De siste dagers hellige

0
Av Dr. philos. Knut Erik Aagaard.

4. mai 2023.

I min barndom, på femtitallet, var tømmerfløteren et sterkt norsk ikon, en taus, sterk og traust patriot, lett på foten, tung i draget, som bygget landet. I dag er det klimatilhengerne, økologene, de som mener at hvalen er alle tings mål, våpenkolportørene i Rødt, krigshisserne i Venstre og Arbeiderpartiet, og kansellistene, som er de sentrale norske ikoner. Kansellistene er de som mener ytringsfriheten er hellig, og at den omfatter alle som er enige med de siste dagers hellige om øyeblikkets tidsånd, men ingen andre.

I USA er tømmerfløteren som nasjonalt ikon erstattet med transvestitten, slik Tucker Carlson inntil nylig daglig innprentet halvparten av alle amerikanske hjerter. Mye viktigere enn en nært forestående, amerikanskdrevet atomkrig, er det å snakke om transvestittenes kår. Det kan altså bli verre, også her hjemme, enn i USA, hvor de siste dagers hellige i det minste møter sterk folkelig motstand. Jeg håper jeg med disse ord har plassert meg godt utenfor det gode selskap.

Tidsånden målbæres alltid av de siste dagers hellige. Her har jeg sammenstilt noen sitater fra en av de siste dagers hellige, målbåret i toneangivende debatter i russisk statlig fjernsyn. Det er bedre å gå til kilden enn å lese om den i Dagbladet og VG, to aviser med en lett amerikansk aksent.

Pensjonert israelsk generalløytnant Iakov Kedmi innleder med noen ord om forfallet i amerikansk politikk og kultur, der ytterliggående mindretallsverdier helligjøres og påtvinges det store flertall som innretter sine liv tradisjonelt. Jeg oversetter ikke hans kritikk av USA på dette området, som langt bedre og mye morsommere ble fremført hver dag av republikanernes demokratiske grunnlovs-fundamentalist Tucker Carlson i Fox News, en kritikk alle kunne fryde seg over som ikke nøyer seg med det de får ut av Get-boksen sin. Mine kommentarer er satt i hakeparentes, teksten er i all hast tatt ned på øret fra russisk fjernsyn.

Iakov Kedmi

Vårherres klinkekuler eller Imperialismen som boomerang:

Kedmi (30.03.23): «Herren Gud er en stor spøkefugl. Bare Herren Gud kunne ha funnet på noe slikt. Hovedstaden i Det britiske imperium, London, styres av en pakistansk borgermester. Regjeringssjefen i det imperiale Storbritannia er en inder fra Punjab. Som om ikke det er nok: Hvem er statsminister i Skottland? En pakistaner. Nå krever den skotske pakistaneren uavhengighet fra inderen i England! Ingen kunne med hensikt ha funnet på noe slikt, [så dette må være Guds verk]. En større hån og en verre hevn over Storbritannia ville det vært umulig for en dødelig å utpønske. At en pakistaner krangler med en inder om skotsk uttreden av Det britiske imperium, mens en pakistaner er borgermester i Det britiske imperiets hovedstad. Det er et vakkert syn! Dette går bra!»

Festung Europa:

«Når det gjelder Europa og Scholtz, må jeg selv, som jøde, og med mitt spesielle forhold til det landet, melde at et slikt null som Scholtz aldri noensinne har styrt Tyskland. Etter at Bismarck i sin tid forente landet [1871], har det aldri vært en slik vanskapt og elendig ledelse i Tyskland, selv ikke under nazistene. Ikke rett etter Bismarck, ikke for hundre år siden, ikke for femti år siden, det er ingen å sammenligne med. Ikke med Adenauer, ikke med Brandt, ikke engang med denne kjemilæreren [Angela Merkel er doktor i kjemi fra 1986]. Dette er en total degradering av Tyskland, av det tyske folket. Det er til pass for dem.»

Demokratifestivalen:

«Det gledet meg at Nederland er en av initiativtakerne til denne billige lille demokrati-festivalen. Det landet som pusser hunder på demonstranter, er liksom et symbol på demokratiet! Det er bare to land som pusser hunder på demonstranter, nemlig Tyskland og Nederland. Og dette landet leder kampen for demokratiet! Man kan si nesten hvasomhelst om disse landene [NATO og EU] og den politikken de fører. Men det grunnleggende kjennetegn på den er hykleri. Inspirator for denne bevegelsen er USA, det landet som siden 1945 har tatt livet av over 5 millioner mennesker [fra panelet: «Nei, fler!»]».

