Er vi blitt fattigere eller rikere?

0

«Måten å knuse borgerskapet på er å male dem mellom møllesteinene SKATT og INFLASJON» (Vladimir Lenin)

Av Jan Terje Voilaas.

NRK bragte 3. februar historien om «dumpster diver» Christian Nilsen fra Tromsø som bruker 300 kroner i året på mat og finner resten i dagligvarebutikkenes søppelkontainere. Historien bringer meg tilbake til et spørsmål som har gnaget meg de siste ukene, og spørsmålet er om det norske folk har blitt rikere eller fattigere siden 1970? I politisk og demokratisk forstand ja, men jeg tenker her først og fremst på husholdenes økonomi.

Nå vil jeg tippe at 99% av befolkningen vil si JA, vi har blitt MYE rikere siden 1970, det kan jo alle se, men alle som vet noe om finansmarkedene, noe jeg ikke gjør, vet at majoriteten ALLTID tar feil. Det er en innebygget mekanisme som sikrer at ting går opp og ned. Men gjelder det også for husholdenes lommebøker? Har majoriteten her rett? Jeg innrømmer at det kan absolutt se slik ut, men likevel vil ikke spørsmålet slippe taket.

Jeg har prøvd å tilnærme meg dette spørsmålet fra mange ulike vinkler, nok vinkler til å skjønne at dette er et usedvanlig komplisert spørsmål å finne et svar på, for variablene er kompliserte og mange. Likevel, jeg tror jeg har kommet til en slags konklusjon, rett eller feil, det må jeg overlate til dere.

La meg begynne med sitatet fra Vladimir Lenin.

Skatter og avgifter

I 1970 var normalårsverkslønnen 30,760 kroner og i 2021 var medianlønnen 570,960, altså opp 18,56 ganger på 51 år. Dette er bruttotall, så spørsmålet er om nivået på skatter og avgifter er redusert i perioden, eller om de har øket, eventuelt hvor mye. Jeg har ikke regnet på dette, men et eksempel gir indikasjoner:

I 1935 innførte Norge en «midlertidig omsetningsavgift til kriseformål», 1% i hvert omsetningsledd. I 1940 økte dette til først 2%, så 3%. Etterhvert kuttet man ledd-beskatningen og gikk over til 10% påslag på siste- leddet. Satsen ble satt ned til 6,25%, så opp igjen til 10% for alle varer og så til 12% i 1964.

I 1970 ble den «midlertidige» omsetningsavgiften erstattet av merverdiavgiften og satsen ble satt til 20% for alle varer, så økt til 22% i 1993, 23% i 1995, 24% i 2001 nå for både varer OG tjenester og til 25% i 2005, med unntak av enkelte områder som fikk lavere sats. Nå vurderer den sittende regjeringen 25% på alt.

En annen indikasjon er at antall ansatte i Statsforvaltningen har økt med 106,8% de siste 21 årene, så jeg tror at offentlig sektor har forsynt seg relativt godt av den enkeltes lønningspose siden 1970.

Inflasjon

Ifølge Norges Bank har inflasjonen de siste 51 årene vært på 807%, som er litt av en kontrast til de 41 årene (1873-1914) kronen var knyttet til gull (1 NOK = 0,40323 gram gull). I hele denne perioden var inflasjonen på 5,1%, altså knapt merkbar.

Dette er om vi kan stole på vår offisielle konsumprisindeks (KPI), som jeg tidligere har dokumentert at vi ikke lenger kan. Trenden over de siste 30-40 årene har vært et gradvis økende gap mellom den virkelige inflasjonen for folk flest og det offisielle tallet. Dette har vært spesielt merkbart de siste par årene hvor den virkelige inflasjonen på spesielt mat og energi har vært vesentlig høyere enn hva offentlige tall viser, så høy at de aller fleste familier de siste par årene har opplevd en til dels kraftig reduksjon i både lønninger og oppsparte midler målt i kjøpekraft.

Inflasjon er normalt en konsekvens av at pengemengden i samfunnet øker, infladerer, men ikke nødvendigvis. Det spørs hva pengene brukes til. Sparing og betaling av renter/gjeld utløser normalt ikke inflasjon. Store svingninger i tilbud og etterspørsel kan også utløse inflasjon uten økning av pengemengden og det kan også en rekke psykologiske forhold, som f.eks. panikk og kollaps i «tillit», som vårt monetære system er avhengig av.

Dette fikk dagens Tyskland (Weimar-republikken) oppleve på 1920-tallet da politikerne besluttet å «låne» (beslaglegge) 10% av alle verdier i landet for å betale WW1-erstatninger.

Denne beslutningen knakk all tillit i det Tyske folk, utløste hyperinflasjon og den tyske Mark infladerte til null og mistet all kjøpekraft i løpet av noen måneder. Den utløsende faktoren den gang var kollaps i tillit, ikke pengetrykking som fulgte ETTER at tilliten kollapset. Inflasjon er m.a.o. mer komplisert enn man skulle tro.

Kan et land som USA eller Norge oppleve hyperinflasjon? Jeg har ikke tall fra Norge, men Gallup offentlig- gjorde nettopp tall fra USA som viser at 21% av befolkningen nå mener Staten er det største problemet USA har. Tallet er opp fra 15% fra desember 2021. Hva ville skjedd om hele det norske folk ble fortalt sannheten bak Covid 19 og mRNA-vaksinene?

