oss 100 kroner!
Biden-administrasjonen fortsetter å skjule sitt ansvar for ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene
Det har gått seks uker siden jeg publiserte en rapport, basert på anonyme kilder, og navnga president Joe Biden som tjenestemannen som beordret den mystiske ødeleggelsen i september i fjor av Nord Stream 2, en ny rørledning på 11 milliarder dollar som var planlagt å doble volumet av naturgass levert fra Russland til Tyskland. Historien fikk fotfeste i Tyskland og Vest-Europa, men ble gjenstand for en nesten medieblackout i USA. For to uker siden, etter et besøk av den tyske kansleren Olaf Scholz i Washington, forsøkte amerikanske og tyske etterretningstjenester å legge til blackouten ved å mate New York Times og den tyske ukeavisa Die Zeit med falske dekkhistorier for å motvirke rapporten om at Biden og amerikanske operatører var ansvarlige for rørledningenes ødeleggelse.
Pressemedarbeidere for Det hvite hus og Central Intelligence Agency (CIA) har konsekvent benektet at Amerika var ansvarlig for å sprenge rørledningene, og disse proforma-benektelsene var mer enn nok for pressekorpset i Det hvite hus. Det er ingen bevis for at noen reporter som jobber der, ennå har spurt pressesekretæren i Det hvite hus om Biden hadde gjort det en seriøs leder ville gjort: formelt «gi oppdrag til» det amerikanske etterretningssamfunnet, til å gjennomføre en grundig etterforskning, med alle sine ressurser, og finne ut akkurat hvem som hadde gjort gjerningen i Østersjøen. Ifølge en kilde i etterretningsmiljøet har ikke presidenten gjort det, og det vil han heller ikke. Hvorfor ikke? Fordi han vet svaret.
Sarah Miller, en energiekspert og redaktør av Energy Intelligence, som publiserer ledende fagtidsskrifter, forklarte meg i et intervju hvorfor historien om rørledningen har vært store nyheter i Tyskland og Vest-Europa.
«Ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene i september førte til en ytterligere bølge av naturgasspriser som allerede var seks eller flere ganger høyere enn før krisen,» sa hun. «Nord Stream ble sprengt i slutten av september. Tysk gassimport nådde toppen en måned senere, i oktober, på 10 ganger nivåene fra før krisen. Elektrisitetsprisene over hele Europa ble trukket opp, og regjeringer brukte så mye som 800 milliarder euro, etter noen estimater, på skjerming av husholdninger og bedrifter fra virkningen. Gassprisene, som gjenspeiler den milde vinteren i Europa, har nå falt tilbake til omtrent en fjerdedel av oktobertoppen, men de er fortsatt mellom to og tre ganger nivåene før krisen og er mer enn tre ganger dagens amerikanske rater. I løpet av det siste året har tyske og andre europeiske produsenter stengt sine mest energikrevende operasjoner, som gjødsel og glassproduksjon, og det er uklart når, om noen gang, disse fabrikkene vil gjenåpne. Europa kjemper for å få sol- og vindkapasitet på plass, men det kommer kanskje ikke snart nok til å redde store deler av tysk industri». (Miller skriver en blogg på Medium.)
I begynnelsen av mars var president Biden vertskap for Tysklands forbundskansler Olaf Scholz i Washington. Turen inkluderte bare to offentlige arrangementer, en kort proforma-utveksling av komplimenter mellom Biden og Scholz foran pressekorpset i Det hvite hus, uten spørsmål tillatt; og et CNN-intervju med Scholz av Fareed Zakaria, som ikke rørte ved påstandene om rørledningen. Kansleren hadde fløyet til Washington uten medlemmer av den tyske pressen om bord, ingen formell middag planlagt, og de to verdenslederne var ikke planlagt å skulle gjennomføre en pressekonferanse, slik det rutinemessig skjer på slike høyprofilerte møter. I stedet ble det senere rapportert at Biden og Scholz hadde et 80-minutters møte, uten medhjelpere til stede, store deler av tiden. Det har ikke vært noen uttalelser eller skriftlige forståelser offentliggjort siden da, av noen av regjeringene, men jeg ble fortalt av noen med tilgang til diplomatisk etterretning at det var en diskusjon om avsløringen av rørledningen, og som et resultat ble visse elementer i Central Intelligence Agency bedt om å utarbeide en dekkhistorie i samarbeid med tysk etterretning, som ville gi den amerikanske og tyske pressen en alternativ versjon for ødeleggelsen av Nord Stream 2. Med etterretningssamfunnets ord skulle byrået «pulsere systemet» i et forsøk på å se bort fra påstanden om at Biden hadde beordret ødeleggelsen av rørledningene.
