oss 100 kroner!
Skoleminister kaller digitaliseringen i skolen et mislykket eksperiment
Sverige gjør en kjempesatsing på lærebøker i skolen. Regjeringa i Sverige planlegger å legge 685 millioner inn i budsjettet til lærebøker i år og 500 millioner per år på lærebøker hvert år framover.
Av Romy Rohmann.
I 2015 gjorde Sverige en storsatsing på “barns digitale kompetanse” da ble papirbøkene ofret og inn kom IPads og andre digitale læremidler.
Den nye skoleministeren Lotta Edholm sier nå at denne reformen gikk altfor langt, og at dette var et eksperiment;
Barn sitter med skjerm store deler av dagen. De beveger mindre på seg, leser mindre og bruker penn og papir mindre, samtidig som bøker blir mer og mer fraværende i skolen.
Vi gjør nå det motsatte: Vi gjør den største satsingen på lærebøker i moderne tid, på mer enn en halv milliard kroner per år, med et mål om en lærebok per barn og emne.
Vi vet fra forskningen at man får en dypere forståelse når man leser en bok, sammenlignet med skjerm, sier Edholm til Svenska Dagbladet.
Vi har skrevet om digitaliseringen i Norsk skole og mangel på lærebøker tidligere her på Steigan.no
Det er kanskje flere enn meg som har lest bekymrede foreldre som undres over at barna deres ikke har skolebøker med hjem i sekken. Det kommer nok av at det ikke er kjøpt inn læremidler, kommunene og skolene har ikke midler til nye oppdaterte læremidler. Det er kjøpt inn datautstyr, bærbar PC til de større elevene og IPad til de yngste elevene. Store teknologiselskaper tilbyr læringsplattformer og læremidler, dette blir kjøpt inn og med lave budsjetter vil det bli svært få eller ingen bøker i sekken til dagens skoleelever.
Det er en urovekkende mangel på læremidler i norsk skole. Det går ut over elevenes læring.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) «følger nøye med» på situasjonen, sa hun i Stortingets spørretime i august 2022
«Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole», het det i et innlegg i midtnorsk debatt i fjor høst. (2021)
«Lærerne vil ikke stå i kopirommet, men i klasserommet», kunne vi lese i Adresseavisen. «Det er vi som har blitt redaktører», sa lærer Lena Håskjold i en artikkel på Utdanningsfobundets sider.
I juli 2022 skrev vi om de negative virkningene av skjermlesing og viste til forskning som viste tydelig at leseopplæring på skjerm gir dårligere resultater.
Professor Øistein Anmarkrud på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, har forsket på leseforståelse og lesing av sammensatte tekster i mange år. Han hevder av digitaliseringen av skolen har gått mye raskere enn forskningen på feltet. Han sier videre:
«Selv om de grunnleggende lesetekniske prosessene trolig er de samme enten elevene leser på skjerm eller på papir, viser flere nye studier at forståelsen hos elevene blir bedre når lesingen skjer på papir, påpeker Anmarkrud. og viser til sin kollega, professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia – som er en sentral europeisk forsker på feltet. Han samarbeider med flere forskere på UiO.»
I artikkelen kommer det også fram at jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal tilegnes, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm.
https://steigan.no/2022/07/digitalisering-i-skolen-har-det-vae rt-klokt-a-kvitte-seg-med-bokene/
Det meldes om dalende leseferdigheter blant unge, Det har skjedd noe med evnen til å lese skriver Inge Hånes som er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom for 4 dager siden.
https://fjell-ljom.no/det-har-skjedd-noe-med-evnen-til-a-lese/19.6475
Mange studenter sliter med å lese lengre og mer komplekse tekster, sier professor Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger. Skjermlesing får deler av skylden.
Er digitaliseringen i skolen i Norge også et eksperiment som har gått for langt?
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sa til stortinget i august at hun «følger nøye med» på situasjonen. Vi har vel erfaringer nok med hva det betyr at regjeringa «følger nøye med» på situasjonen, det betyr vel også i dette tilfellet at de ikke foretar seg noen ting, men sitter der helt i ro.
Svenska Dagbladet refererer også hva Skoleminister Lotta Edholm uttaler:
”Skärmarna i skolan misslyckat experiment”
Givetvis måste det finnas datorer i skolan. Men Gustav Fridolins digitaliseringsreform, med fokus på barns «digitala kompetens» redan i förskolan, gick för långt.
https://www.svd.se/a/bgkgJA/intervju-lotta-edholm-l-kritisk-till-skarmarna-i-skolan
På regjeringens debattsider skriver Skolminister Lotta Edholm mer utfyllende om hva hun mener, og begrunner regjeringens store satsing på læremidler i skolen. Hun viser til fordelene med fysiske bøker framfor skjerm og støtten som forskningen viser for dette.
Hun skriver også om fordelene med at barn får digital kompetanse i en digital verden, men er bekymret for tiden barn tilbringer totalt foran skjem.
En par andre viktige poenger hun tar opp er foreldrenes mulighet til å følge med på barnas skolearbeid dersom det finnes fysiske bøker og for ikke å snakke om lærernes økte tidsbruk når det ikke er bøker tilgjengelig ved skolene, tid som kunne brukes på en bedre måte.
I tillegg til dette tar hun opp at regjeringa skal satse på flere spesiallærere og tidlig innsats.
Hun avslutter med følgende;
Sveriges morgondag bestäms av skolelevers vardag. Regeringen vill att den fylls med läsning och kunskap – inte skärmtid.
https://www.regeringen.se/debattartiklar/2022/12/digitaliseringen-i-skolan-har-varit-ett-experiment/
