Kystlandet Norge har ikke kysten representert på Nasjonalmuseet

0
Axel Revold: Fiskerflåten drar ut. Ikke funnet verdig til visning på Nasjonalmuseet.

Kysten har vært avgjørende for norsk historie og kultur — for norsk næringsliv og politikk, ikke minst utenrikspolitikk. Men hva finner vi av motiver fra kystkulturen i Nasjonalmuseet, «de landskaper og det liv som har skapt landet vårt gjennom århundrene»? Nesten ikke noe. Det vesle som finnes er plassert i kjelleren på Nasjonalmuseet. Hva vil Nasjonalmuseets ledere, de to fra naboland som har okkupert Norge i århundrer gjøre med det? Veit de egentlig noe om kystens betydning i Norge, eller norsk historie i det hele tatt? 

Av Ove Bengt Berg.

Det var maleren og kunstskribenten Karl Erik Harr som tok kystens og Nord-Norges fravær fra Nasjonalgalleriet opp i Aftenposten 27.02.2023. Med utgangspunkt i diskusjonen om det påståtte «kolonialistiske» bildet av Leiv Eiriksson skreiv Harr: «Straks verre er det at store deler av landet ikke fremkommer i museets saler. Fra Nord-Norge er det knapt et bilde. Et par små Peder Balke-bilder og et enkelt Mathias Stoltenberg er det hele. Likeledes er kystlandskapet nærmest fraværende.»

«Fyr på den norske kyst» (1855- Nasjonalgalleriet).
Foto: Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques.
Ett av de få kystbildene som vises på Nasjonalmuseet

«Slik det er nå, fortsetter Nasjonalmuseet en sterkt diskriminerende holdning til Kyst-Norge. Hvor er Axel Revolds bilde «Fiskerflåten drar ut»? Hvor er Otto Sindings bilde «Fra Reine i Lofoten», eller hans bilde «Båter på stranden» fra Nordland? Hvor er Gunnar Bergs «Fra Svolvær havn» eller Johannes Benneters «Skute i solnedgang» fra Vestlandet, Knut Baades «Måneskinn på den norske kyst» eller Carl Barths «Losbåt i høy sjø»? En stor del av norsk virkelighet og historie må leve sitt liv i kjelleren, for alle disse bildene eies av Nasjonalmuseet», skriver Harr.

En fra Vestlandet ser maleriet av Krohg der han beskriver Eirikssons oppdaging av Amerika i høy sjø sånn: «Jeg ser folk som kjemper og mestrer havet. Det er mine forfedre. Og det er denne kompetansen som har gjort oss til fiskere og fangstfolk, og seinere gjorde oss i stand til å bore i havbunnen etter olje.»

Harr avslutter innlegget sitt sånn:

Skal museet fylle sin oppgave som et speilbilde av landet, bør man tenke en smule på de landskaper og det liv som har skapt landet vårt gjennom århundrene. 

Ledelsen i Nasjonalmuseet, skaffer de bare sin kunnskap fra Fredriksen-familien og Thomas Hylland Eriksen?


Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.


PS:

Norðweg, veien mot nord, det vil si kystruta nordover, var det som skapte både livsgrunnlaget i denne steinrøysa i noen tusen år – og navnet. Men det var lenge før folk fant ut at det var lettere å leve av å skrive mastergrader om queer theory.

Red.

Forrige artikkelOligarkiets drømmesone
Neste artikkelTrieste som Wuhan: en reise inn i mystikkens laboratorium