Russland vurderer gassunion med Pakistan og India

0
Gazprom-terminal i Usbekistan / Foto: Gazprom

Pakistans akutte energikrise er det umiddelbare bakteppet for utenriksminister Bilawal Zardaris kommende samtaler med Russlands utenriksminister Sergey Lavrov i Moskva.

Av M. K. Bhadrakumar.

Men så er Lavrov en ‘renessansemann’ i verdens internasjonale diplomati og vil garantert synkronisere klokken med Zardaris. For begge land har ting endret seg, gamle venner forsvinner og livet stopper ikke for noen. 

Den russiske utenriksdepartementets pressemelding om Zardaris besøk sa kortfattet:

«Utenriksministrene vil diskutere tilstanden til bilaterale forbindelser, regionale og internasjonale spørsmål. Spesiell oppmerksomhet vil bli gitt til utviklingen av handel og økonomiske relasjoner.» 

Utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova avslørte senere at de russiske og pakistanske selskapene «aktivt jobber for å løse de gjenværende problemene» angående levering av russiske energiressurser til Pakistan. Hun bemerket at betalingssystemet er et problem, ettersom Russland ønsker en ordning i nasjonale valutaer «eller i valutaene til tredjeland som er beskyttet mot sanksjonsrisiko.» 

Energisamarbeid innebærer også i sin natur betydelige langsiktige investeringer, og faktum er at, som Zakharova sa det, «den amerikanske valutaen er en såpeboble, usikrede penger som trykkes landet og det til tross for USAs enorme offentlige gjeld.» 

Viktigere, Zakharova fremhevet at de to landene også har besluttet å «diskutere en omfattende plan for energisamarbeid, som sørger for bygging av infrastruktur og forsyning av energibærere» innenfor et rammeverk som har potensialet til å «sikre bærekraftig utvikling» av Pakistans gassindustri. En russisk gassrørledning til Pakistan er i gang. 

Zardaris besøk til Moskva kommer innen 3 uker etter at en trepartsavtale for gasssamarbeid mellom Russland, Kasakhstan og Usbekistan skapte overskrifter i mediene. Avslutningen av Russlands tiår gamle energibånd med Europa, inkludert gassforsyninger via rørledninger, motiverer Moskvas søken etter nye markeder, og asiatiske markeder er en prioritet. 

Sent i fjor foreslo Moskva så en gassunion med Kasakhstan og Usbekistan som tilbyr å hjelpe de to sentralasiatiske statene som sliter med gassmangel. Tidligere denne måneden signerte Kasakhstan og Usbekistan to separate avtaler med den russiske giganten Gazprom som sementerer det nye partnerskapet. Det åpner seg nye utsikter for Russland når det gjelder å bruke de eksisterende gassrørledningene i disse to landene for å eksportere gass til hjemmemarkedet på kort varsel. 

Om enn i et bilateralt format, posisjonerer denne ordningen også Kasakhstan og Usbekistan potensielt som transittland som muliggjør russisk gassforsyning til det regionale markedet og verdensmarkedet, spesielt Kina, sørasiatiske land og ASEAN-regionen. (Russland har foreslått en lignende ordning for Ankara for å omdirigere sin gass til det europeiske markedet via et energiknutepunkt i Tyrkia.)   

Alle energiprosjekter er «geopolitiske», som den nylige ødeleggelsen av Russlands Nord Stream-rørledninger skulle vise. Men disse nye prosjektene er en «vinn-vinn» for både Russland og de to sentralasiatiske statene, ettersom inntektene som tilfaller Kasakhstan og Usbekistan fra transittavgiften vil være svært betydelige og langsiktige, mens Russland får tilgang til nye markeder. 

Inn kommer Afghanistan. Den 11.-12. januar kom Russlands presidentutsending for Afghanistan, Zamir Kabulov, ned til Kabul og holdt grundige konsultasjoner med Taliban-ledelsen for å utmeisle «Moskvas urokkelige forpliktelse til å utvikle en omfattende dialog med Kabul.» Den russiske utenriksdepartementets pressemelding  uttalte at fokuset var på «gjensidig fordelaktig samarbeid innen sektorer som energi, landbruk, transport, infrastruktur, industri, gruvedrift, spesielt organisering av regelmessige kommersielle forsyninger av russisk drivstoff og landbruksprodukter til afghanske selskaper.” 

Pressemeldingen sa:

«Når situasjonen i Afghanistan stabiliserer seg, kan innenlandske økonomiske aktører delta i byggingen og driften av gassrørledningen Turkmenistan-Afghanistan-Pakistan-India, så vel som i restaureringen av store infrastrukturprosjekter bygget på territoriet til Afghanistan under sovjettiden.» 

Det viktigste er at russisk UD la til at «Under konsultasjonene ble det gitt betydelig oppmerksomhet til utsiktene til politisk og diplomatisk anerkjennelse av den nåværende afghanske regjeringen av det internasjonale samfunnet, inkludert av den russiske føderasjonen.» Den konkluderte med at «Lederskapet i Afghanistan setter stor pris på den russiske føderasjonens innsats for å hjelpe det afghanske folket med å bygge en fredelig, uavhengig og økonomisk selvforsynt stat.» 

