Vindkraft – nå er det sårbare havområder som står for tur

0
Fishing boat surrounded by seagulls with wind turbines in background

Fylkestinget i Vestfold og Telemark besluttet 8. mars 2023 å be Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å utrede muligheten for en «havvindpark» (les: vindindustri) i ytre Oslofjord. Det prosjektet som fylkestinget har vedtatt å støtte heter Skaga, og skal dekke et område på hele 200 kvadratkilometer. De områdene som Norsk Havvind har tegnet inn på kartet er av myndighetene klassifiserte som «særlig verdifulle og sårbare».

Av Romy Rohmann.

Ikke uventa blir beslutninger om slike vindkraftprosjekter tatt lynraskt og på svært ensidig grunnlag. Den 7. mars, dagen før fylkespolitikerne skulle stemme over Skaga-saken, deltok de på en såkalt «temadag» om kraft hvor Norsk Havvind fikk snakke uforstyrret om prosjektet sitt i tjue minutter.  Åslaug Haga, lederen for organisasjonen Fornybar Norge, som blant annet er interesseorganisasjon for vindindustrien (tidligere Norwea), fikk også snakke uforstyrret i tjue minutter. Det var ingen uavhengige fagfolk som fikk komme til orde, og heller ingen naturvernorganisasjoner.   

Det er tenkt at vindkaftverket på Skaga-feltet skal bestå av 75 turbiner fordelt på et felt med en størrelse på om lag 200 km². Bamle/Porsgrunn er tiltenkt som ilandføringspunkt. Den årlige produksjon vil være i området 6,0 – 6,5 TWh, noe som tilsvarer ca. 4 % av Norges samlede årsproduksjon. Avstander vil være om lag 11 km fra Stavern, 16 km fra Larvik og 6 km fra Svenner fyr.

Les NRK: Vurderer 76 vindturbiner utenfor hytteparadis

Illustrasjon: NRK

I en artikkel på Steigan.no den 5. januar i etterkant av Naturmangfoldsmøtet i Manteral, skreiv vi om hvordan planlagte vindprosjekter kunne komme i konflikt med vern av natur. Da skreiv vi blant annet:

Det er vanskelig å se helt nøyaktig eller legge disse kartene oppå hverandre slik at en kan se om disse verneområdene er lagt utafor havvindprosjektene. Men dette er vel en slik ting som organisasjonen Motvind vil jobbe videre med. Og i så fall om dette nøyaktig ikke kolliderer er jo det også interessant å ta med videre i diskusjonen om den planlagte havvindsatsinga og «det grønne skiftet».

Nå har Motvind sett på dette og ser man på miljødirektorates rapporter og kart er det helt klart at dette Skaga-feltet er i det de kaller Særlig verdifulle og sårbare områder.

Også i en rapport fra prosjektet Frisk Oslofjord, utgitt 03.05.2022 ble dette området også utpekt som særlig sårbart i forhold til sjøfugl.

I sluttrapporten står det bla:

I forvaltningsplanene for alle de norske havområdene er det identifisert særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). SVO er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, ofte også utenfor områdene selv. SVO-er gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene.

Nå er det ikke Vestfold og Telemark fylkeskommune som bestemmer om det skal bygges ut vindkraft langs Vestfoldkysten. Dette blir avgjort av energimyndighetene, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED).

Det som er problemet med dette lite gjennomtenkte vedtaket i fylkestinget er at de nasjonale energimyndighetene nå kan si at det er ønske om utbygging lokalt, til tross for at de færreste som bor i fylket aner hva som foregår. Fylkestinget har gitt en politisk legitimitet til NVE og OED.   

På Arendalsuka i år hadde Motvind  et møte hvor de gikk gjennom  de «Grønne lovbruddene» som skjer når vindparker etableres i Norge, dette har vi skrevet om her:

Mens kommunene er gitt myndighet til å bestemme over samfunnsutvikling og arealdisponeringer gjennom plan- og bygningsloven, er det staten, ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som gir konsesjoner etter energiloven. En konsesjon er imidlertid kun en rett til å produsere en gitt mengde energi, med en gitt teknologi, for en tidsperiode og på vilkår. En vindkraftkonsesjon gir, i seg selv, ikke rett til arealinngrep. Så å overlate den videre avgjørelsen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) er antakelig ingen god ide. For som vi har sett i «Fosen saken» kan det gis konsesjon på helt feil grunnlag.

Mer vindkraft skal vi tydeligvis ha her i landet, derom vi skal fortsette og helst øke vår energieksport til Europa, så da kan det vil det både gå på natur og den norske befolkningas lommebøker og sparepengers bekostning.

Vindkraftbransjen og energimyndighetene er jo helt enige om at det trengs stor statlig støtte/subsidier til private bedrifter som vil bygge ut havvind, dersom denne næringen skal bli lønnsom. Dette vil nok også gjelde for de flytende vindturbiner. Det er få områder som egner seg for bunnfaste turbiner, fordi havet er så dypt. Dette betyr at i tillegg til at sårbare havområder vil bli ofret dersom en slik utbygging blir iverksatt vil den finansieres av skattebetalere og strømkunder.     


«Det grønne skiftet» skaper vindkraftmilliardærer

Det såkalte «grønne skiftet» har ikke løst noen virkelige eller innbilte klimaproblemer, men det har vist seg uhyre velegnet til å forvandle norsk natur til milliarder på kontoene til norske og utenlandske vindkraftbaroner. Eieren av Norsk Havvind, Lars Helge Helvig, er en av disse. Ifølge Proff.no eier han Valinor AS som eier Norsk Vind, Norsk Havvind og en hærskare av andre selskaper.

Forrige artikkelThe International Spotlight Conference vil kaste lys over de mest presserende sakene i vår tid
Neste artikkelOpprøret mot Macron i Frankrike fortsetter