oss 100 kroner!
Budsjettene til Norges tre hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år. I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner.
I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende.
Saka var omtalt i flere av de store mediene:
NRK: Norges hemmelige tjenester koster 50 prosent mer.
ABCNyheter: Kraftig budsjettøkning for hemmelige tjenester
Nettavisen: Kraftig budsjettøkning for hemmelige tjenester
Pengene finansierer anslagsvis 3.300 årsverk i de tre hemmelige tjenestene, ifølge et estimat avisen har laget. I tillegg brukes det store summer på å overvåke reisende ut av og inn i Norge. Det er særlig teknologisk avansert overvåking som driver kostnadene, i kombinasjon med et krigførende Russland, tror seniorforsker Karsten Friis på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
– De teknologiske løsningene som må til for å drive etterretning med avanserte systemer er kostnadsdrivende, selv om jeg ikke har konkret kunnskap om E-tjenestens budsjetter, sier Friis til avisen. PST er åpne om hvor mange de har på lønningslisten. Det dreier seg om rundt 1.050 ansatte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har rundt 350 ansatte, opplyser de selv.
Ingen rasjonell grunn til politistatens vekst
Nyheten er altså behørig omtalt i mediene. Men hvor blir det av den kritiske vurderinga?
Hvorfor skal den norske overvåkingsstaten øke med femti prosent på fire år? Det er som en raskt voksende kreftsvulst. For å gjøre en sammenlikning: Hæren, som er den største enheten i Forsvaret, har 4000 soldater inne til førstegangstjeneste hvert år. 3300 ansatte i de hemmelige tjenestene er 82% av dette.
Det er ganske enkelt en hær av spioner som skal overvåke oss. Og de har ikke gitt oss noen rasjonell grunn.
Det vil si: Det er jo opplagt at Norges ansvarsløse deltakelse i krigen mot vårt største naboland skaper et etterretningsbehov. Et alternativ hadde naturligvis vært å gå inn for en freds- og avspenningspolitikk. Men det tjener jo ikke det militærindustrielle komplekset stort på.
Det er ingenting i PSTs pompøse og dårlig dokumenterte «trusselvurdering» som skulle tilsi at «terrorfaren» eller trusler skulle skape et behov for en politistat uten sidestykke i norsk historie.
PST vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.
Men vi ser en grunn. Våre herskere vet utmerket godt at den vestlige kapitalismen er inne i ei krise som vil føre massevis av mennesker ut i fattigdom og elendighet. Dette kan komme til å skape grobunn for opprør, jfr. Frankrike. Og da er det best for herskerklassen å sikre sine interesser på forhånd. Til nå har de klart på en ganske vellykket måte å holde det meste av motstanden nede ved hjelp av mediemanipulasjon og psykologisk krigføring. Men skulle det glippe, så har man alltids overvåkinga og de hemmelige tjenestene å falle tilbake på.
Og så må man jo ikke glemme at det norske Forsvaret også jobber som påvirkningsagenter:
