Digitalisering i skolen, har det vært klokt å kvitte seg med bøkene?

0

Har du barn i grunnskolen i dag kan du kanskje ikke ha unngått å få med deg at i skolesekken er det få om ingen lærebøker, men i stedet en bærbar PC eller for de minste et læringsbrett (IPad ol). For dagens barn og unge er digital teknologi en gjennomgripende del av livet og har også blitt en naturlig del av skolen.

Av Romy Rohmann.

Samtidig foregår det diskusjoner om begrensing av skjermbruk for barn og unge, og Helsedirektoratet har kommet med råd: Ingen skjermtid for de minste barna, og maks én time for barn mellom to og fire år. Der slutter rådene og diskusjonen pågår.

Utbredelsen av bruken av digitale enheter i norske klasserom har gått raskt. Nå er det nok slik at på de fleste skoler har elevene hver sin PC eller nettbrett, og mange steder har de hatt det lenge.

Ekspertgruppen for digital læringsanalyse leverte sin første delrapport til regjeringen 1.6.2022. Det vil også komme en sluttrapport med en juridisk delutredning 1. juni 2023.

I den første delrapporten drøftes dilemmaer og problemstillinger i grunnopplæringa omkring læringsanalyse. Og i sluttrapporten som kommer om et år, samler og presenteres kunnskap om læringsanalyse, og hvilke anbefalinger som gis om dette i både grunnopplæringen, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.  Her vil det også komme innspill til politikkutvikling og gi råd om god praksis i tråd med gjeldende regelverk. Denne sluttrapporten vil også komme med en grundig redegjørelse for juridiske spørsmål.

Den første delrapporten finner du her:

Læringsanalyse – noen sentrale dilemmaer

Det vil si at først neste år vil det foreligge råd og innspill fra Kunnskapsdepartementet om hvordan bruke digitaliseringen i forhold til læring og læringsanalyse, og forhåpentligvis personvern og sikkerhet. 

Men debatten blant skoleforskere og lærere har pågått i flere år, Hva er best bøker eller digitale løsninger. Lærer elever mer og bedre eller er det heller slik at de lærer mindre.

Det er vanskelig å se for seg at læring og informasjonsinnhenting skal skje uten bruk av digital teknologi. Lærebøker blir fort utdatert og burde av den grunn utskiftes årlig. I valget mellom å oppdatere lærebøker eller følge med på den digitale utviklingen ser vi at lærebøkene taper, og nå er det stort sett slik at det er hver elev har en PC eller Læringsbrett, med tilgang til digitale læremidler som kontinuerlig blir oppdatert. Tilgangen på digitale læremidler er stort og i tillegg har barna tilgang til stort sett alt som befinner seg på nettet. Samtidig er det også sterke kommersielle interesser i læringsteknologi, noe som påvirker både holdninger og bruken på ulike måter. Vi har skrevet noe om sikkerheten og elevenes personvern på Steigan.no her.

Elevene trenger opplæring og veiledning i bruk, også kritisk bruk og lærerens rolle og kompetanse er svært nødvendig og forandret.

I de siste årene har elevene også hatt mye hjemmeundervisning på grunn av nedstenginga og kontakten med «klasserommet» og lærer har foregått via skjerm.  Arbeidslivet for mange av oss voksne har også de siste åra endret seg for de som har hatt hjemmekontor og samarbeidet via Teams og på andre digitale plattformer. Vi har måtte lære oss nye verktøy og det har antakelig elevene også.

Men det er viktig å se på PC, læringsbrett som et redskap, verktøy og ikke en erstatning for en lærer og det samspillet ei elevgruppe har for læringsprosessen. Kunnskapen som skal læres, må læres og det kan ikke verktøyet gjøre.

Jeg vil tro at en håndverker vi si at godt verktøy er halve jobben, men ferdighetene må ligge der for at en kan gjøre nytte av verktøyet.

Læreplanverket i Norsk skole definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er helt nødvendige for læring og faglig forståelse.

Det er gjort noen undersøkelser om elevers leseforståelse i de seinere åra hvor det er sett på bruk av fysiske bøker kontra skjem.

Under overskriften: Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring ble det i Forskningsmagasinet Apollon, UiO, februar 2021 publisert noe av denne forskninga.

Her undersøkes det leseforståelse som vi forstår slik:  

Leseforståelse Leseforståelse er en prosess der leseren henter ut og konstruerer mening fra teksten. Det innebærer to ulike komponenter: Å hente ut mening omfatter den informasjonen som forfatteren har lagt inn i teksten, altså det tekstnære budskapet. Når leseren konstruerer mening, knytter hun det hun leser egne erfaringer og kunnskaper – enten det er en skjønnlitterær tekst eller en fagtekst. Disse to prosessene henger naturlig nok sammen. Ulike tekster har ulikt rom for meningskonstruksjon. Et dikt har stort rom, bruksanvisningen til en mobiltelefon eller en naturfagtekst om fotosyntesen har mindre. Kilde: Øistein Anmarkrud  

Professor Øistein Anmarkrud på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, har forsket på leseforståelse og lesing av sammensatte tekster i mange år. Han hevder av digitaliseringen av skolen har gått mye raskere enn forskningen på feltet. Han sier videre:

«Selv om de grunnleggende lesetekniske prosessene trolig er de samme enten elevene leser på skjerm eller på papir, viser flere nye studier at forståelsen hos elevene blir bedre når lesingen skjer på papir, påpeker Anmarkrud. og viser til sin kollega, professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia – som er en sentral europeisk forsker på feltet. Han samarbeider med flere forskere på UiO.»

I artikkelen kommer det også fram at jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal tilegnes, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm.

Artikkelen framsnakker fysiske skolebøker for å øve inn grunnleggende tekniske ferdigheter som: vokabulartrening, leseflyt, avkoding dette som er den aller viktigste for de yngste. – som jo nettopp er de sidene ved lesing som er aller viktigst på de laveste klassetrinnene.

Det forskerne fant var at det var blant de yngste elevene at den uheldige virkningen av å lese på skjerm er størst.

For noen år siden fikk de tilgang til databaser fra mange land gjort over mange år, 54 studier med mer enn 170 000 deltakere.

Salmerón viser til at forskning inntil nylig ikke har kunnet gi entydige svar på om elever forstår best når de leser på papir eller skjerm. For noen år siden fikk imidlertid han og forskergruppen han leder, tilgang til databaser fra store land med leseprøver gjennom mange år. Nærmere bestemt 54 studier og mer enn 170.000 deltakere.

«Forskerne så tydelig at mediet har betydning. Barn forstår bedre når de leser på papir enn når de leser på skjerm. Fordelen med å lese på papir er spesielt stor når elevene leser lengre fagtekster og når lesetiden er begrenset, konkluderte forskerne. Når elevene leser fortellende tekster derimot, fant de ingen forskjell mellom papir og skjerm.

Forskerne antok at de ville se mindre forskjell i elevenes leseforståelse mellom papir og skjerm jo nyere studiene var. All den teknologierfaringen som de yngre generasjonene har, skulle være nok til å utligne eventuelle negative virkninger av skjermlesing – og dermed gjøre dem like gode, eller bedre i stand til å forstå det de leser på skjerm sammenliknet med papir.

Men noen ganger viser det seg at øvelse ikke gjør mester: En blir ikke flinkere til å forstå det en leser på skjerm bare fordi en gjør det mye. Forskerne fant nemlig ut at de negative effektene av lesing på skjerm sammenliknet med papir ikke har minket, men tvert imot økt de siste 20 årene, uavhengig av aldersgruppe og tidligere erfaring med digitale medier

Konsekvensen bør være at vi også må sikre at elever har skolebøker og tekster på papir.