Interessant nok, i et TV-intervju like etter at han kom tilbake til Moskva, sa Kabulov åpent at ISIL i Afghanistan ikke er annet enn et anglo-amerikansk prosjekt med en agenda for å forårsake ustabilitet i regionen. Faktisk endrer de regionale omgivelsene seg dramatisk. Russland har blitt intenst bevisst historiens byrde og innser nødvendigheten av å styrke sin lederrolle som leverandør av sikkerhet for den sentralasiatiske regionen. Den vestlige trusselen mot Sentral-Asia og Nord-Kaukasus fortsetter. 

Russland håper å lede en regional innsats for å stabilisere den afghanske situasjonen og motvirke ekstremistiske grupper, som fungerer som et geopolitisk verktøy for Washington. Russland (og Kina) forholder seg i økende grad til Taliban-herskerne som den etablerte regjeringen i Afghanistan. Fundamentalt sett er terrorisme en stor bekymring for Russland (og Kina).

Moskva anslår at Taliban har politisk vilje til å handle optimalt mot ISIS, men mangler de økonomiske ressursene. Afghanistan vil utvilsomt være med i Lavrovs samtaler med Zardari. Indias nasjonale sikkerhetsrådgiver Ajit Doval vil også besøke Moskva om kort tid for konsultasjoner om Afghanistan. 

Dette er et passende tidspunkt for India å forbedre forholdet til Pakistan. Tilfeldigvis vil de SCO-relaterte hendelsene bringe pakistanske ledere til India. Statsminister Modi har kunngjort at Indias G-20-presidentskap «vil være forankret i temaet ‘Vasudhaiva Kutumbakam’ eller One Earth, One Family, One Future.'» Sannsynligvis burde India invitere Pakistan til G20-toppmøtet i Delhi i september som en spesiell gjest. 

På et pragmatisk nivå samsvarer TAPI-gassrørledningsprosjektet  med trepartsgassunionen som Russland setter sammen med Kasakhstan og Usbekistan.  Den russiske dagsavisen Nezavisimaya Gazeta skrev nylig at Moskva har store forhåpninger om å utvide det sentralasiatiske gassnettet til den sørasiatiske regionen  og til ASEAN-regionen på mellomlang sikt.

Andrei Grozin, leder for Institutt for Sentral-Asia og Kasakhstan ved Institutt for CIS-land og seniorforsker ved Institutt for orientalske studier ved det russiske vitenskapsakademiet, sa til den russiske dagsavisa at «Dette er allerede en ny statspolitikk for Russland, og det er åpenbart at verken Astana eller Tasjkent vil kunne nekte å delta i dette prosjektet. Eksperter er enige om at ved midten av dette århundret vil Sørøst-Asia bli den viktigste energiforbrukende regionen. Uansett hvor fantastisk utvidelsen av gassrørledningsnettverket til Afghanistan, Pakistan, India, Kina kan høres ut nå, vil det snart bli en realitet. Derfor er det nødvendig å markedsføre våre råvarer til de sørlige markedene i dag.»

Selvfølgelig vil et slikt megaprosjekt få Washington til å steile. Det kommer ikke som noen overraskelse at den amerikanske statssekretæren Victoria Nuland (som jordmor for regimeskiftet i Kiev i 2014 og åpenlyst gleder seg over sabotasjen og ødeleggelsen av Russlands Nord Stream-gassrørledning) ankommer Delhi denne uken. 

Washington er opprørt over at vestlig sanksjonspress mot russisk oljeeksport har ført til en betydelig styrking av Indias energibånd med Russland. Ikke bare selges russisk råolje til India dobbelt så billig som normen på verdensmarkedet, men den russiske produksjonen av petroleumsprodukter overføres faktisk til India.

Etter at den europeiske embargoen mot russiske oljeprodukter trådte i kraft den 5. februar, er India satt til å bli hovedleverandøren av raffinert russisk olje til Europa med en potensiell eksportomsetning på titalls milliarder dollar.  (Se  Russland gir India forsyningen av Europa med petroleumsprodukterNezavisimaya Gazeta, 16. januar 2023 Eksporten av diesel fra India øker allerede.

Teknisk sett bryter ikke dette med EUs sanksjoner mot Russland.  Men det irriterer  Biden-administrasjonen, som hadde forutsett at det ville være potensial for å øke amerikansk eksport for å erstatte russiske petroleumsprodukter på det lukrative europeiske markedet.

USA vil være urolig for en «gassunion» mellom Russland, Pakistan og India. Men India har vitale interesser i å ivareta sin energisikkerhet. Det vestlige hegemoniet i verdensordenen tar slutt. Russlands «gassunion» i Sentral-Asia signaliserer at tiden er inne for regionale stater i Sør-Asia å svare med en enhetlig hensikt. 

Forrige artikkelRepresentantenes hus i USA vedtok lov som avslutter «to år med grunnlovsstridig maktovergrep»
Neste artikkelTanksgiving
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.