På nåværende tidspunkt må det bemerkes at kansler Scholz, uansett om han ble varslet om ødeleggelsen av rørledningen på forhånd, som fortsatt er et åpent spørsmål, åpenbart har vært medskyldig siden i fjor høst til støtte for Biden-administrasjonens tildekking av dens operasjon i Østersjøen.
Byrået gjorde jobben sin, og ved hjelp av tysk etterretning kokte og plantet de historier om en ad hoc «off the books»-operasjon som hadde ført til ødeleggelsen av rørledningene. Svindelen hadde to elementer: en rapport den 7. mars i New York Times, som siterte en anonym amerikansk tjenestemann som hevdet at «[n]y etterretning … antyder» at «en pro-ukrainsk gruppe» kan ha vært involvert i rørledningens ødeleggelse; og en rapport samme dag i Der Zeit, Tysklands mest leste ukeavis, som sa at tyske representanter for etterforskningen hadde sporet opp en chartret, luksuriøs seilbåt som var kjent for å ha seilt den 6. september fra den tyske havnen i Rostock, forbi Bornholm utenfor kysten av Danmark. Øya ligger noen få kilometer fra området der rørledningene ble ødelagt 26. september. Yachten hadde blitt leid fra ukrainske eiere og bemannet av en gruppe på seks: en kaptein, to dykkere, to dykkerassistenter og en lege. Fem var menn, og en kvinne. Falske pass var involvert.
De to publikasjonene inkluderte advarsler i sine historier og bemerket at, som Times uttrykte det, «det var mye de ikke visste». Den nye informasjonen skal imidlertid også ha gitt tjenestemennene «økt . . . optimisme» om at man ville komme til en sikker konklusjon om gjerningsmennene. Men det vil ta lang tid, ifølge ulike høytstående tjenestemenn i Washington og Tyskland. Budskapet var at pressen og offentligheten burde slutte å stille spørsmål og la etterforskerne nøste opp sannheten. Som selvfølgelig aldri ville komme. Holger Stark, forfatteren av rapporten i Die Zeit, gikk et skritt videre og bemerket at det var noen «i internasjonale sikkerhetstjenester» som ikke hadde utelukket muligheten for at yachthistorien «var en falsk flagg-operasjon». Det var den faktisk.
«Det var en total fabrikasjon av amerikansk etterretning som ble gitt videre til tyskerne, og med sikte på å diskreditere historien din,» ble jeg fortalt av en kilde i det amerikanske etterretningssamfunnet. Desinformasjonsekspertene i CIA forstår at et propagandaspill bare kan fungere hvis de som er mottakere er desperate etter en historie som kan redusere eller fortrenge en uønsket sannhet. Og sannheten det er snakk om, er at president Joe Biden autoriserte ødeleggelsen av rørledningene og vil ha vanskelig med å bortforklare sin handling mens Tyskland og dets vesteuropeiske naboer lider mens bedrifter stenges midt i høye daglige energikostnader.
