Melding om en mislykket folkehelsepolitikk

0
Bakgrunnsfoto fra Regjeringas melding om folkehelse

Helseforskjellene i Norge er for store. Forskjellene er for store på alle områder, når skal vi snakke om klasseforskjellene og gjøre noe?

Av Romy Rohmann.

Helseminister Ingvild Kjerkol presenterte folkehelsemeldingen fredag 31.3, der sa hun blant annet at målet med den nye folkehelsemeldingen er å fjerne sosiale helseforskjeller. Det vil si at alle skal ha en god helse. Kjerkol fortalte at forskjellene i Norge er for store, også når det gjelder helse.

Det er 30 år siden forrige folkehelseutvalg, og hun lanserte et nytt utvalg som skal se på prioritering av folkehelsetiltak.

Vi må styrke grunnlaget som vi bygger folkehelsepolitikken på. Utvalget skal gi oss kunnskap som gjør det lettere å få gjennomslag for gode folkehelsetiltak fordi de bygger på et bredere fundament med tanke på prioritering, effekt og ansvarsfordeling, sa Kjerkol.

Regjeringen ønsker også å styrke samarbeid og bygge partnerskap med frivillig sektor og andre involverte. Derfor lanserer regjeringen et nasjonalt folkehelsepolitisk råd.

Vi trenger et tydeligere samarbeid på tvers av stat, fylkeskommune, kommuner og frivillighet.

Formålet med rådet er skape en arena der politikere og representanter fra det brede lag kan møtes for å drøfte folkehelsepolitikk.

Generalskretæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, blir intervjuet i Dagsavisen 28.mars under vignetten Navn i nyhetene. Her var overskriften: Folk må ha råd til å gi ungene sine sunn mat. Her uttrykker hun sin bekymring over den økende fattigdommen i Norge og hva den har å si for folkehelsa. Hun sier bla at den økende prisstigningen på mat får konsekvenser, sunn mat er dyrere enn usunn mat. Hun setter sin lit til den nye folkehelsemeldingen.

Hun sier også til Dagsavisen: Når mangel på penger er problemet, er penger løsningen.

Den 31.Mars gikk 6 forskere ved OsloMet ut også i Dagsavisen med store forventninger til Folkehelsemeldingen som da skulle komme samme dag.

Her skriver de:

Helseminister Ingvild Kjerkol har nylig anerkjent sosiale ulikheter som en trussel mot den norske folkehelsa og viktigheten av å utjevne disse. Vi vet at det er store helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper og begrenset helsekompetanse kan bidra til å forsterke ulikheter.

De viser til en nylig utgitt rapport* (https://www.instituteofhealthequity.org/resources-reports/rapid-review-of-inequalities-in-health-and-wellbeing-in-norway-since-2014) som viser at helsekompetanse er ulik i ulike sosioøkonomiske grupper, og at de helsevalg folk tar har sammenheng med familiens utdanning og inntekt. 

*Rapport 3/2023

De skriver også videre;

Systematisk samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste om undervisningsopplegg som øker elevenes helsekompetanse, er vesentlig for at alle barn kan ta sunne valg og forebygge skade og sykdom. Dette krever forståelse blant lærere og helsepersonell i skolehelsetjenesten for hva helsekompetanse er.

Læreplanen for grunnskolen beskriver at Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Læreplanen forplikter dermed skolen til å bidra til å gi barn og unge ferdigheter til å kunne ta vare på egen og andres helse nå og i framtida.

Her pekes det på skolens ansvar og læreplanenes kapittel om Folkehelse og livsmestring. Men jeg må si at som skoleleder i over 25 år er det min erfaring at uansett hva elevene lærer kan skolen ikke oppheve klasseforskjeller og dårlig økonomi.

https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/03/30/helsekompetanse-en-forutsetning-for-baerekraftig-folkehelse/

Den 30.september 2022 skrev vi om Sifo-rapporten: Over 400.000 husholdninger har økonomiske problemer eller sliter i Norge. For å ha råd til mat må man spare inn på strøm og for å ha råd til strøm må man spare inn på mat, sier Sifo-forsker Christian Poppe til NRK.

Den 2.Februar 2023 skrev vi: Nå er det vanlige folks tur til å stå i matkø, kjøpe Too Good To Go, handle i disken for varer som nesten går ut på dato og drive med Dumpster Diving.

 Matvareprisene gikk opp 1. februar og folk som før måtte prioritere mellom mat og varme blir ytterligere rammet.

For å ha det klart, en del av disse tingene som er med på å minske matsvinnet er lurt og det burde vi alle gjøre, utfordringa er når dette er noe vi må for å overleve.

Onsdag 1. februar økte dagligvarekjedene prisene på dagligvarer i butikkene, og det var varslet en forventet økning på opptil 10 prosent.

Den 17.februar 2023 skrev vi om Fafo rapporten; Veldedighet i velferdsstaten, Hvem trenger hjelp til livsopphold fra de frivillige organisasjonene:   Slik er det i velferds-Norge

Fattige må få matposer fra Frelsesarmeen,  NAV henviser til Frelsesarmeen, barnevernet kommer og henter til familiene de har, og kommunehelsetjenesten kommer og henter til sine brukere.

Men denne dokumentasjonen i økninga vi har fått i matkøer og ellers økt fattigdom blant våre innbyggere er det helt tydelig at det er de frivillige organisasjoner som må ta seg av.

Jeg har lenge lurt på om de ikke ser eller ikke vil se så jeg tenkte at en rapport vil kanskje være noe våre ansvarlige politikere MÅ forholde seg til. Men dette anses tydeligvis ikke som ei så stor krise at våre ansvarlige politikere er villig til å komme med ei krisepakke NÅ slik de har gjort i andre tilfeller de siste åra: jfr Coronapandemien og Krigen i Ukraina.

For som vi veit er det ikke pengene det står på når det er kriser som dukker opp som våre politikere ønsker å prioritere.  Fattige folk i landet vårt er tydelig ikke særlig høyt prioritert.

Vi har nettopp opplevd brudd i forhandlingene mellom LO og NHO, hvor kravet fra LO var at folk flest skal gå ut av dette året med en reallønnsøkning. Dette blei tydeligvis for mye å innfri for NHO så etter fire dager med lønnsforhandlinger, brøt LO med NHO torsdag 30. mars.

Nå har LO varslet plassoppsigelse for 185 000 medlemmer. Hvem som blir tatt ut i streik i første omgang offentliggjøres på LOs hjemmeside kl. 16.00 tirsdag 11. april.

Disse 185.000 medlemmene representerer antakeligvis ikke de aller fattigste i Norge, de er tross alt i jobb, men når vi ser at ikke engang de som er i jobb skal få opprettholdt kjøpekrafta framover hva da med de som er trygda eller står utafor arbeidsmarkedet.

De store helseforskjellene kan løses, forskjellene kan løses, og hva gjør vår regjering?

De setter ned et utvalg.


En dag da Satan fikk i sinn,
at intet måtte skje,
da satte han i verden inn
den første komité.

Vilhelm Bergsøe (1835 – 1911)

Forrige artikkelSilkeveien i Latin-Amerika
Neste artikkelVikarbyrådirektiv, bemanningsselskaper — og EØS-overkjøring?