oss 100 kroner!
Klokka 09.00 på Litteraturhuset mandag 22. mai lanserte NBS sitt primærkrav. Det har aldri vært viktigere å sikre norsk sjølforsyning, sa leder for NBS Tor Jacob Solberg i sin innledning. Nå er det viktig å gi bonden tilbake trua på framtida. NBS ønsker en ny retning i jordbruket, og årets forhandlingsresultat er ikke en ny retning.
NBS er opptatt av matproduksjon i et evighetsperspektiv; god dyrevelferd, lite plantemidler og en fornuftig og helhetlig tilnærming.
Det er viktig at vi i solidaritet med verdens befolkning, redusert import og produsere mer mat i eget land. Vi kan ikke fortsette å ta mer enn absolutt nødvendig av det globale matfatet. Vi må sørge for et biologisk mangfold i landet og endre hvordan vi håndterer ressursene våre.
Monokulturer og utarmet jord gjør oss avheng av stadig mer tilførte ressurser. Dette betyr at vi er inne i en ond sirkel. Oppdrett av dyr er også former for monokulturer som har en rekke problemer knytta til ressursgrunnlag og etikk. Sjøl om vi ikke har et industrilandbruk i Norge slik vi kan se det i andre land, er dette noe vi må holde langt unna norsk landbruk. Det er ikke framtidsretta. Natur, lokale ressurser, husdyr og økosystem må ses i sammenheng, også i vårt kosthold.
Landbruk og biologi henger sammen og vi må snakke mer om og utvikle gode økosystemer i jordbruket. Etter flere generasjoner hvor vi har brukt tunge maskiner på god matjord og frigjøring av karbon fra åker via jordbearbeiding og erosjon ser stadig flere bønder behovet for å bygge mer mold i jorda. Karbonnivået er halvert i åkrene (!) og frigjort som CO2 i atmosfæren. Det gjør oss stadig mer sårbare for flom og tørke – og jordas mineraler frigjøres i mindre grad til planter og vi får ikke samme kvalitet lengre oppover i næringskjeden. Det er sunt for naturen og det er sunt for oss som spiser maten å ha en livskraftig mold, full av liv.
Det er stor frustrasjon i næringa etter at Norsk Bondelag og Staten blei enige om årets Jordbruksoppgjør. Hadde NBS fått delta i forhandlingene og fått gjennomslag for sitt primærkrav hadde vi fått en ny retning på matproduksjonen i Norge.
Tor Jacob Solberg brukte noe tid på å vise til Budsjettforliket i 2021 hvor flertallet var enige om ei endring og en opptrappingsplan for jordbruket. Han viste også til Hurdalserklæringa og sa at NBS sitt primærkrav ville gjort det lettere for regjeringen å oppnå sine egne målsettinger.
Han forklarte også om forhandlingene med Bondelaget, meklinga med Staten og resultatet som blei at Staten valgte å fortsette forhandlingene bare med Bondelaget.
NBS ønsket å åpne diskusjonene om Jordbruket og hadde fått med seg tre sakkyndige i år. Dette fordi produksjonen av mat i Norge er ikke en sak bare for bønder, disse tre var:
Jan Davidsen, tidligere leder av Fagforbundet og nå leder i Pensjonistforbundet. Davidsen har også vært medlem av LOs sekretariat.
Anja Bakken Riise, leder for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.
Pensjonert generalløytnant Robert Mood. Mood er også tidligere generalmajor i den norske hæren.
Dette har vi skrevet om tidligere her på steigan.no
Det blei også sendt en video fra Robert Mood og Anja Bakken Riise på dette møtet, Jan Davidsen var i panelet på slutten av møtet.
Robert Mood understreket hvor viktig det er med levende bygder for vår beredskap, og Anja Bakken Riise tok bla opp solidaritetsperspektivet med sjølforsyning basert på Norske ressurser.
Seniorrådgiver i NBS, Dag Fossen var klar og tydelig i sin tale: Dersom du velger å se bort fra den faktiske situasjonen vi er i, og bare se på resultatet av dagens Jordbruksforhandlinger (JF) i en historisk sammenheng, kan man kanskje mene at årets JF er god, men det holder ikke.
Så presenterte Anders Bakke Klemoen sjølve primærkravet.
Med grunnlag i mål om økt sjølforsyning, totalberedskap og jamstilling, er Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine hovedprioriteringer i årets krav:
• Økt bruk av jord og utmark i Norge
• Betydelig løft av inntekt og styrkede sosiale vilkår
• Prioritere virkemidler som ivaretar jordbrukets samfunnsoppdrag:
sjølforsyning, matsikkerhet og bidrag til totalberedskap.
