Rødt og årets Nobels Fredspris

0
Pavel Chuprunov fra hans side på Facebook

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har nominert den russiske aktivisten  Pavel Chuprunov/Vesna  til Nobels Fredspris i år. Begrunnelsen fra Moxnes er at det er viktig at fredsbevegelsen i Russland blir synlig. Å nominere denne aktivisten er uttrykk for det. NATOs generalsekretær Jens Stoltenerberg er også nominert til fredsprisen i år.

Av Eva Thomassen.

Felles for Stoltenberg og Pavel Chuprunov er at begge mener vegen til fred går gjennom våpenstøtte. Paradokset er at Rødt som er mot våpenforsendelser nominerer en som har samme syn på krigen som Stoltenberg. Mer våpen. Flere drepte, mer ødeleggelser og stor fare for en tredje verdenskrig. Som strider mot partiet Rødts eget syn på våpen.

Hvem er Pavel Chuprunov?

Han er en av lederne for den russiske opposisjonsorganisasjonen Vesna, og var denne uka på besøk i Norge. Vesna, som betyr «vår», er en del av den demokratiske ungdomsbevegelsen i landet. De er blitt erklært som både ekstremister og fremmede agenter av Putin-regimet, og medlemmene blir forfulgt. Chuprunov har derfor fått politisk asyl i Sverige.

Chuprunov er i Norge på invitasjon fra Rødt. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har nominert Vesna til Nobels fredspris i år fordi han mener organisasjonen har vært blant de fremste til å organisere arbeidet mot Putin-regimets krig mot Ukraina. Vesna bruker sosiale medier som Telegram både til å omgå sensuren, bekjempe regimets krigspropaganda og organisere protester, ifølge Moxnes.

Angiverliste med 7000 navn

Chuprunov – Konkrete individer må få svi

– Det Putins regime forsøker, er å få hele den russiske befolkningen medskyldig i krigen i Ukraina. Men det er ikke slik. Det er konkrete individer som står ham ganske nær som må få svi og må stilles til ansvar, sier Pavel Chuprunov i et intervju med Dagsavisen.

Vestlige land retter allerede en rekke sanksjoner mot individer som knyttes til president Vladimir Putins regime i Russland, men Chuprunov mener listen bør utvides. Han viser til en liste som er laget av Antikorrupsjonsfondet, en russisk ideell organisasjon som ble etablert i 2011 av aktivist og opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Listen ble publisert i april 2022, og har siden blitt oppdatert flere ganger. På den står nesten 7.000 konkrete navn som de mener bør stå på internasjonale sanksjonslister, fordi de mener disse er sentrale bidragsytere til den russiske invasjonen. EUs sanksjonsliste omfatter bare 1.386 personer.

Vesten ønsker å vise at de vet nøyaktig hvem som er ansvarlige for krigen. Dette er bestemte individer, ikke hele det russiske samfunnet. Krigens gjerningsmenn har ansikter. Navnene deres står på listen, sier aktivisten.

– Sanksjoner mot enkeltindivider er også et signal til samfunnet i Russland. Det er disse folkene man må være ute etter, det er de som har bidratt til militært angrep.. Derfor er individuelle sanksjoner så viktige, sier Chuprunov.

Målet med prosjektet er å undergrave lojaliteten til eliten, og sette deres egen velvære og fremtid på spill, sier Chuprunov.

Dagsavisen hadde link til denne lista på 7000 navn, med personnummer, adresser, arbeidssted, stillinger og tilknytning til Putin. Jeg kontaktet Dagsavisen og oppfordret dem til å fjerne linken, noe Dagsavisen gjorde. Jeg lastet ned listen og det er rystende lesing. Det er rett og slett oppfordring til likvidering av folk.

Angiverlisten er ikke ulik drapslistene det ukrainske nettstedet Myrotvorets opererer med. Folk på listene er drept, forfulgt, terrorisert, skremt fra jobber etc.

Myrotvorets

Stedet opererer med drapslister over folk som oppfattes som fiender av Ukraina. Som på en eller annen måte bør betraktes som forrædere. Alle data om personene ligger åpent og for dem som måtte ønske det er det bare å forsyne seg, oppsøke vedkommende, likvidere personen eller forfølge uskyldige eller komme med trusler. Den russiske journalisten Dugina sto på denne listen og som vi vet ble hun drept i et terrorangrep for kort siden i Moskva da en bombe var plassert i bilen hun kjørte. På hennes «side» er nå profilbildet hennes stemplet med rødt skrift: «Likvidert».

