Spionasje og datasikkerhet

0

Russere og kinesere er verstinger når det gjelder spionasje her i landet. Russerne har etteretningsoffiserer som diplomater. Kineserne har Tik-Tok som er underlagt det kinesiske kommunistpartiet.  
Alt dette om vi skal tro PST og deres budbringere i NRK og Akersgata. Spesialutdannet i Forsvaret og i NATO. Til svartmaling, hvitmaling eller taushet. I frihetens og demokratiets navn.

Av Jan Christensen.

Amerikansk etterretning er en vinner. 
Den kan avlytte det meste av verdens datakommunikasjon – og gjør det. 
Ikke nødvendigvis gjennom hacking, men via omfattende tilgang til internettkabler og datasentre. Mer eller mindre «lovlig» spionerer de på FNs generalsekretær, på allierte, fiender og nøytrale. Noen ganger endog med hjelp fra  sikkerhetstjenesten i aktuelle land.
Få tilfelle blir kjent. 
Takket være modige varslere som Assange og Snowdon – som begge risikerer dødsstraff – er mye av denne virksomheten blitt avslørt.

De fleste av oss bruker amerikanskeide firmaer til epostkorrespondanse. Google, Yahoo og Hotmail, for å nevne de mest kjente.
Disse datafirmaene lagrer eposten i millioner av servere over store deler av verden. Alle underlagt amerikansk kontroll. Med sin Patriotic Act-lovgivning, kan amerikanske myndigheter når som helst kreve å få utlevert data fra disse serverne. 
Det samme gjelder data fra sosiale media som Facebook, Instagram eller Twitter.

Kinesiske Tik-Tok er en av få enslige svaler der amerikanerne ikke har kontroll. Derfor skal Tik-Tok-appen boikottes og helst forbys. 
For folk innafor det norske statsapparatet er det ulovlig å installere Tik-Tok på sin tjenestetelefon. 
Hvor mange av de samme personene har fått forbud mot Gmail eller Facebook – som kan være enda mer utleverende? 
Ingen?

Styret i Helse Sørøst ønsker å «flagge ut» sensitive helse-opplysninger på over 3 millioner nordmenn til amerikanske informasjonsteknologi-selskaper. Tidligere er det avslørt at it-arbeidere i Bulgaria har hatt omfattende tilgang til helseforetakets pasientjournaler.
Er sånt i vårt folk og lands interesse? Eller innebærer det grove brudd på taushetsplikt, personlovgivning og datasikkerhet – av de myndigheter som er satt til å ivareta sånt?

Gjennom vår EU/EØS-tilhørighet er vi underlagt markedsøkonomiens lover. Privatisering og konkurranseutsetting over landegrensene trumfer det meste. Også når det gjelder hvordan våre sensitive helse-opplysninger skal lagres. 

Som EU/EØS-motstander er jeg opptatt av nasjonal kontroll og sjølberging. Ikke bare når det gjelder mat, medisiner og energi, men også når det gjelder datakommunikasjon.
Til mer vi gjør oss avhengig av utenlandske løsninger, til mer sårbare blir vi. De pengene vi kanskje sparer inn på kort sikt, kan bety mangedobling av utgiftene i en krisesituasjon.

Stadig flere offentlige tjenester krever datatilgang. 
Bør det være statlig oppgave å tilrettelegge for mest mulig sikker databruk og dataoppbevaring? Som for eksempel kostnadsfri epostadresse og gratis datalagring gjennom statskontrollerte Telenor? Sånn at sensitive opplysninger  vanskeligere kommer på avveie?
Sånn at vi i større grad garderes mot datasikkerhetsbrudd, hacking og snoking?  
Sånn at vi ikke lenger blir en åpen kilde for utenlandsk datainnsamling, profitt og mulig spionasje?

Jan Christensen

Fra nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU 6. mai 2023.


Les også:

Forrige artikkelIrland: «Massivt angrep mot ytringsfrihet»
Neste artikkelKrigsvåpen: retusjering av historien