De vet at USA sprengte Nord Stream, men får ikke lov til å snakke om det

0
Båten Andromeda som ifølge dekkhistorien skulle ha utført sabotasjen. Ikke en gang i NATO tror man nå på dette.

Sjøl hovedstrømsavisa Washington Post skriver nå at NATO-folk vet at det var USA som var hovedansvarlig for bombinga av Nord Stream, og at de ikke får lov til å snakke om det.

Det var som kjent Pulitzerprisvinneren Seymour Hersh som avslørte sannheten om sabotasjeaksjonen mot gassrørledningene Nord Stream: Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene.

I denne artikkelen avslører Pulizerpris-vinneren Seymour Hersh, en av verdens mest berømte og pålitelige gravende journalister, hvordan USA i tett samarbeid med Norge sprengte Nord Stream rørledningene i Østersjøen og dermed ødela den viktige gassforsyninga til Tyskland og EU. Dette var en av historiens største terrorhandlinger og det var en krigshandling mot Russland, men også i vel så stor grad mot «våre allierte» Tyskland og EU. 

Avsløringen var basert på Hersh’ kilde med tilgang til fakta om hele hendelsesforløpet fra den ble forberedt på den amerikanske marinens dykker- og bergingssenter i landlige Panama City, et nå blomstrende feriested sør i den nordvestlige delen av Florida. 26. september 2022 foretok et norsk P8 overvåkingsfly fra Sjøforsvaret en tilsynelatende rutinemessig flytur og slapp en sonarbøye. Signalet spredte seg under vann, først til Nord Stream 2 og videre til Nord Stream 1. Noen timer senere ble de kraftige C4-eksplosivene utløst og tre av de fire rørledningene ble satt ut av drift. 

Dette var det dramatiske høydepunktet i en aksjon som begynte med diskusjoner på toppnivå i Washington. Det begynte i desember 2021 da Jake Sullivan innkalte til et møte i en nyopprettet arbeidsgruppe med menn og kvinner fra Joint Chiefs of Staff, CIA og utenriks- og finansdepartementene og ba om anbefalinger om hva man skulle gjøre mot Russland.

Det som ble klart for deltakerne, ifølge kilden til Seymour Hersh, som har direkte kjennskap til prosessen, er at Sullivan hadde til hensikt at gruppen skulle komme opp med en plan for ødeleggelsen av de to Nord Stream-rørledningene, og at han leverte på presidentens ønsker.

Historisk avsløring

Dette kan rangere som en av de virkelig store avsløringene i vår tid, og de ansvarlige måtte naturligvis tenne en motbrann. Ved hjelp av tysk etterretning kokte og plantet de historier om en ad hoc «off the books»-operasjon som hadde ført til ødeleggelsen av rørledningene. Svindelen hadde to elementer: en rapport den 7. mars i New York Times, som siterte en anonym amerikansk tjenestemann som hevdet at «[n]y etterretning … antyder» at «en pro-ukrainsk gruppe» kan ha vært involvert i rørledningens ødeleggelse; og en rapport samme dag i Der Zeit, Tysklands mest leste ukeavis, som sa at tyske representanter for etterforskningen hadde sporet opp en chartret, luksuriøs seilbåt som var kjent for å ha seilt den 6. september fra den tyske havnen i Rostock, forbi Bornholm utenfor kysten av Danmark. Og de skulle liksom være de som hadde gjennomført aksjonen.

Dette er lojalt gjentatt av NRK: NRK skjemmer seg ut i dekninga av Nord Stream-sabotasjen.

Dette cover up-opplegget er så igjen avslørt av Seymour Hersh i artikkelen: Tildekkingen.

Dekkhistorien rakner

Nå bekrefter faktisk en fersk, lang etterforskningshistorie fra Washington Post som ble publisert mandag mange av Hershs konklusjoner. Dekkhistorien er allerede i ferd med å rakne. Dessuten sier WaPo-artikkelen rett ut at vestlige tjenestemenn ikke i det hele tatt er ivrige etter å snakke om Nord Stream-sabotasjen, noe som antyder en fortsatt tildekning pågår. Veldig talende er det også at vestlige anklager rettet mot Russland har stilnet for lenge siden.