Ironisk nok kom det mest talende beviset om svakheten i New York Times-rapporten fra en av tre Times-reportere, hvis bylines var på historien. Noen dager etter publiseringen av historien ble reporteren, Julian Barnes, intervjuet på den populære Times-podcasten The Daily av verten Michael Barbaro. Her er transkripsjonen:
PROGRAMLEDER: Hvem var egentlig ansvarlig for dette angrepet? Og hvordan gikk du og våre kolleger frem for å finne ut av det?
REPORTER: Vel, jeg tror det som skjedde var at gjennom mye av etterforskningen, stilte vi ikke akkurat de riktige spørsmålene.
PROGRAMLEDER: Hmm. Og hva var de riktige spørsmålene?
REPORTER: Vel, vi hadde logisk sett vært fokusert på land.
PROGRAMLEDER: Mm-hmm.
REPORTER: Alle de statene som vi nettopp gikk gjennom, gjorde Russland det? Gjorde Ukraina-staten det? Og det var bare å treffe blindvei etter blindvei. Vi fant ikke tjenestemenn som fortalte oss at det var troverdige bevis som pekte på en regjering. Så mine kolleger Adam Entous, Adam Goldman, og jeg begynte å stille et annet spørsmål. Kan dette ha blitt gjort av ikke-statlige aktører?
PROGRAMLEDER: Hmm.
REPORTER: Kan dette ha blitt gjort av en gruppe individer som ikke jobbet for en regjering?
PROGRAMLEDER: Litt som frilanssabotører. Så hvor tok du dette nye spørsmålet?
REPORTER: Vel, vi begynte å spørre, hvem kan disse sabotørene være? Eller hvis vi ikke kunne svare på det, hvem kan de være allierte med? Kan de være prorussiske sabotører? Kan de være andre sabotører? Og jo mer vi snakker med tjenestemenn som hadde tilgang til etterretning, jo mer så vi denne teorien få vind i seilene.
PROGRAMLEDER: Mm-hmm.
Reporter: Og min første tanke om at dette kunne være pro-russiske sabotører viste seg å være feil. Og vi fikk vite at det mest sannsynlig var en pro-ukrainsk gruppe.
PROGRAMLEDER: Hmm. Så med andre ord, en gruppe mennesker som gjorde dette på vegne av Ukraina. Hva er det du lærer som får deg til å tro at det var det som skjedde?
REPORTER: Michael, jeg burde være veldig tydelig på at vi vet veldig lite, ikke sant? Denne gruppen forblir mystisk. Og det forblir mystisk, ikke bare for oss, men også for de amerikanske myndighetspersonene som vi har snakket med. De vet at de involverte enten var ukrainske, eller russiske, eller en blanding. De vet at de ikke er tilknyttet den ukrainske regjeringen. Men de vet at de også er anti-Putin og pro-Ukraina.
PROGRAMLEDER: Så etter all denne undersøkende rapporteringen, er det du finner at den skyldige her er en gruppe mennesker som ønsker det samme som Ukraina, men som ikke offisielt er knyttet til regjeringen i Ukraina. Men jeg er nysgjerrig på hvor sikker du er på at disse personene ikke er knyttet til den ukrainske regjeringen?
REPORTER: Vel, etterretningen sier akkurat nå at de ikke er det. Og mens tjenestemenn forteller oss at presidenten i Ukraina og hans viktigste rådgivere ikke visste det, kan vi ikke være sikre på at det er sant eller at noen andre ikke visste det.
Times-reporterne i Washington var prisgitt embetsrepresentanter i Det hvite hus «som hadde tilgang til etterretning». Men informasjonen de mottok stammer fra en CIA-gruppe, eksperter i bedrag og propaganda, hvis oppgave var å mate avisen med en forsideartikkel, og å beskytte en president som tok en uklok beslutning og nå lyver om det.
Denne artikkelen ble først publisert på substack-kontoen til Seymour Hersh:
THE COVER-UP – Seymour Hersh
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Les også:
Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene
Seymour Hersh: Presidenten må stilles til ansvar
Om Norges rolle i en tidligere provokasjon:
Fra Tonkinbukta til Østersjøen
Pål Steigan:
