oss 100 kroner!
Det tredje internasjonale toppmøtet om redigering av humant genom fant sted 6.–8. mars 2023 ved Francis Crick Institute, London UK. Arrangører denne gang var UK Royal Society, UK Academy of Medical Sciences, US National Academies of Sciences and Medicine og The World Academy of Sciences. Her ble det delt det siste av utvikling på området.
Av Romy Rohmann.
Det har tidligere vært holdt slike konferanser i Washington, DC i 2015 og i Hong Kong i 2018. Det skjer mye på denne fronten, og det skjer fort. Møtet denne gang skulle også ta for seg de sosiale og etiske sidene som denne utviklingen står overfor.
Med genredigering kan man endre arvestoffet til mennesker og andre levende organismer. Denne typen genredigering har åpnet for nye medisinsker behandlinger av sykdom, men åpner også for å gjøre genetiske endringer som muligens vil kunne gå i arv. Med genredigeringsteknologien CRISPR er genredigering blitt enklere og lettere tilgjengelig. Men den etiske debatten mangler, så i enkelte miljøer så man fram til dette møtet hvor denne endelig skulle tas.
Genredigeringsteknologi har vært brukt i landbruk, matproduksjon og medisinsk mange steder i verden over lang tid, vi har skrevet om dette på Steigan.no tidligere. Søker du med søkeordet GMO får du fram mange artikler.
Les: Står det GMO-frie Norge for fall?
I Norge har vi en restriktiv genteknologilov, det er ingen genmodifiserte organismer som er godkjent til bruk i mat eller fôr i Norge. Vi har også en definisjon av GMO i den norske genteknologiloven (GTL) som omfatter alle organismer utviklet ved hjelp av genteknologi, også de nye metodene, som for eksempel CRISPR. Genteknologiutvalget arbeider med og skal komme med en NOU som skal offentliggjøres 1. juni 2023.
Denne NOUen vil sjølsagt danne grunnlag for diskusjonen om endringer i lovverket.
Denne konferansen som fant sted i London i mars handlet om redigering av humant genom, her skiller man mellom somatisk genredigering, og arvelig genredigering som er redigering av embyoer eller kjønnsceller, og debatten som også skulle finne sted og det etiske knytta til denne teknologien ville skille på de utfordringene som var knytta til de ulike formene for redigering.
Mange av foredragene og samtalene er tilgjengelig her for de som er interessert:
https://royalsociety.org/science-events-and-lectures/2023/03/2023-human-genome-editing-summit/
I forkant og på møtet i 2018 kom det fram at det hadde vært forsket på genredigering på embryoer, og at det bla hadde blitt født et tvillingpar hvor arvestoffet til tvillingene skal ha blitt redigert før de ble født. Dette ble det mye oppmerksomhet rundt og kritikken lot ikke vente på seg. https://forskning.no/etikk-genetikk-genteknologi/pastar-at-de-forste-genredigerte-menneskene-har-blitt-fodt-i-kina/1264172
Denne saken ble også tatt opp og var også en viktig grunn til at man ønsket å løfte fram og diskutere det etiske på dette møtet. Det var ønske om å kunne komme med noen forlag til felles lovverk rundt disse vanskelige spørsmålene.
Molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, som begge er seniorrådgivere i Bioteknologirådet var på dette møtet og forteller om det på Biotekpodden som kom ut 29.Mars.
De forteller om et møte hvor denne debatten dessverre ikke ble tatt noe særlig grundig, men hvor det kom fram at det fortsatt er mye usikkerhet knytta til virkningene og konsekvensene av arvelig genredigering, man veit for lite om en slik redigering også kan føre til utilsiktede endringer.
Møtet kom med en uttalelse som kan leses her: https://royalsociety.org/news/2023/03/statement-third-international-summit-human-genome-editing/
I denne utalelsen skrev de bla:
Arvelig redigering av humant genom
Prekliniske bevis for sikkerheten og effekten av arvelig menneskelig genomredigering er ikke etablert, og samfunnsdiskusjoner og politiske debatter er heller ikke avsluttet. (I noen tilfeller er preimplantasjonsgenetisk testing blant alternativene.) Redigering av arvelig humant genom bør ikke brukes med mindre den som et minimum oppfyller rimelige standarder for sikkerhet og effekt, er lovlig godkjent og har blitt utviklet og testet under et system strengt tilsyn som er underlagt ansvarlig styring. Foreløpig er disse vilkårene ikke oppfylt.
Hele podcasten hvor Mette Risa snakket med Molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og cellebiolog Stine Hufthammer Indreli, som begge er seniorrådgivere i Bioteknologirådet som var på dette møtet kan du høre her:
