oss 100 kroner!
Ingen tydelige retningslinjer i den nye strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, men regjeringa vi utrede litt mer og sette ned utvalg.
Regjeringa og KS la den 20.4 fram en: Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023 -2030. Fortsatt ingenting om personvern og datasikkerhet, vi trenger mer kunnskap, sier Brenna og vil sette ned et utvalg. Utvalgets sammensetning og mandat blir klart i løpet av våren.
Mens Sveriges skoleminister kaller digitaliseringen i skolen et mislykket eksperiment og snur i forhold til digitaliseringen i skolen, står vi i Norge fortsatt uten klare retningslinjer for digitaliseringen som skjer med rekordfart i skole og barnehage.
Vi skreiv om Sveriges snuoperasjon på Steigan.no 26.januar i år.
Sverige gjør en kjempesatsing på lærebøker i skolen. Regjeringa i Sverige planlegger å legge 685 millioner inn i budsjettet til lærebøker i år og 500 millioner per år på lærebøker hvert år framover.
I 2015 gjorde Sverige en storsatsing på “barns digitale kompetanse” da ble papirbøkene ofret og inn kom IPads og andre digitale læremidler.
Den nye skoleministeren Lotta Edholm sier nå at denne reformen gikk altfor langt, og at dette var et eksperiment.
Digitale verktøy og løsninger kjøpes inn og tas i bruks uten nasjonale anbefalinger og retningslinjer. Rektorene skal være pedagogiske ledere, men blir samtidig sittende med ansvar for all IKT-bruken, inkludert verktøyene og appene de ansatte ved deres skoler til enhver tid bruker.
Det hadde vært på tide at det kom retningslinjer og standarder for hvilke programmer som skal brukes og hvordan vi kan sikre elevers personvern, men det kom ingen nasjonal standard for dette i denne strategiplanen.
Anne Liv Kaarstad Lie, Førstelektor i pedagogikk ved institutt for pedagogikk, Universitetet i Sørøst- Norge skriver i en kronikk på Forskersonen.no Søndag 30. april:
Teknologien løper fra jussen i skolen. Barnas personopplysninger selges til høystbydende
Regjeringens ferske strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skole hopper uelegant over helt sentrale utfordringer.
Strategiplanen gir rett og slett ingen indikasjoner på at vi i Norge skal bekymre oss. Nettopp dette burde bekymre oss.
En varslet blåmandag
Jeg er redd det vil komme en blåmandag. At vi snart vil se oss tilbake og lure på hvorfor vi ikke stoppet opp for å få oversikt over elevenes utlevering av personopplysninger.
Strategiplanen gir rett og slett ingen indikasjoner på at vi i Norge skal bekymre oss. Nettopp dette burde bekymre oss.
Et første grep bør være å stoppe all bruk av private mobiler i undervisningen samt all bruk av VR-briller og apper som ikke kan vise til at barnas personvern blir ivaretatt.
Dessverre er det tre sentrale elementer som mangler i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023-2030 når det gjelder barnas personopplysninger:
- bruk av digitale ressurser som ikke er læremidler og ikke har sikret at elevers personopplysninger videreselges til kommersielle aktører
- bruk av private mobiler i undervisningen
- elever under 18 år har ikke samtykkekompetanse
Den 27.september 2022 skreiv vi om rapporten som ble lagt fram den 26.september fra personvernkommisjonen:
Personvernkommisjonen er helt klar i sin rapport – kommisjonen er bekymret for håndtering av personvern i skoler og barnehager og etterlyser strakstiltak.
Kommisjonen er helt klar i sin konklusjon, det er en gjennomgående tendens at digitaliseringen av samfunnet i for stor grad skjer på bekostning av personvernet, sier John Arne Moen som leder kommisjonen.
Personvernkommisjonen har sett på hvordan personvernet til norske skolelever (kap.8) og er svært bekymret, de mener at det legges opp til det er den enkelte lærer som i for stor grad må ta stilling til hvilke verktøy som skal brukes i undervisningen. Og at det er tjenesteleverandører, som regel globale kommersielle aktører som legger premissene for hvordan barnas personvern blir ivaretatt.
Er det ingen interesse for å ta norske skoleelevers personvern på alvor? Skrev vi på Steigan.no 28.juli 2020
Den gang viste vi til en rapport fra Datatilsynet som kom allerede i 2014: Personvern i skole og barnehage – Samlerapport.
Her sies det i klartekst at personvernet blir underordnet leverandørens interesse for å tjene penger. Dette ble skrevet i 2014.
I pressemeldinga som kom i forbindelse med at Regjeringa og KS la fram Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023 -2030, står det:
Regjeringen vil, i samarbeid med KS:
Utrede hvordan man kan etablere en felles støttetjeneste for personvern og universell utforming, slik at barnehage- og skoleeierne kan få hjelp i vurderingen av digitale ressurser.
Opprette en offentlig oversikt over tilgjengelige digitale læremidler og i hvilken grad de oppfyller juridiske og tekniske krav. Dette vil gjøre det enklere for skolene å kjøpe inn læremidler som oppfyller regelverket.
Utrede hvordan myndighetene sammen med sektor kan fange opp og møte nye teknologier som påvirker barnehagen og skolen på en bedre måte, slik at de raskere kan gi støtte til kommunene. Strategien kommer også med flere tiltak for å støtte skolene med å håndtere kunstig intelligens i opplæringen.
Styrke veiledningen om god digital praksis i barnehager og skoler, og sørge for god digital kompetanse i etter- og videreutdanningstilbudene.
Regjeringen vil også vite mer om konsekvensene av barns skjermbruk og trenger mer kunnskap. Vi har allerede mye kunnskap om konsekvenser av barns skjermbruk; Så mye kunnskap at bla Sverige har snudd og satser på bøker igjen. Vi veit at leseferdighetene til elever har sunket.
Det er gjort noen undersøkelser om elevers leseforståelse i de seinere åra hvor det er sett på bruk av fysiske bøker kontra skjem.
Under overskriften: Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring ble det i Forskningsmagasinet Apollon, UiO, februar 2021 publisert noe av denne forskninga.
Vi har skrevet om dette her:
Omsetningen av digitale læremidler har økt med over 300 prosent på 5 år. I samme periode har salget av fysiske lærebøker gått ned. (Kilde: Ungdata og Kunnskapsdepartementet)
Det er kanskje på tide å komme med tydelige retningslinjer og lytte til allerede entydig forskning, ikke la kommersielle aktører herje fritt i skole og barnehage på bekostning av læring og personvern. Vi trenger ikke videre utredning – vi trenger ei handlekraftig regjering.