Det er også gjort noen undersøkelser i Norge på dette professor Anne Mangen og førsteamanuensis Hildegunn Støle på Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning i Stavanger har, sammen med Knut Schwippert ved Universitetet i Hamburg, blant elever på 5.trinn.

Resultatene viste at elevene i gjennomsnitt oppnådde lavere skår på den digitale prøven enn på papirversjonen. Nesten en tredjedel av elevene presterte bedre på papirprøven enn de gjorde på dataprøven.

Anne Mangen var opptatt av den kroppslige dimensjonen ved lesing, og minner om at vi har en annen fysisk tilgang til tekstens når vi leser i en bok enn på en skjerm. Hun sier:

«Vi har større oppmerksomhet når vi holder det vi leser i hendene. Vi merker det selv, at en mekanisme slår inn og skjerper fokuset. Vi bruker fingrene aktivt, blar fra side til side på en annen måte enn når vi sitter foran en skjerm. Vi får en fysisk opplevelse av hvor langt vi er kommet. På en skjerm er all slik informasjon visuell og har dermed ikke samme fysiske forankring som trykte medier».

Her påpekes det at lærerne trenger opplæring, vi kan ikke fylle klasserom med nettbrett og pc-er og samtidig tro at best mulig bruk og best mulig læring skal skje av seg selv.

Anne Mangen ledet et europeisk forskningsprosjekt om hvordan digitaliseringen påvirker måten vi leser. Her deltok mer enn 200 forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap deltok. Forskernes konklusjoner og anbefalinger er samlet i en oppsummering kalt Stavanger-deklarasjonen om lesingens fremtid.

Hva er best – lesing på skjerm eller papir?

Målgruppa er leseforskere, pedagoger, lærere, utdanningsmyndigheter og ansatte innen forlag og bibliotek.

Det de fant ut var at de negative effektene ved lesing på skjerm har økt. Mangen skriver videre:

«Forskning fra USA viser at tekstene i skolen er blitt enklere. Den amerikanske lingvistikk-professoren Naomi Baron og jeg fant nylig samme tendens i høyere utdanning. Forelesere legger ikke opp kompliserte tekster, for eksempel innen filosofi eller historie, fordi de vet at studentene rett og slett ikke vil klare å lese dem.

Hvordan og hva vi lærer, vet og kan, er også avhengig av et samspill mellom hjernen og kroppen. Forskere kaller det kroppslig situert kognisjon. For kroppen har grunnleggende innvirkning på hvordan vi tenker, husker, føler og opplever verden. Det omfatter også redskapene vi bruker til å lese og skrive med, som PC, bøker, blyant og papir.»

Forskerne Mangen arbeidet sammen med kom med en Deklarasjon med fem anbefalinger på hvordan håndtere digitaliseringen av skolen og samfunnet.

  Det må gjennomføres systematiske og grundige studier av hva som fremmer læring og forståelse og hva som hindrer dette, både i trykte og digitale medier. Elever bør lære strategier for å mestre dybdelesing og andre komplekse leseprosesser på digitale enheter. Skoler og skolebibliotek bør også motivere elever til å lese papirbøker og sette av tid til dette i opplæringen. Lærere og andre pedagoger må gjøres oppmerksomme på at utskifting av trykte bøker, papir og blyant til fordel for digitale teknologier i grunnskolen må følges opp med grundige digitale læringsverktøy og strategier. Hvis ikke, kan det føre til en tilbakegang i leseforståelse og evnen til kritisk tekning. Det er nødvendig med bedre retningslinjer for innføring av digital teknologi – særlig i skolen, men også generelt. Pedagoger, leseeksperter, psykologer og teknologer bør samarbeide om å utvikle digitale verktøy og programvare og digitalt opplæringsmateriell som bygger på forskning på lesing av trykte og digitale materiale, og som også tar høyde for den rollen kroppslig situert kognisjon spiller i lesing.  
KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.