Folkeopprør i Frankrike for å knuse Macrons pensjonsplan

0
Fra demonstrasjonene 31. januar 2023

Det er ikke ofte vi ser en slik massemobilisering sier venstrelederen Jean-Luc Mélenchon.

Av Kenny Stancil, Common Dreams.

Hundretusenvis av rasende arbeidere over hele Frankrike gikk fra jobben og gikk ut i gatene 31. januar for å protestere mot president Emmanuel Macrons upopulære plan om å heve landets offisielle pensjonsalder fra 62 til 64.

Det er andre gang i januar at franske arbeidere mobiliserer mot Macrons angrep på landets pensjonssystem. Landsdekkende streiker og marsjer 19. januar førte mellom én million og to millioner mennesker ut i gatene, og fagforeninger hadde som mål å matche eller overgå disse tallene på tirsdag, med omtrent 250 demonstrasjoner rundt om i hele landet.

Den mangeårig venstreorientert lederen Jean-Luc Mélenchon spådde tirsdag morgen at «en historisk dag» med protester ville bidra til å beseire Macrons forslag en gang for alle, da massive folkemengder samlet seg i byer og tettsteder utenfor Paris – før en stor marsj som stengte den franske hovedstaden tirsdag ettermiddag.

«Det er ikke ofte vi ser en slik massemobilisering,» sa Mélenchon fra den sørlige byen Marseille. «Det er en form for folkets opprør.»

På den lille vestlige øya Ouessant samlet rundt 100 mennesker seg tidlig på dagen til en protest utenfor kontoret til borgermester Denis Palluel.

I et telefonintervju med The Associated Press, bemerket Palluel at trusselen om å måtte jobbe lenger for å kvalifisere seg til full pensjon forferdet sjøfolk på øya som har krevende jobber til sjøs og i havna.

«Å pensjonere seg i en rimelig alder er viktig,» sa han, «fordi forventet levealder ikke er veldig lang.»

Til tross for utbredt motstand mot å øke Frankrikes pensjonsalder – omtrent tre fjerdedeler av befolkningen er imot et slikt trekk, ifølge nylige meningsmålinger – er mange lovgivere fortsatt fast bestemt på å oppfylle Macrons valgløfte om å revidere nasjonens pensjonssystem.

Mandag beskrev Macron sin innsats for å heve pensjonsalderen som «essensielt». Statsminister Élisabeth Borne på sin side hevdet den siste helgen at å heve pensjonsalderen til 64 år innen 2030 er «ikke lenger gjennomførbar».

«Streikende og demonstranter har til hensikt å bevise det motsatte,» meldte Agence France-Presse tirsdag. «Fagforeninger og venstreorienterte parlamentarikere som kjemper mot Macrons planer, regner med at demonstranter møter massivt opp for å styrke deres innsats for å knuse lovforslaget.»

«TotalEnegies sier at mellom 75% og 100% av arbeiderne ved raffineriene og drivstoffdepotene er i streik, mens strømleverandøren EDF sa at de overvåker et fall i strøm til det nasjonale nettet tilsvarende tre atomkraftverk,» rapporterte Euronews .

Ifølge AP : «Jernbaneoperatøren SNCF rapporterte om store forstyrrelser, med streiker som slo ut de fleste tog i Paris-regionen, i alle andre regioner, og på Frankrikes stolthet høyhastighetsnettverket som forbinder byer og større byer. Paris Metro ble også hardt rammet av stenginger og kanselleringer.»

Frankrikes utdanningsdepartement rapporterte at rundt en fjerdedel av landets lærere var i streik tirsdag, det er ned fra 70 % under den første runden med protester.

Macrons foreslåtte pensjonsreform, teksten som Borne presenterte for nasjonalforsamlingen tidligere denne måneden, står overfor en krevende motbakke.

For det første vant New Ecological and Social People’s Union (NUPES) – en koalisjon av fire venstreorienterte partier som nylig ble dannet av Mélenchon – 131 seter ved parlamentsvalget i juni i fjor, noe som bidro til å forhindre den nyliberale alliansen Ensemble fra å sikre det absolutte flertall som er nødvendig for å få igjennom Macrons upopulære innstramningsagenda.

Ifølge AFP har til og med presidentens egne allierte fra hans regjerende allianse uttrykt bekymring for enkelte sider ved lovverket.

– Vi kan føle en viss nervøsitet fra flertallet når vi begynner arbeidet vårt, sa Mathilde Panot leder av det venstreorienterte partiet France Insoumise i nasjonalforsamlinga, til nyhetsbyrået på tirsdag. «Når vi ser denne motstanden øke forstår jeg hvorfor de vakler.»

Journalisten Marlon Ettinger, som siterer det franske kommunistpartiets parlamentsmedlem André Chassaigne, advarte imidlertid nylig at «regjeringa kan prøve å sende reformen gjennom en lov om sosial sikkerhet (kjent som PLFRSS ), som ville tillate en rekke konstitusjonelle forsinkelser som ville betydelig begrense hvor lang tid man kan diskutere lovforslaget. Det vil også blokkere muligheten for opposisjonen til å komme med egne motforslag.»

I tillegg, «selv om Macron ikke har noen folkelig samtykke, og heller ikke et parlamentarisk flertall for reformen, så har han konstitusjonelle verktøy han kan bruke for å presse pakken gjennom,» forklarte Ettinger i Jacobin . «Den ene, kjent som 49.3 (etter artikkelen i Grunnloven som gir presidenten denne makten), lar ham i hovedsak omgå nasjonalforsamlingen. Grunnloven til den nåværende femte republikk gir presidenten disse autoritære fullmaktene til å beskytte seg mot enhver populær motstand. Bruken av 49.3 ville suspendere debatten i nasjonalforsamlinga, og deretter sende lovforslaget direkte til Senatet, som kontrolleres av Les Républicains.»

Vel vitende om at slike antidemokratiske manøvrer er på bordet, har Mélenchon og andre motstandere av angrepet på Frankrikes pensjonssystem bedt Macron om å trekke sitt forslag for godt.


Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Common Dreams.

Forrige artikkelJimmy Dore: fienden deres er det militær-industrielle komplekset
Neste artikkelMIT-professor: mRNA-sprøytene må stanses umiddelbart – de dreper og skader mennesker
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.