oss 100 kroner!
Av Ben Økland, Lillesand, leserinnlegg.
Norsk presse har gjennom mange år servert folk NATO-popaganda. Etter Russland sin militære spesialoperasjon i Ukraina, gikk det helt over stokk og stein da til og med NRK ga grunnleggende, journalistiske prinsipper og ”vær-varsom-plakaten” på båten: Nyhetssendingene i fjernsyn fikk nærmest fast innslag av ”snakkende hoder” i militæruniformer, og programledere serverte notorisk regulære løgner om situasjonen, faktisk uten kontradiksjon (jfr. tapstall og saklig situasjonsanalyse).
Sånt har virkning. At vi nå har en så å si enerådende journalist- og redaktørstand som opptrer som roperter for Stoltenberg og CIA sin såkalte ”soft power”, gjør noe med folks oppfatninger. De færreste har kapasitet og evne til på egen hånd å foreta uavhengig analyse av tilstand og begivenheter utenriks. I tillegg er det alminnelig tradisjon for å stole på myndigheter og ”autoriteter”. Nordmenn er egentlig ganske godtroende, og propagandistene har lett spill.
Nyvalgt partileder Kirsti Bergstø sa på SV sitt landsmøte at de pengesterke spekulantene som flyttet til Sveits kunne bare ryke og reise. Sånt hjelper litt. Det er klar tale. Selvfølgelig kommer det deretter uttalelser og overskrifter i pressen om at Norge trenger å beholde ”mulige, private investeringsformuer” innenlands, fulgt opp med bekymringer om fall i kronekursen for å begrunne ytterligere rentehevninger. Selvsagt uten motargumenter.
Behovet for ytterligere eksportinntekter nevnes til overmål i samme slengen. Det er synspunkter som er økologisk (og økonomisk) uten relevans i vikeligheten. Verdens rikeste land trenger i alle fall ikke såkalt ”økonomisk vekst” hvis kloden skal kunne reddes. Sånne påstander virker som et ekkelt gufs fra miljø- og klimafiendtlige, forbruksfanatiske oligarker. Eksportinntekter kan strengt tatt bare brukes til å betale for import eller til å saltes ned i form av utenlandske eierskaper. Vi har allerede mer enn nok penger plassert via internasjonale børskasinoer, og importen vår må dessuten ned av hensyn til selvforsyningsgraden.
SV sitt landsmøte presterte å vedta at nå skal partiet ikke lenger ville melde Norge ut av NATO. Dette sviket mot partiets opprinnelige grunnlag, og historie gjennom et halvt århundre, er fundamentalt.
Folk flest er hamret hodene fulle med at NATO sin artikkel 5 er helt nødvendig for å trygge landet forsvarsmessig. Folk tror tydeligvis på det, til og med i SV. Ingen tar i den sammenhengen inn over seg at denne såkalte ”tryggheten” hviler på en doktrine om førsteslag med atomvåpen. Hvordan folk kan bli betrygget av noe slikt, er en gåte i seg selv.
Innlemmet i NATO skal Norge ikke ha et eget, troverdig, nasjonalt forsvar. Å forsvare landet skal overlates til våre alliansepartnere, og Norge sine militære kapasiteter skal følgelig sendes av sted til innsats i diverse av USA sine evigvarende kriger rundt om på koden.
Selvsagt kan ikke NATO sin artikkel 5 brukes til noe som helst hvis landet blir angrepet eller okkupert av ett eller flere andre NATO-land. Sånn sett er artikkelen langt på vei en bløff, sett fra et standpunkt med omtanke for selvstendig, nasjonalt selvforsvar.
Mens det norske folk gjennom to folkeavstemninger har besluttet og bekreftet at landet ikke skal innlemmes i EU, er omrent 90% av stortingsrepresentantene våre EU-tilhengere. Dette utgjør jo egentlig en absurd gåte, men bekrefter hvordan propagandaen virker og får konsekvenser for politikken.
EØS-avtalen var aldri tema for noen folkeavstemning. Den er ingen handelsavtale, men en prinsipiell overenskomst som går ut på at Stortinget skal la EU sin markedskapitalisme og lovgivning ha overordnet rang foran andre lover som Stortinget måtte finne på, eller ønske, å vedta.
Under EU-debattene var Grunnlovens ånd opprinnelig fremme i ordskiftet. Det førte til at politikerne ble nødt til å utlyse og gjennomføre folkeavstemning(er). Stortingsflertallet tapte mot folket. Det førte så med seg at landet ble innlemmet under EU sitt styringsverk ”bakveien”, gjennom EØS-avtalen. Da var det ikke noen debatt og dissens om Grunnlovens ånd og påfølgende folkeavstemning. Presedensen gjaldt ikke lenger. Sånn var det bare. Konstitusjon, rettsstat og demokrati fikk en knekk.
Fremtidige historikere kan nok beskrive det hele som at stortingspolitikerne lyktes med et statskupp, men folk flest merker det nå for tiden først og fremst gjennom at strømprisene er mangedoblet, og våre nasjonale myndigheter er ute av stand til å gjøre noe med saken. De må bare la en viktig del av landets kjerneresurser, strømmen vår, bli plyndret, overlate til folk å betale regningene, og regjeringspartiene lide katastrofale meiningsmålinger.
Stortingspolitikerne har også gitt vekk såkalt ”omforente områder” til USA, så amerikanerne, med sine mer enn 800 militærbaser, kan få videreutbygge sitt militære kvelertak på verden. Vi hadde fra før en vel utbygget, militær signaletterretning med et stort antall radarstasjoner, men ”storebror” hadde (selvsagt) full og visstnok direkte, tilgang på signalene. En sverm av satellitter skuer ned på oss, og nå er også all sivil kommunikasjon i ferd med å bli avlyttet og lagret. Norge er, for alle praktiske formål, i realiteten militært okkupert. Våre nasjonale ”myndigheter” er tildelt rollen som okkupasjonsmaktens administratorer og tjenere. De har selv sørget for at det ble slik.
Alt er klargjort for USA sine kriger mot Russland (og China). Problemet er bare at USA har sørget for at den Kjernefysiske slagmarken vil komme til å bli Europa.
”Fredspartiet” Rødt synes tilsynelatende å være utsatt for et indre skisma der en krigsfløy vil delta med norske våpenforsendelser til krigen mot Russland i Ukraina. Spørsmålet må landsmøtet avgjøre, men en overveiende del av partiets ledelse og stortingsrepresentanter synes nå å ta stilling for krigsfløyen i partiet.
Partileder Bjørnar Moxnes har helgardert seg: Han kan fortsette som partileder, uansett hvilken fløy som vinner frem, mener han – men han stemmer altså selv for krigsfløyen på landsmøtet.
Manipuleringen synes å ha startet med at Moxnes viste seg å ikke være i stand til å gjennomføre en saklig analyse av de historiske krefter og begivenheter som gjennom mange år førte til Russlands militære spesialoperasjon i Ukraina. Han serverte i stedet bare et slags ”folkerettslig kandestøperi”.
Stoltenberg og CIA sin massive NATO/USA-propaganda synes å ha ført med seg regulære omveltninger i det norske, politiske landskapet. Det ser slett ikke bra ut for venstresiden i norsk politikk. SV vil nå være i NATO, og landsmøtet i Rødt kan dessverre komme til å stemme med krigsfløyen i partiet. Det eneste, reelle og etablerte, alternativet på venstresiden for selvstendig tenkende mennesker kan i så fall komme til å bli NKP.
Ben Økland, Lillesand
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
