Hvordan Covid-nedstenginger startet den nåværende finanskrisa

0
2 April 2020 - Cape Town, South Africa: Aerial view of empty streets in Cape Town, South Africa during the Covid 19 lockdown.

Nedstengningene og stimulansen som krevdes for å holde økonomien i live bidro til å drive inflasjonen. Deretter jekket Fed opp renten. Og helvete brøt løs.

Av Christian Parenti.

Christian Parenti.

Fredag ​​10. mars 2023 døde Silicon Valley Bank (SVB) av Covid. Greit, det er litt mer komplisert enn som så, men Covid-nedstenginger etterfulgt av massiv statlig stimulans var en kritisk – og massivt underkjent – ​​faktor for å drive bankens endelikt.

I kjernen av krisa er den gigantiske bunken med lavrentegjeld som ble utstedt under pandemiens høydepunkt. Mens privat sektors gjeld fra pandemiæraen i form av bedriftsobligasjoner også økte, har USAs statsgjeld i form av statsobligasjoner hopet seg opp.

I et nøtteskall, under pandemien utstedte regjeringa enorme mengder statsgjeld med ekstremt lav rente – rundt 4,2 billioner dollar (4200 milliarder, o.a.) av den. Men nå er rentene, inkludert på statsgjeld, høyere enn de har vært på 15 år og investorer dumper sin gamle lavrentegjeld. Når de dumper, går videresalgsprisen på den gamle gjelda ned. Jo mer den avtar, jo mer vil investorene dumpe. Og dermed er en panikk født. 

Les: Tidligere BlackRock manager: – Koronakrisa er et cover for verdens største finansboble

For å forstå problemet fullt ut, må spørsmålet om USAs statsgjeld settes inn i sin større kontekst, som er: pandemiresponsen som helhet.

Da nyhetene om Covid-viruset først kom i desember 2019, ble den 2-årige statsobligasjonen tilbudt til 1,64 % rente; 10-årsobligasjonene var på ca. 1,80 %, og videresalgsverdien av slike obligasjoner på annenhåndsmarkedene var sterk. Så, i mars 2020, da Covid-tilfeller og dødsfall økte, begynte USA å stenge økonomien sin med paniske nedstengninger som skulle «flate ut kurven» eller bremse spredningen av viruset og dermed beskytte sykehusene. Men Covid ble politisert og lockdowns ble forlenget.  

Etter hvert som nedstengningene trakk ut, begynte den amerikanske økonomien å kollapse, og krympet med en rekordstor rate på 31,4 % i løpet av andre kvartal av regnskapsåret 2020.

For å unngå total økonomisk ødeleggelse begynte den føderale regjeringa massive gjeldsfinansierte utgifter. I mars 2020 signerte Trump lov om økonomisk stimulans på 2,2 billioner dollar, CARES Act, eller Coronavirus Aid, Relief, and Economic Security. Så, i mars 2021, signerte Biden den amerikanske redningsplanloven som inneholdt $1,9 billioner mer i Covid-hjelp. Til slutt, i april 2021, kom ytterligere en trillion eller så med Covid-hjelp i Consolidated Appropriations Act. 

Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke

Takket være disse lovene mottok alle bransjer og folk flest offentlige penger. Det ble økte og utvidede arbeidsledighetsutbetalinger, så vel som de såkalte «stimmy-sjekkene» eller stimulansutbetalinger til alle som tjener under $75 000 i året (omtrent halvparten av befolkninga). Paycheck Protection-programmet brukte nesten en billion dollar. Provider Relief Fund delte ut 178 milliarder dollar til helsevesenet. 

Alle disse gjeldsutgiftene sørget for å holde millioner av mennesker inne i hjemmene sine, og bidro til å mate, ansette og ta vare på millioner til. Tiltakene holdt hundretusener av virksomheter flytende selv om mange tusen andre gikk under. Effekten av utgiftene på amerikanernes velstand var generelt positiv. I et kort øyeblikk ble den amerikanske barnefattigdomsraten halvert, og falt til 5,2 %. 

Men de økonomisk destruktive nedstengningene var ikke nødvendige og fungerte ikke. Covid-fanatikere hevder at nedstengningene var uunngåelige fordi viruset er så dødelig. Det er imidlertid fullstendig usant. I fjor forklarte jeg i detalj hvordan Lockdown Venstre misforsto Covid-krisa totalt. Ikke en eneste kritiker har utfordret noen av de faktaene jeg presenterte, så det er liten vits i å gjengi dem alle her. 

De som tok til orde for et alternativ til lockdowns, slik som forfatterne av Great Barrington-erklæringen, som ba om «fokusert beskyttelse» av sårbare grupper som eldre, ble ondskapsfullt angrepet i en kampanje for å ødelegge deres omdømme, orkestrert i det skjulte av tidligere NIH-direktør Francis Collins og de facto Covid-tsar Anthony Fauci. Ikke bry deg om at dokumentets forfattere var tre eminent kvalifiserte forskere: Sunetra Gupta, professor i teoretisk epidemiologi ved Oxford University; Jay Bhattacharya, professor i medisin ved Stanford; og Martin Kuldorff, tidligere professor i medisin og biostatistikk ved Harvard. De ble fremstilt som høyreekstreme tullinger som nærmest var ivrige etter å se millioner dø. Men nå har de fått rett.

Til sjuende og sist brukte den føderale regjeringa 4,2 billioner dollar på å støtte økonomien samtidig som den ble kvalt i hjel med nedstengninger. Disse to motstridende pressene la grunnlaget for de nylige bankkonkursene. Regjeringspålagte nedstengninger rammer økonomien som et knusende slag mot kroppen. Fabrikker stengte, småbedrifter gikk under, havner og logistikknutepunkter reduserte driften, og rundt 2 millioner for det meste eldre arbeidere sa rett og slett opp. Men samtidig injiserte den føderale regjeringen enorme mengder kjøpekraft i økonomien, og økte dermed forbruket.

Disse to, motstridende regjeringsgrepene la et nesten uutholdelig press på forsyningskjedene. Etter hvert som mangelen økte, begynte prisene å stige. Enkelt sagt: nedstengninger pluss stimulanser førte til inflasjon.

Se bare på en av de viktigste flaskehalsene i hele økonomien. Under lockdown ble mange kommersielle førerkortskoler stengt. Dette bidro til å skape en mangel på rundt 80 000 lastebilsjåfører. Hvis ikke lastebilene ruller, blir forsyningene lave og prisene går opp.

Til å begynne med hevdet den offisielle linja om inflasjon – etterplapret av Lockdown Venstre – at inflasjonen var «forbigående.» Men det var det ikke. Inflasjonen toppet seg på 9,1 % i juni 2022, mens lønnsveksten var på rundt 5 %. I april 2020, under den verste nedstengningen, sank Federal Reserves Federal Funds-rente til 0,5 %. I februar 2022 hadde den bare steget til 0,8 %.  

Samtidig økte inflasjonen. I februar 2022 hadde inflasjonen nådd 7,9 %. Først da begynte Fed, i et forsøk på å dempe prisene, å heve renten med det raskeste tempoet i sin historie. Den føderale fondsrenten var rundt 4,57 % da SVB gikk under. Kanskje en massiv skattebølge kunne ha sugd opp nok likviditet til å ha hjulpet prisene ned, men det var en politisk umulighet. Den mer politisk velsmakende responsen i Washington var at Federal Reserve skulle heve renten. 

Her ligger problemet. Under høyden av nedstengningene kjøpte bankene opp enorme mengder statsgjeld. Som Wall Street Journal sa det:

«Amerikanske banker lider av ettervirkningene av en innskuddsboom fra Covid-tida som etterlot dem oversvømmet av kontanter som de trengte å sette i arbeid. Innenlandske innskudd hos føderalt forsikrede banker økte med 38 % fra slutten av 2019 til slutten av 2021, viser FDIC-data. I samme periode økte de totale utlånene med 7 %, noe som etterlot mange institusjoner med store mengder kontanter å bruke i verdipapirer ettersom rentene var nær rekordlave.”

Oversvømmet av innskudd med ikke nok etterspørsel etter lån, kjøpte bankene amerikanske statspapirer. Kjøpene deres økte med 53 % mellom 2019 og slutten av 2021, til totalt 4,58 billioner dollar, ifølge Fed-data som Wall Street Journal skriver.

Fordi så mye gjeld ble utstedt, hadde den superlave renter. For eksempel, 27. juli 2020, ble 10 Year Treasury tilbudt til en årlig rente på bare 0,55 % . Dette er greit hvis du skal låne penger, men hvis du er långiveren (det vil si en bank som gir den føderale regjeringen penger i bytte mot en statsobligasjon), betyr det at inntektsstrømmen din vil bli redusert til bare et drypp. Hvis inflasjonen stiger, forsvinner den nesten totalt.

Ettersom avkastninga på ny statsgjeld nådde mot 5 % og inflasjonen holdt seg hardnakket på rundt 6,4 %, begynte all den gamle, lavrente, pandemiske gjelden å se ut som søppel, og bankene begynte å kvitte seg med den. Jo mer bankene dumpet gammel gjeld, jo mindre verdi hadde gjelden på videresalgsmarkedene. Jo lavere videresalgsverdi, jo mer ønsket bankene å dumpe den. SVB tapte nesten 2 milliarder dollar på å selge ut statspapirer. Og da de annonserte tapet, stupte aksjekursen med 60 %. 

Samtidig var det mange av SVBs klienter som tok ut penger. Dette var blant annet fordi stigende renter gjorde det dyrere å låne nye penger og stimulerte dermed til bruken av oppsparte penger i den daglige forretningsdriften. Høyere inflasjon og høyere renter gjorde også bankinnskudd på lav rente mindre attraktive og tvang innskytere til å omdisponere overskuddskapitalen til høyere inntjenende investeringer. Så akkurat da SVB trengte kontanter, fordampet innskuddene.

Les også: Bankkollapsen i USA – hvorfor kommer den?

Ved slutten av uka 10. mars hadde de fire største bankene i USA tapt 51 milliarder dollar på grunn av deres paniske dumping av gjeld fra pandemitida. Rett etter at SVB ble tatt under statlig kontroll, stengte statlige regulatorer den New York-baserte Signature Bank. Før helga var over kunngjorde Federal Reserve opprettelsen av en ny utlånsfasilitet som skulle sikre at «banker har muligheten til å møte behovene til alle innskyterne sine». Videre sa Fed at den er «forberedt på å håndtere ethvert likviditetspress som kan oppstå.»

Det ser ut til at den føderale regjeringa er klar til å gjennomføre nok en de facto delvis nasjonalisering av amerikanske banktjenester, akkurat som de gjorde i 2008 via nødstilfelle «kontantinnsprøytinger» og deretter Troubled Assets Relief Program (TARP). I denne nåværende krisa kan bankene unngå tap på lavrentegjeld hvis de ikke selger den før den forfaller. For at det skal skje, trenger bankene penger. Fed har sagt at den vil helle enorme mengder penger inn i bankene mens alle relevante tjenestemenn har proklamert at banksystemet på en eller annen måte vil betale for dette. Alt dette vil nesten helt sikkert bety at enda mer statsgjeld vil bli utstedt. 

Allerede er rentebetalinger på den føderale gjelden en av de største enkeltpostene i det amerikanske budsjettet – satt til å nå 400 milliarder dollar i år. Det er nesten halvparten så mye som det groteskt overutviklede militærbudsjettet. Til sammenligning er føderale utgifter til bolig bare 78 milliarder dollar.

Det er nødvendig å styrke banksystemet, for hvis det kollapser, følger hele økonomien med. I det minste på kort sikt er amerikanerne gisler av det amerikanske finanssystemet. Men statlig inngripen uten nye reguleringer og skatter på finanssektoren vil sannsynligvis bety mer inflasjon og en større finansboble. Ved å nekte å beskatte de øverste 1% på riktig måte, forplikter den føderale regjeringa seg også til mer innstramninger for de mange og mer velferd for de rike, fordi økende statsgjeld betyr at en økende del av skattene våre må gå til rentebetalinger. 

Dette systemet med kriseutsatt, hyperfinansiert kapitalisme virker stadig mer som en junkie. Hvis den ikke får den vanlige løsningen av offentlig hjelp, vil den rett og slett kollapse og dø. 

Selv om den føderale regjeringa kan tåle den nåværende krisa, er den pandemiske gjeldshistorien global og vil med stor sannsynlighet skape problemer i noen tid fremover. Som en rapport fra Verdensbanken fra 2021 sa det:

«Gjeldsoppbygginga under den pandemi-induserte globale resesjonen i 2020 var den største på flere tiår. Dette gjaldt alle typer gjeld – total, statlig og privat gjeld; og avansert økonomi og EMDE-gjeld [fremvoksende marked og utviklingsøkonomi]; ekstern og innenlandsk gjeld. I 2020 nådde den totale globale gjelden 263 prosent av BNP og global statsgjeld 99 prosent av BNP, det høyeste nivået på et halvt århundre.» 

Den amerikanske intelligentsiaen og dens medieeliter begynner endelig å regne med virkningen av misforståtte og autoritære nedstengninger på studentenes læring og den psykologiske og fysiske helsen til millioner. Men i all diskusjonen om den nåværende bankkrisa blir den sentrale rollen til nedstengningene som utløser av krisa oversett.


Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:

How Covid lockdowns primed the current financial crisis


Christian Parenti.

Christian Parenti er en ansatt professor i økonomi ved John Jay College of Criminal Justice CUNY. Han er forfatter av fem bøker, den siste er Radical Hamilton: Economic Lessons from a Misunderstood Founder (Verso 2020).

Forrige artikkelImponerende massemønstring i Mexico mot truslene fra USA
Neste artikkelHvor er det svenske «folkhemmet» i dag?
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.