Støtter Rødt slike lister?

Antikrigsbevegelse

Chuprunov sier at også bred støtte fra vestlige land til antikrigsbevegelsen i Russland, som Vesna er en del av, er svært viktig. Hvor bred er en antikrigsbevegelse som opererer på sosiale medier, på Telegram, og som har etablert en angiverliste som kan sammenliknes med de ukrainske drapslistene i Myrotvorets?

Våpen

Chuprunov er helt klar på at våpen til Ukraina fra vestlige land er avgjørende.

– Det spørsmålet er ganske enkelt for meg personlig. Jeg synes at man skal støtte Ukraina militært med våpen, rett og slett fordi dersom Russland slutter å krige, eksisterer Russland likevel videre som et sted, som en stat og som et samfunn. Men det gjør ikke nødvendigvis Ukraina, om ikke de får våpen, sier Chuprunov.


Moxnes  mener diskusjonen handler om Norge, som et lite Nato-land, kan innta en annen rolle som initiativtaker til fredsforhandlinger, og om det da er forenlig med å bidra til våpen i krigen.

– Det er det ulike syn på i Rødt, både i ledelsen og i stortingsgruppa og blant velgere og medlemmer, og det skal avklares på landsmøtet. Det som ligger fast, er fordømmelsen av Russland, støtten til de strengeste sanksjonene noen gang mot et land som har gått i angrepskrig, og at vi samler oss bak både politisk, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina, sier Moxnes.

Pavel Chuprunov påpeker altså at våpenhjelp til Ukraina er helt avgjørende – noe Rødt så langt ikke har gått med på at Norge skal gi.

Rødts syn har imidlertid datostempel. Synet varer til landsmøtet. Kanskje denne nominasjonen vil gi Moxnes drahjelp. Nominasjonen til den prestisjetunge fredsprisen til en som mener våpen er vegen til mer krig, vil virke parodisk om partiet som hittil  er motstander av våpen, fortsetter å være det. Dette minner om et kupp fra Moxnes. Partiet kan ikke gjøre annet enn å skifte syn på våpenforsendelser.

Rødt har et identitetsproblem.

Rødt har et identitetsproblem når det gjelder krigen i Ukraina. Det er NATO som bevæpner den ukrainske hæren. Det er ikke norske flagg som er avbildet på våpnene, det er NATO-flagg. Det finnes ikke et NATO i fotformsko. Hvor det står nei til atomvåpen på lua. Det er NATO som kriger i Ukraina. Det er NATO som bestemmer hvilke våpen som skal sendes. Man kan ikke reservere seg mot typer av våpen. Det som nå står på ønskelista til Zelensky/NATO er F-16 fly eller andre kampfly.

Tomme våpenlagre

Nå er snart våpenlagrene tomme i NATO-landene. Det passer godt med symbiosen våpenindustrien og forsvarsbudsjetter under krig. Rødt har sagt ja til å innvilge den siste potten med 75 milliarder til Europas mest korrupte land med et ukranazistisk regime. Inntil nå har Norge brukt 14 milliarder. Samt 40 milliarder til diverse. Norge ligger på NATO toppen i «donasjoner» til Ukraina per capita. Det er et viktig utenrikspolitisk signal for Norges omdømme i verden. Norge er i front.

Rødt opererer litt som NATO og den norske regjeringen. Deltar, men deltar ikke.

Ukraina mangler soldater

Dersom Rødt ville støtte Ukraina med våpen er det de myke våpnene det er mangel på nå. 500 000 ukrainske soldater er drept eller skadd. Snittlevealderen for soldatene  ved fronten er 4 timer. Unge menn blir plukket opp på gata, tvunget inn i biler og send rett til fronten som kanonføde. Ukraina trenger soldater. Hva med å sende seg selv, familie, sønner, fedre, kamerater til fronten?

Forhandlinger

Det har gått ett år av krigen. Rett etter invasjonen 24.2.2022 startet forhandlinger mellom Kiev og Moskva som NATO raskt fikk skutt ned. Hvor var Rødt da? Hvor var Rødt når Norge hadde den unike muligheten til å påvirke fredsforhandlingene som var i gang mellom Kiev og Moskva fra setet Norge hadde i Sikkerhetsrådet.

Som kjent, den som jakter på to harer samtidig vil miste dem begge.

Forrige artikkelFortellingen om det norske matkornet
Neste artikkelKina oppfordrer Washington til å avslutte «okkupasjon og plyndring» av Syria