oss 150 kroner!
Kysten har vært avgjørende for norsk historie og kultur — for norsk næringsliv og politikk, ikke minst utenrikspolitikk. Men hva finner vi av motiver fra kystkulturen i Nasjonalmuseet, «de landskaper og det liv som har skapt landet vårt gjennom århundrene»? Nesten ikke noe. Det vesle som finnes er plassert i kjelleren på Nasjonalmuseet. Hva vil Nasjonalmuseets ledere, de to fra naboland som har okkupert Norge i århundrer gjøre med det? Veit de egentlig noe om kystens betydning i Norge, eller norsk historie i det hele tatt?
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herAv Ove Bengt Berg.
Det var maleren og kunstskribenten Karl Erik Harr som tok kystens og Nord-Norges fravær fra Nasjonalgalleriet opp i Aftenposten 27.02.2023. Med utgangspunkt i diskusjonen om det påståtte «kolonialistiske» bildet av Leiv Eiriksson skreiv Harr: «Straks verre er det at store deler av landet ikke fremkommer i museets saler. Fra Nord-Norge er det knapt et bilde. Et par små Peder Balke-bilder og et enkelt Mathias Stoltenberg er det hele. Likeledes er kystlandskapet nærmest fraværende.»
Foto: Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques.
Ett av de få kystbildene som vises på Nasjonalmuseet
«Slik det er nå, fortsetter Nasjonalmuseet en sterkt diskriminerende holdning til Kyst-Norge. Hvor er Axel Revolds bilde «Fiskerflåten drar ut»? Hvor er Otto Sindings bilde «Fra Reine i Lofoten», eller hans bilde «Båter på stranden» fra Nordland? Hvor er Gunnar Bergs «Fra Svolvær havn» eller Johannes Benneters «Skute i solnedgang» fra Vestlandet, Knut Baades «Måneskinn på den norske kyst» eller Carl Barths «Losbåt i høy sjø»? En stor del av norsk virkelighet og historie må leve sitt liv i kjelleren, for alle disse bildene eies av Nasjonalmuseet», skriver Harr.
En fra Vestlandet ser maleriet av Krohg der han beskriver Eirikssons oppdaging av Amerika i høy sjø sånn: «Jeg ser folk som kjemper og mestrer havet. Det er mine forfedre. Og det er denne kompetansen som har gjort oss til fiskere og fangstfolk, og seinere gjorde oss i stand til å bore i havbunnen etter olje.»
Harr avslutter innlegget sitt sånn:
Skal museet fylle sin oppgave som et speilbilde av landet, bør man tenke en smule på de landskaper og det liv som har skapt landet vårt gjennom århundrene.
Ledelsen i Nasjonalmuseet, skaffer de bare sin kunnskap fra Fredriksen-familien og Thomas Hylland Eriksen?
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
PS:
Norðweg, veien mot nord, det vil si kystruta nordover, var det som skapte både livsgrunnlaget i denne steinrøysa i noen tusen år – og navnet. Men det var lenge før folk fant ut at det var lettere å leve av å skrive mastergrader om queer theory.
Red.
