direktør i klimainitiativet .

Frå «forventa» 9 milliardar kroner og ein «maksgrense» på 15 milliardar kroner, til den siste analysen frå Vista og Guidehouse som seier at rekninga kan bli 36 prosent høgare – altså 20,4 milliardar kroner.

– Det er stor fare for at norske skattebetalarar må betale titals milliardar i unødvendige subsidiar, seier Alfred Bjørlo (V).

For å si det forsiktig er vi ofre for en gigantisk bløff og svindel. Norge har ikke behov for vindkraft, har aldri hatt det og vil ikke få det. Smarte spekulanter har spilt vegg med naive eller korrupte eller dumme politikere, stryk det som ikke passer, og har fått forsyne seg grovt både av norsk natur og av kommunale og statlige kasser fordi de angivelig løser «et klimaproblem». I virkeligheten løser de ingen problemer, de skaper bare en drøss med nye problemer.

Og det blir du og jeg og barna og barnebarna våre som vil få betale regninga.

Men vi har også oss sjøl å klandre: Lur meg en gang, din feil, lur meg to ganger, min feil. Når skal det norske folket lære?

Forrige artikkel«USA vil heller se verdens undergang enn å gi opp sitt hegemoni»
Neste artikkelKina: Vi kan senke verdens største hangarskip