En amerikansk verdensorden:

Kedmi 30.04.23: «Jeg tror det beste for Russland og for Nord-Korea ville være om en million koreanske arbeidere kom hit og bygget infrastruktur. Dere mangler arbeidskraft, de mangler penger. La dem jobbe. De kunne gjenoppbygge Donbass. De kunne bygge veier. De kunne videreutvikle det Fjerne Østen [Øst-Sibir og Stillehavskysten]. De ville gjøre det med glede.

[Den sentrale amerikanske sikkerhetsrådgiveren] Jake Sullivan sier at vi trenger en ny verdensorden. Vi hadde en, men nå trenger vi [liksom] en ny, for å hjelpe de fattige land. Men hør nå, Sullivan: Når vi nå har hatt en amerikansk verdensorden i åtti år, siden 1945, hvorfor har vi da så mange fattige land? Hvorfor trenger de så mye hjelp etter at dere har styrt verden i åtti år? Og hva skal Sullivan bygge den nye verdensorden på? Han sier det uten å skjems: Den skal bygges på amerikansk forrang på alle områder: Økonomi, avansert teknologi og alt som som er viktig for menneskehetens utvikling. En ny verdensorden skal altså styres fra USA [fra én supermakt]. Det er det diametralt motsatte av det som sies i Russland og Kina.»  

Amerikansk planøkonomi:

«Vi har et ordtak: «Den vise har det i hodet, idioten har det i kjeften.» For Sullivan sier også noe bemerkelsesverdig, som selv dere [russere] ikke helt forstår, om grunnlaget for all kapitalisme. Han sa: «Privat kapital kan ikke understøtte og fremme utvikling av statens økonomiske interesser». Sullivan har oppdaget det. Og det har jo vært kjent lenge. Marx, Engels og Lenin sa det, og nå blir det gjenoppdaget – av en amerikaner. Dere tenkte ikke på det på nittitallet [da dere avviklet sosialismen]. Og når dere nå tenker i de baner, så mumler dere, uten å si det tydelig [I Russland føres en fredelig krig mellom Finansdepartementet (Siluanov) og Sentralbanken (Naibullina), med Putin som mild voldgiftsdommer. Han må ta hensyn til begge, derfor mumles det].

Privat kapital kan ikke fremme statens interesser. Selv amerikanerne har forstått det. Og Sullivan snakker om avansert teknologi. For å utvikle økonomien må staten trå til, det må foreligge et initiativ og en innsats fra staten, investeringer og subsidier. Det er på tide at dere russere forstår dette som selv amerikanerne har forstått. Dere begynner jo å snakke litt om det her, etter å ha oversatt det fra engelsk, at kanskje staten må gjennomføre det, at staten må befatte seg med dette. Slik ser Sullivan det, og hva er det han snakker om? Han snakker – o redsel! – om planøkonomi [et fy-ord i russisk administrasjon].USA vil innføre planøkonomi, og vil gjøre det før dere».

USAs paradoksale forhold til Kina og Russland:

«Det er interessant å se hvordan USA forholder seg til Kina og hvordan USA forholder seg til Russland. USA har ikke tenkt å knuse Kina. Amerikanerne ønsker å forvandle hele Kina til et stort Taiwan, til en lydig stat som avfinner [og integrerer] seg med USA, og arbeider for amerikanske interesser – slik de forvandlet Europa. De vil ha et håndterbart og temmet Kina, et Kina som ikke utfordrer USAs hegemoni i verden teknologisk og økonomisk. Et Kina som nøyer seg med andreplassen er helt i orden, et slikt Kina vil USA støtte og gi alle preferanser. Det er dét amerikanerne håper på i alle forhandlinger med Kina: Ikke spring forbi oss, ta det med ro! [Det finnes sterke krefter i Kina som er enig med amerikanerne her, men det skal jeg la en annen sistedagshellig, Nikolai Vavilov, fortelle om en annen dag].