(side 13 og 14 i dokumentet)
I primærkravet gås det nøye gjennom grunnlagsmaterialet og prognosene for 2024 og med dette som utgangspunkt krevde forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
• Kronemessig lik utvikling som andre grupper i 2024 på 29 379 kr/årsverk.
• Redusert inntektsgap for sammenligning av lønn med resten av samfunnet i2024 med 287 053 kr/årsverk.
Dette gir i sum et rammekrav på 13,49 milliarder kroner for 2024, i tillegg til utbetaling av 600 mill. kroner i negativt overheng i 2023.
Anders gikk gjennom detaljene i rammekravet som også står på side 38 i sjølve dokumentet.
Han presenterte også tallene for referansebrukene, referansebruk, er en samling eksempelbruk hvor en sammenstiller av regnskaper fra flere eksisterende gårdsbruk med samme produksjon og omtrent lik størrelse. Vi har 28 ulike referansebrukgrupper.
Når han var ferdig med presentasjonen var det åpent for spørsmål, her kom spørsmål om hva hovedforskjellene på NBS sitt primærkrav og Bondelagets krav sett bort fra summen, og mange andre spørsmål og innlederne svarte ut.
Primærkravet kan du lese her: https://www.smabrukarlaget.no/media/hb2fpo3l/primaerkrav-jf2023.pdf
Nationen hadde et oppslag om dette på sin nettside etter presentasjonen. De skriver:
Mens Bondelaget endte med å gå til staten med et krav på 6,9 milliarder, startet NBS forhandlingene med et krav på 13,49 milliarder.
Jeg synes dette verken er urimelig, urealistisk eller spesielt høyt. Tvert imot er det et nøkternt krav som gir norske bønder minstelønn og en nøktern avkastning på egenkapital. Dette kravet ville gjort det lettere for regjeringen å oppnå sine egne målsettinger fra Hurdalsplattformen, sier Tor Jacob Solberg.
Hvordan endte dere på dette tallet, spør Camilla Mellemstrand fra Nationen?
Representantskapet i Småbrukarlaget krevde 200.000 i tetting av inntektsgap. På toppen av dette la vi på 87.000 kroner per årsverk for å dekke opp for økte rentekostnader.
Ifølge budsjettnemndas prognoser vil norske bønder ha 4,5 milliarder kroner i årlige rentekostnader i 2023. Samtidig vil den høye prisveksten i samfunnet gjøre at fjøsene, traktorene, korntørkene og alle andre ting på gården i teorien blir 3,8 milliarder kroner mer verdt. Denne verdistigningen føres som inntekt i Totalkalkylen.
Det er denne verdistigningen som kalles «effekt av finansiering», eller «luftpenger» i Småbrukarlagets ordbok. Effekten av finansiering visker i stor grad ut de økte rentekostnadene.
Effekt av finansiering utgjør 3,8 milliarder kroner i 2023. Hvis man trekker fra disse 3,8 milliardene fra rentekostnadene på 4,5 milliarder ser det ut som vi bare har 700 millioner i rentekostnader. Men det vet vi jo som skal betale regningene, at ikke stemmer. De rentekostnadene vi skal betale er ikke teoretiske summer, men helt konkrete regninger. At eiendelene våre er blitt mer verdt hjelper oss ikke å betale disse regningene, forklarer seniorrådgiver Anders Bakke Klemoen.
Hvis du tar de 3,8 milliardene som effekt av finansiering utgjør og deler på antall årsverk, får du 87.000 kroner per årsverk. Disse 87.000 kronene har vi lagt på toppen av de 200.000 kronene som representantskapet krevde, forklarer Klemoen.
https://www.nationen.no/jeg-mener-13-5-milliarder-er-et-nokternt-krav/s/5-148-364406
Møtet blei avslutta med en panelsamtale hvor temaet var: hvordan vi kan oppnå økt sjølforsyning og beredskap.
Her deltok:
Jan Davidsen som er presentert tidligere.
Katarina Rønning, seniorforsker Ruralis
Mari Jensen Ås, nestleder i Spire
Tor Jacob Solberg, her: bonde 😊
Denne samtales bør ses, her kom det fram mye viktig fra deltakerne som også har svært ulikt perspektiv. Det er viktig å forstå at alt henger sammen, og et levende distriktsnorge vil alle grupper i samfunnet tjene på. Her blei vi bla minna på hvor verdier skapes og hva som må til for at et velferdssamfunn opprettholdes.
Hele møtet tar et par timer og det finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=GkKaOV94JIg
