oss 100 kroner!
… til å stå i matkø, kjøpe Too Good To Go, handle i disken for varer som nesten går ut på dato og drive med Dumpster Diving
Av Romy Rohmann.
Matvareprisene gikk opp 1. februar og folk som før måtte prioritere mellom mat og varme blir ytterligere rammet.
For å ha det klart, en del av disse tingene som er med på å minske matsvinnet er lurt og det burde vi alle gjøre, utfordringa er når dette er noe vi må for å overleve.
Onsdag 1. februar økte dagligvarekjedene prisene på dagligvarer i butikkene, og det var varslet en forventet økning på opptil 10 prosent.
På Dagsrevyen 1. februar meldte NRK blant annet at prisen på toalettpapair har gått opp med 40%, bacon med 36% og rengjøringsmiddel 52%.
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202302/NNFA19020123/avspiller
Den 30. september 2022 skrev vi her på Steigan.no om Sifo-rapporten som viste at over 400.000 husholdninger har økonomiske problemer eller sliter i Norge. For å ha råd til mat må man spare inn på strøm og for å ha råd til strøm må man spare inn på mat.
Rapporten som nylig har blitt langt fram, viser at 130 000 husholdninger har alvorlige økonomiske problemer og 280 000 sliter. Nå brukes ord som dyrtid, et begrep fra mellomkrigstiden; en periode med sterkt økende priser, og matfattigdom som oppleves som et stort problem for mange da det er en grense hvor mye en kan spare inn på matbudsjettet.
De fleste husholdninger må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat, viser den nye Sifo-rapporten, denne bygger på to datainnsamlinger i 2022. Dette er før de to siste rentehevingene som ikke er kommet med i undersøkelsen.
Christian Poppe og Elaine Kempson: Dyrtid under oppseiling. Hvordan takler husholdene de økende levekostnadene? SIFO rapport nr. 5-2022
Ifølge Poppe er det disse gruppene som sliter mest:
Folk med lave inntekter
Barnefamilier
Trygdemottakere
Folk som har blitt rammet økonomisk under Koronaen og som ikke har fått tid til å hente seg inn
Vi har ei regjering, hvor den gang det største partiet AP gikk til valg med slagordet; Nå er det vanlige folks tur. Det er ikke mye som er gjort for å bidra til at vanlige folk skal få det noe særlig bedre etter at denne Sifo rapporten kom i september. Strømmen er blitt dyrere, renta er ytterligere økt og nå går matvareprisene opp.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har nå lagt fram en tipunktsplan for å få ned prisene og få et bredere utvalg. Flere av disse punktene har tidligere blitt lansert på en pressekonferanse i januar.
1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?
2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid.
3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering?
4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette.
5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye.
6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen.
7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg.
8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer.
9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.
10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser.
Til nyhetsbyrået NTB uttaler statsråden at dette kan være de ti første tiltakene, men utelukker ikke flere.
Her er det mye «undersøke», «finne ut av» og «sende på høring». Er ikke regjeringa klar over at folk sliter NÅ? Dette holder ikke, og om noe av dette vil gi noen resultater som regjeringa vil handle på er det for seint. Å undersøke, finne ut av og sende på høring tar tid.
Jeg har hatt noen samtaler med folk i det siste om den totalt forskjellig virkelighetsforståelse vi vanlige folk og politikerne har, og ja endel av våre politikere lever nok i en helt annen verden enn vanlige folk. Men jeg nekter å tro at flertallet ikke veit, ikke kjenner, at de kan leve så i sin egen boble at de kan unngå å vite hvordan hverdagen ser ut for «folk flest». Og om de så lever i sin egen verden er det deres forbannede plikt å finne ut hvordan folk som de skal representere har det, Så får de gjøre noen «sosialantropologiske» besøk hos vanlige folk eller i det minste lese tallene som kommer fram om antallet i køer foran matutleveringer og lytte til hva folk forteller.
Men som sagt jeg nekter å tro at de ikke veit, jeg tror de ikke bare bryr seg nevneverdig om det.
Det er heller ikke slik at media bryr seg nevneverdig om det, det er ikke sjelden at media gir feil folk, bøndene skylda. Men til orientering det er ikke bøndene som gjør maten dyrere.
Bonden har i dag en medianinntekt på 212 000 kr; det er 400.000 kr under gjennomsnittslønnen i Norge.
I 2020 var overskuddet i norsk dagligvarebransje 16 milliarder kroner. Matobaronene topper lista over de rikeste i Norge år etter år.
Prisøkningen på matvare i butikk 1.februar tilfaller ikke bonden.
Det er faktisk slik at en grisk dagligvarebransje setter opp matprisen til allerede pressede forbrukere, uten at bonden får et øre, kun for å opprettholde sine milliardoverskudd.
Samtidig flytter matbaronene til Sveits fordi de mener de må betale for mye i skatt av sitt overskudd.
Nå er det slik at de tre store dagligvareaktørene Norgesgruppen, Rema og Coop kontrollerer cirka 97 prosent av omsetningen i norsk matvarehandel.
- I 2020 var overskuddet i norsk dagligvarebransje på 16 milliarder kroner.
- Jordbruksoppgjøret 2022 gav en forventet prisøkning ut til forbruker på totalt 3124 millioner kroner (3,1 milliarder kroner) eller cirka 640 kr pr år pr innbygger.
- Prisøkning til forbruker etter jordbruksoppgjøret 2022 (målprisøkning og forventet prisjustering fra markedsregulator) var beregnet til cirka 1,6 prosent.
Det er absolutt ikke vanlige folks tur nå heller, det er de rikes tur som vanlig, og tiltakene fra regjeringen vil ta lang tid. Dersom resultatene av disse tiltakene skulle fører til noe handling spørs det om disse i det hele tatt vil endre nevneverdig på livene våre.
Men det er sjølsagt gunstig for enkelte at vanlige folk skylder på hverandre, og bruker tida si til slike avsporinger. Småbrukere, bønder og andre vanlige folk må snakke sammen og se at vi er utsatt for det samme.
I Tyskland demonstrerte flere titallstusen i de store byene i januar. Vi skrev om dette den 23.Januar.
Bakteppet for demonstrasjonen er at agrarindustrien og dagligvarekjedene har for mye makt i verdikjeden for mat. At så mye penger og makt konsentreres på så få hender, har ført til krevende vilkår for både bønder og husdyr her i Tyskland.
Hovedparolene for demonstrasjonen er «Sosial rettferdig jordbruksomstilling» og «God mat for alle».
Det var 123 organisasjoner som deltok i demonstrasjonene, de var opptatt av at bønder ikke skal settes opp mot forbrukerne. Her har vi noe å lære.