Denne holdningen til Kina atskiller seg skarpt fra USAs holdning til Moskva. Russland må knuses som stat, Russland kan overhodet ikke tillates å eksistere som stat. Kina er for stort og for monolittisk. Nitti prosent av befolkningen tilhører én etnisk gruppe, godt over en milliard. Men Russland må tilintetgjøres. Russland må erstattes med 10-12 småstater med halvkolonial status. Russisk kultur må knuses, russiske nasjonale interesser må opphøre å eksistere.

Så det er en enorm forskjell mellom USAs forhold til Kina og til Russland. Hvorfor sier amerikanerne at Kina er en større fare enn Russland? Det er fordi de ikke kan stanse Kina. Veksten i Kina er for stor, landet utvikler seg for fort. Og Russland er en mindre fare. Hvorfor? Jo, fordi det fortsatt er mulig å tilintetgjøre Russland. Litt mer press, og litt til, noen flere provokasjoner, så imploderer Russland.

Sanksjonene virket riktignok ikke etter hensikten, og hvordan forklarer de dét? Det er nå, det, sier de, bare midlertidig, bare på den første etappen. På andreetappen vil sanksjonene virke. De tror fortsatt at den russiske økonomien vil bryte sammen – i morgen. De forsøker å overbevise seg selv om at deres egne drømmer vil gå i oppfyllelse. De vil ikke innrømme for seg selv at de har mislykkes. Det vil bare ta litt lengre tid, tenker de, men på den andre etappen vil vi nå våre mål. Det er en typisk tenkning der borte.

Om Syria:

«USAs tilstedeværelse i Syria går mot slutten. Hvis de siste forhandlingene avsluttes slik de har begynt, blir det ikke lengre noe rom for videre amerikansk tilstedeværelse. IS trekker seg ut, den tyrkiske hæren trekker seg ut, kurderne må vike for den syriske hæren. Det vil ikke være mer å gjøre for amerikanerne i Syria. De må trekke seg tilbake, uten å ha nådd noen av sine mål, etter å ha påført landet enorm skade i tolv år. Syrerne holdt stand, med hjelp fra Russland.»

Og så til økonomien:

“Jeg vil sitere Hillary Clinton. Noe har også hun forstått. Hun sier: «Det verste for oss vil være om vi ikke klarer å holde på dollarens rolle i verdensøkonomien. Vi må bruke alle våre krefter og midler på å oppretteholde dollaren som verdensvaluta.»

Igjen vil jeg minne om disse tallene, disse forferdelige tallene for den amerikanske økonomien: For to år siden utgjorde dollaren 55 prosent av alle verdens finansielle transaksjoner. Etter to år er dollarens andel av verdenshandelen sunket til 47 prosent. Dollarens andel av verdenshandelen faller, og med en fart som er tidoblet på to år. Ifølge alle amerikanske analytikere og finansspesialister, inkludert Federal Reserve, går det en grense ved 40 prosent. Går dollaren [som betalingsmiddel] under 40 prosent av verdenshandelens transaksjoner, kollapser den amerikanske økonomien.

Så hvis dollarens andel fortsetter å falle ut i samme fart som de siste to årene, så er det kun kort tid igjen. Men amerikanerne fortsetter å oppføre seg som om alt er i orden. Alt går bra, som de sa i Frankrike. Landet sto på avgrunnens rand en måned før revolusjonen. Men kong Ludvik 16 gikk på jakt og holdt ball som vanlig.»

Omsatt til norske forhold lyder det slik, hos Johan Sebastian Welhaven, i diktet «Norges Skumring»:

I denne Nød man griber Stimulantser,
At Livet ei skal slukne i det Indre: 
Man drikker Punsch, forlover sig og dandser; 

Jeg har i Sneen lavet nogle Skandser. 
En hadrianisk Vagtmuur i det Mindre; 
Her leger jeg med Literaire Landser.
Forrige artikkelIrans president på historisk besøk i Damaskus
Neste artikkel«Parkinsons lov» i vår tid
Knut Erik Aagaard, f. 1947, cand. psychol. 1974, spesialist i klinisk nevropsykologi NPF 1999, dr. philos. 2011. Avhandling UiO: "Den språklige faktor". Pensjonert etter 40 år i stat og kommune. Innehaver av Spellemannsprisen 1985 med gruppen Kalenda Maya. Flittig bidragsyter i samfunnsdebatten for Arbeiderbladet og Dagbladet fra tidlig nittitall. Språkmektig. Bidrar hos steigan.no særlig med rapporter om russisk samfunnsdebatt. Website: keanoter.no