Washington Posts artikkel ligger bak betalingsmur, men her er noen høydepunkter:

Men etter måneder med etterforskning mistenker nå politimyndigheter at den 50 fot lange yachten, Andromeda, sannsynligvis ikke var det eneste fartøyet som ble brukt i det dristige angrepet. De sier også at båten kan ha vært et lokkemiddel, satt til sjøs for å distrahere fra de sanne gjerningsmennene, som fortsatt er på frifot, ifølge tjenestemenn med kunnskap om en etterforskning ledet av Tysklands statsadvokat.

…Eksperter bemerket at selv om det teoretisk var mulig å plassere eksplosivene på rørledningen for hånd, ville selv dyktige dykkere bli utfordret til å senke mer enn 200 fot til havbunnen og sakte stige til overflaten for å gi kroppen deres tid til å dekomprimere.

Mer om seilbåten som «lokkedue» – og «bevis» som virker plantet og altfor åpenbart:

Den tyske etterforskningen har fastslått at spor av eksplosiver av «militærklasse» funnet på et bord inne i båtens kabin samsvarer med partiet med eksplosiver som ble brukt på rørledningen. Flere tjenestemenn tvilte på at dyktige sabotører ville legge igjen slike grelle bevis på deres skyld. De lurer på om de eksplosive sporene – samlet inn måneder etter at den leide båten ble returnert til eierne – var ment å feilaktig lede etterforskere til Andromeda som fartøyet som ble brukt i angrepet.

– Spørsmålet er om historien med seilbåten er noe å distrahere eller bare en del av bildet, sa en person med kjennskap til etterforskningen.

Polske og ukrainske statsforbindelser?

Den tyske etterforskningen har knyttet yachtutleien til et polsk selskap, som igjen eies av et europeisk selskap som er knyttet til en fremtredende ukrainer, noe som gir næring til spekulasjoner fra Berlin til Warszawa til Kiev om at en partisan med dype lommer kan ha finansiert operasjonen. Identiteten til det polske selskapet og den ukrainske personen, så vel som hans potensielle motiv, er fortsatt uklart. Basert på de første tyske funnene, har tjenestemenn hvisket om potensiell involvering av den polske eller ukrainske regjeringen i angrepet.

«Ikke snakk om Nord Stream»

Rosinen i pølsa i den siste artikkelen fra WaPo er det de skriver om hvordan dette behandles, eller det vil si, ikke behandles i NATO:

Til tross for alle intrigene rundt hvem som bombet rørledningen, er noen vestlige tjenestemenn ikke så ivrige etter å finne ut av det. Ved samlinger av politiske beslutningstakere i Europa og NATO har tjenestemenn slått seg til ro, sa en senior europeisk diplomat: «Ikke snakk om Nord Stream.» Ledere ser liten fordel i å grave for dypt og finne et ubehagelig svar, sa diplomaten, som gjenspeiler følelser fra flere av deres kolleger i andre land som sa at de helst ikke vil måtte forholde seg til muligheten for at Ukraina eller allierte var involvert.

Insentiver til ikke å «snakke» så vel som sjølpålagt uvitenhet:

Siden ingen land ennå er utelukket fra å ha utført angrepet, sa tjenestemenn at de var motvillige til å dele mistanker som ved et uhell kan anklage en vennlig regjering som kan ha vært med på å bombe Nord Stream. I mangel av konkrete ledetråder har det rådet en pinlig stillhet.

«Som et lik på en familefest»

«Det er som et lik på en familiesammenkomst,» sa den europeiske diplomaten, og strekker seg etter en dyster analogi. Alle kan se at det ligger et lik der, men later som ting er normalt. «Det er bedre å ikke vite.»

Dit er det kommet.

I NATO vet alle at Seymour Hersh har rett, men man velger å ikke snakke om det.

Dette gjelder også norsk presse fra Aftenposten via NRK til Klassekampen. Og det gjelder norske politikere fra FRP til Rødt: Tier når det trengs!

Forrige artikkelBRICS går sammen om å utfordre USAs dollar
Neste artikkelHva er et bærekraftig og sunt kosthold i Norden?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).