Er Norge fremdeles et demokrati?

0
Maleriet «Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland

Av Hege Nordén, Foreningen Lov og Helse, 9. mars 2023.

Hege Nordén.

I politiske sammenhenger hevdes det ofte at vi i Norge lever i et såkalt «liberalt demokrati». Et liberalt demokrati er et bredt begrep for ulike politiske systemer der demokratiske valg og velfungerende demokratiske institusjoner beskytter befolkningen og der enkeltindividets rettigheter står spesielt sterkt. Det liberale demokratiet er det motsatte av et autoritært eller totalitært styre.

Frihet, autonom bestemmelsesrett over egen kropp, ytringsfrihet og valgfrihet og rett til å leve det liv vi selv velger, og til og med hjelp til dette om det er nødvendig, er grunnpilarene for vårt demokratiske styre. Uten disse pilarene og i særdeleshet full ytringsfrihet kan man stille spørsmål til om man faktisk har et demokrati. De to siste årene spesielt har vi sett at prinsippet for ytringsfrihet har blitt sterkt utfordret, og vi blir nødt til å stille noen spørsmål; Har vi ytringsfrihet når man blir latterliggjort for å ha andre meninger enn hovedstrømsmedia? Har vi ytringsfrihet når det ikke er rom for redelig debatt om ulike synspunkter eller når journalister ikke får stille viktige spørsmål om saker som befolkningen har rett til å få svar på? 

Har vi ytringsfrihet når sosiale medier systematisk sensurerer det de mener er «feilinformasjon» fordi det utfordrer det gjeldende narrativet?

Demokratiets fall

Det har blitt gjentatt til det kjedsommelige alt hva som har skjedd de siste to årene. Våre rettigheter ble tatt fra oss; vår bevegelsesfrihet, vår rett til å samle oss i sosiale sammenhenger, og vår utvungne rett til å bestemme hvilke substanser vi ønsker å få inn i vår egen kropp, ble systematisk fjernet, til fordel for «midlertidige» restriksjoner, begrensinger og bestemmelser som undergravde våre demokratiske vunne menneskerettigheter. Og få av oss har protestert. Vi lot frykt overbevise oss om at løfter fra tyranner skulle redde oss og gi oss evig liv. 

Det har blitt tydelig at verdiene vårt demokrati er tuftet på har fått et kraftig skudd for baugen, og at landet Norge ligger med slagside.  

Smittevernstaten

Nå ønsker våre myndigheter å gjøre «smittevernstaten» permanent. Forskriftene som er laget i en pandemi, og som har vist seg å være katastrofale for menneskeheten, som overhodet ikke stoppet smitte eller hindret død, og som var ødeleggende for menneskelige relasjoner, skal være tilgjengelige verktøy som våre myndigheter kan dra ut av verktøykassen når de måtte ønske, eller når WHO måtte ønske det. [1]

Har nordmenn blitt spurt om de ønsker denne loven endret? 

Nordmenn flest har et helt ikke-bevisst forhold til hva som faktisk er et demokrati. Vi tar vår frihet, goder og rettigheter for gitt, og er blitt for late til å ønske å kjempe for det. Vi har glemt hva våre forfedre måte gjøre for å skaffe oss retten til å leve et fritt liv og kunne si hva vi mente uten å bli straffet eller kneblet. Å gå i demonstrasjonstog er ikke noe nordmenn gjør. Nordmenn har en nesten barnslig tillit til sine ledere. Hva har gjort dem denne tilliten verdig?  Så lengde det har funnets statsmakt har eliten undertrykt bermen for sin egen gevinst. 

Emosjonelt umodne ledere

Ledere som tar avgjørelser basert på frykt og dårlig informasjon er ikke gode ledere. Til tross for at de eksplisitt uttrykker at avgjørelsene som blir tatt er for ditt eget beste, for å beskytte deg, så gjøres det ved å flytte makten fra deg og meg, og over til seg selv. 

Ledere som agerer på denne måten, blir ofte besnæret av den makt som nå tilfaller dem. Dette er en indikasjon på en meget emosjonell umoden leder. Dessverre er verden fylt til bristepunktet av dem. 

Karakteristika av en emosjonelt umoden leder er ikke naivitet eller frykt, men en manglende evne til å se seg selv, folket og sin egen rolle tydelig. En emosjonelt umoden leder, lyver, truer og vrir på sannheten for å nå sine mål. Og de syns ikke reglene de påtvinger andre gjelder for dem selv. 

I et land ledet av myndigheter som ikke verdsetter demokratiske prinsipper blir du mobbet til å ta en medisinsk behandling du ikke ønsker for å slippe sjikane, å ikke miste jobben eller for ikke å drepe bestemor. I et ikke-fungerende demokrati kaller statsministeren det en «borgerplikt» å ta en helt og holdent eksperimentell, syntetisk og hasteutviklet «vaksine». Hun forteller deg, helt uten vitenskapelig grunnlag, at den er «trygg og effektiv» og at du må «stole på vitenskapen», samtidig som hun forteller deg at alle andres immunforsvar er helt sjanseløst om ikke nettopp du gjør som du får beskjed om. Det finnes ikke vitenskapelig hold i dette overhodet. 

Selv pirat-kapteiner fra det 18. århundre kastet kun de syke over bord, og lot de friske få fortsette dagen. Men i kongeriket Norge anno 2021 skal alle kastes over bord. 

Den 4. industrielle revolusjon

I vår historiske utvikling er vi nå i den 4. industrielle revolusjon, eller industri 4.0.

Industri 4.0 er revolusjonen der industri, produksjon-verdikjeden digitaliseres og innlemmes i en dynamisk enhet. Produksjon skal innlemmes med «State of the art» informasjons-og kommunikasjonsteknologi. Dette inkluderer nye forretningsmodeller, automatisering, roboter, big data, tingenes internett og kunstig intelligens, som vil endre arbeidslivets fundament. Dette skal være en kilde til innovasjon, vekst og økt lønnsomhet. [2]

Hva blir resultatet for de som faller utenfor? Det «ubrukelige» mennesket vil bli overflødig og en belastning for samfunnet. 

Om du tviler, hør på noen av Yuval Noah Hararis iskalde fremtidsutsikter for menneskeheten. [3] [4]

En gruppe som ønsker å benytte seg av alt den 4. revolusjon innebærer er World Economic Forum. [5] WEF består av selvvalgte, tyranniske korporativer, hvis formål det er å sentralisere makt og bestemme over verdens mennesker. Gjennom korporatisme skal hele verdens forvaltes og styres ved hjelp av, eller fullstendig med AI. Kunstig intelligens blir sett på som rettferdig, et intelligent system som skal lede mennesker bort fra fristelse og inn i produktivitet og medgjørlighet. 

Noe AI mangler, som også våre ledere mangler, er emosjonell kompetanse. I tillegg mangler kunstig intelligens moral og faktisk intelligens. Utrykket Kunstig Intelligens er en oksymoron. Vi kan ikke putte intelligens og «kunstig» i samme setning, dette er et selvmotsigende uttrykk. Det eneste Kunstig Intelligens kan gjøre er å operere ut ifra parametere som mennesker mater inn i den. Kunstig intelligens kan derfor ikke lære seg noe. 

Folket styres dermed ved hjelp av frykt og tvang heller enn ekte kunnskap, samarbeid og følelsesmessig samhørighet.

Survial of the weakest

Mennesket har i all tid vært en del av naturen og har måttet ta hensyn til og respektere den for å trives og overleve. 

Vi har evnen til å utvikle verktøy og skape systemer for å forenkle hverdagen. Vi hjelper mennesker som ellers ville falt ut av samfunnet til å bli verdsatte deltagere og bidragsytere. Vi er ikke et samfunn som kun heier frem de beste, men som også heier på de svakeste.

«Survival of the fittest» er et utdatert ordtak, om ikke blant dyrene så i alle fall hos menneskene. 

Overlevelse for de svakeste og de som er annerledes er det demokratiske samfunnets leveregel. 

Tar vi vare på de svakeste?

Å ønske å ta vare på de svakeste er et tilgivende trekk ved menneskeheten. Men den siste tids utvikling viser at det antagelig ikke er de svakeste «vi» har til hensikt å ta vare på. Vi mennesker mangler fullstendig emosjonell modenhet til å vurdere konsekvensene av vår utvikling. Og vi mangler emosjonell modenhet til å finne rettferdige systemer som inkluderer alle, og ikke bare lønner de få.

WEF er en selvvalgt eller på engelsk «non-elected» elite som har fått våre myndigheter til å tro at de redder verden om vi overgir vårt lands suverenitet til dem, og lar dem kjøre løpet fra nå av. For vårt eget beste og for det kollektive samfunnet. Og for at planeten vår skal overleve.  [6]

Vi befinner oss på et meget farlig tidspunkt i verdenshistorien, som våre etterkommere (om noen overlever) kommer til å se tilbake på med gru. I den politiske verktøykassen finner vi som alltid krig, men nå også klimakrise, virus og kjemisk utviklede legemidler som skader flere enn de redder. 

Er Norge fortsatt et demokrati?

Vårt politiske system bygger på at Norge er et konstitusjonelt monarki, et representativt parlamentarisk demokrati og en rettsstat. Det er basert på en demokratisk statsforfatning i henhold til prinsippet om folkesuverenitet.

Folkesuverenitetsprinsippet går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Dette opptrer som et krav om at statsstyret skal utgå fra en folkevalgt forsamling, eller gjennom direkte folkeavstemninger.

Gjennom to folkeavstemninger i 1972 og i 1994 har folket stemt nei til at Norge skulle med i EU. Skepsisen lå blant annet i den økte politiske integreringen med overnasjonale organer. Samt at Norge var bedre økonomisk stilt enn de andre nasjonene.

Nok et eksempel på at vi må stille spørsmål til demokratiet, er at til tross for at folket sa nei til EU, så snur Norges representanter seg mot EUs avgjørelser hver eneste dag. Vi følger regler og avtaler regulert av Eu uten at, vi folket, har sagt ja til medlemskap.

Er vi fremdeles et demokrati når folkevalgte på stortinget er mer påvirket av EU, FN, WHO og WEF enn sitt eget folk? Representerer våre myndigheter folket, eller representerer de utenlandske organisasjoner?

Gjennom avtaler signert av våre politikere, uten folkets tillatelse eller kunnskap, har stortinget solgt vårt lands resurser til utlandet. Staten tjener penger på Norges naturresurser gjennom kontrakter og avtaler med utenlandske organer, mens folket betaler dyrt for sine egne resurser. De fattige blir fattigere og til slutt avhengige av staten.   

Gjennom flere tiår har korporative krefter etablert mer og mer makt, mens demokratiet har blitt mer og mer hult og irrelevant. Store bedrifter påvirker altså regjeringer verden over gjennom lobbyvirksomhet og pengeutbetalinger til å støtte deres produkter (medisiner/vaksiner/våpen mm) globalt. 

Myndigheter er opptatt av og opererer ut ifra et behov for makt, mens korporative krefter er opptatt av profitt. Det er et perfekt arrangert ekteskap. Hvilken side eller parti myndighetene representerer spiller ingen rolle. Det er profittkrefter og en agenda fra andre krefter enn folket som styrer, og da har vi ikke lenger et demokrati. 

Ekte globalisme

Ekte globalisme handler om å se at jordkloden er en ressurs som skal forvaltes etter naturlige prinsipper. De fleste land har unike resurser og noe de er best egnet til å produsere ut ifra sine egne rammebetingelser. Folket må eie et lands naturresurser, staten er ikke sjef over folket, det er folket som bestemmer over staten. 

Nedstengningen av samfunnet viste oss hvor sårbare samfunnet vårt er. I stedet for å sørge for desentralisering og selvforsyning slik at hvert land og hver enhet kan klare seg, så gjør vi altså det motsatte. 

Vi skal sentralisere makt, sentralisere forsyninger, sentralisere helse og gjøre mennesker helt avhengige av myndigheter og deres politikk for å leve. Er dette noe det norske folk faktisk ønsker? Har vi blitt spurt, og bryr våre ledere seg i så fall om svaret?

I et demokrati som fungerer er det folket som bestemmer hva myndighetene skal gjøre, og ikke omvendt.


[1] (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-endringer-i-smittevernloven-isolering-og-smittekarantene-og-helseberedskapsloven-medisinsk-utstyr/id2961899/)

[2] https://www.youtube.com/watch?v=whuH4Df85qc

[3] https://www.youtube.com/watch?v=94o-9zR2bew

[4] https://www.youtube.com/watch?v=hL9uk4hKyg4

[5] https://www.youtube.com/watch?v=60MzTlrOCXQ

[6] https://www.youtube.com/watch?v=ev9ct5BmAcY


Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen Lov og Helse.

Forrige artikkelCDC-rapport: Vaksinene har ført til 50% økning i overdødelighet
Neste artikkelHvordan utvikler kapitalismen i høyinntektslandene seg?
Foreningen er initiert og dannet av personer hovedsakelig fra justis- og helsesektoren som er kritisk til helsepolitikken (eller deler av den) samt lovverket som ble innført som en respons på at det ble erklært en koronapandemi i starten av 2020. Foreningen er primært åpen for medlemmer i eller med bakgrunn fra justis- og politi, helsesektoren (privat eller offentlig), forsvaret, jurister og skole/utdanning. Dette er yrkesgrupper innenfor de systemene som i betydelig grad har vært involvert i den offisielle håndteringen av pandemien.