Økonomiens naturlige gang

Den naturlige utviklingen av en økonomi er deflasjon, altså fallende priser. Det vil ny teknologi og fri konkurranse sørge for. Men, hvis ting blir billigere i morgen så utsetter vi kjøp, vi sparer mye mer, vår arbeidskraft omsatt til kjøpekraft øker over tid og vi blir rikere, og det er ikke vårt monetære system konstruert for.

Et tredje forhold som de siste +/- 40 årene har ført til betydelig fall i prisene på en lang rekke produkter er globalisering; utflagging av produksjonskapasitet og kompetanse fra høykostnadsland til lavkostnadsland, de fleste av dem i Asia. I 1970 hadde Norge en betydelig produksjonskapasitet. En betydelig del av denne kapasiteten er flagget ut, sammen med den avgjørende viktige kompetansen, og er i det vesentlige erstattet av tjenesteyting, konsum og finans. Globalisering har gjort Norge til et av verdens minst selvforsynte land.

Globaliseringen nådde sannsynligvis toppen i 2019, og med verden på full fart mot WW3 så bør det være relativt enkelt å skjønne hvordan inflasjonen vil utvikle seg i årene som kommer.

Den korrekte målestokken

Det aller meste rundt oss representerer kjøpekraft; blåbær, hyssing, sigaretter, en narkofri urinprøve, men våre hjerner er fra ung alder programmert til å se på valuta, f.eks. den norske kronen, som kjøpekraft. Dette mener jeg er feil.

Hva er 1 meter? Er det lengden på et gjennomsnittelig menneskelig skritt, så hvis vi skal kjøpe 4 meter av noe så er det bare å skritte opp? Hva om selgeren er en dverg og kjøperen basketballspilleren Yao Ming? Klart, dette blir en håpløs handel, så vi har alle blitt enige om at 1 meter er den avstanden lyset tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299,792,458-dels sekund. Dermed har vi en absolutt målestokk som er nær evigvarende og kan brukes av hvem som helst, hvor som helst, i hele universet.

Like ubrukelige som dvergen og Yao Ming er for fastsettelse av en meter, er den norske Kronen som måle- stokk for priser, lønninger og kjøpekraft. Kronen har endret seg utallige ganger fra den ble innført i 1873, fra 0,40324 gram gull til fiat til gull igjen, så til fiat, så pegget til USD, så fiat papir og mynt, så fiat kreditt og digitale signaler, og det på kun 150 år. Hva med 500 år fra nå? Den norske kronen er kort og godt ubrukelig som målestokk for noen ting som helst.

Jakten på en absolutt, uforanderlig og evigvarende målestokk for kjøpekraft bør begynne blant våre 118 kjente grunnstoffer, hvorav de fleste er metaller og det «uedle», hvilket vil si de avgir elektroner og følgelig kan reagere med vann, luft, syre eller andre grunnstoffer.

Et metall’s edelhet handler om hvor stabilt metallet er, og de edleste og mest stabile er sølv, platina og gull, sistnevnte det edleste av alle. Det er ikke tilfeldig at gull har blitt brukt som betalingsmiddel og lagring av kjøpekraft i tusenvis av år, så gull er og blir den korrekte målestokk for priser, lønninger og kjøpekraft.

Rikere eller fattigere?

I tabellene under sammenlikner jeg ulike priser og data fra 1970 med tilsvarende tall i 2021.

I denne tabellen bruker jeg gull som målestokk for hva som har skjedd med de ulike prisene de siste 51 år, ved å stille spørsmålet: -Hvor stor del av en Troy unse gull kunne jeg kjøpe for 1 årslønn, 1 hus, 1 handlepose eller 1 norsk krone i 1970 sammenliknet med 2021?

Det er flere forhold som bør nevnes her:

Vi ser at KPI har vært 807% mens gjennomsnittslønnet har steget med mer enn det dobbelte. Dette indikerer at vi er mye rikere i dag, men da ser vi helt bort fra feil-rapportering av KPI og hvor mye mer vi i dag betaler i skatter og avgifter. Jeg er nokså sikker på at disse to faktorene vil spise opp en god del av gapet, men er usikker på hvor mye.

Fra matvarelisten ser vi at lønnsutviklingen, også den reelle, har holdt godt følge med prisutviklingen, men ikke når det gjelder egg, som har steget med 5,614% til tross for at vi i dag produserer mer egg enn hva vi etterspør. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor. Kan det ha noe med de årlige landbruksoppgjørene å gjøre?

Sammenlikner vi disse tallene med gull, så ser vi at alt annet jeg her har priser på har falt i kjøpekraft, grovt sett mellom 70% og 99%. På 51 år har kronen mistet 98,4% av sin kjøpekraft målt mot gull, og fortsetter å gjøre det i. I 2021 kunne man få i snitt 15,596 kroner for en unse gull. I skrivende øyeblikk er tallet 19,366 kroner. Noe av dette tapet har blitt kompensert med en økning av brutto snitt-lønn med 1,756%, men selv med en slik lønnsvekst har snittlønnen mistet 69,4% av kjøpekraften fra 1970 til 2021, og det er uten å fakturere inn KPI-juks og høyere skatter og avgifter.

Hva betyr alt dette? Har vi blitt rikere eller fattigere siden 1970?

Konklusjon

Innovasjon, ny teknologi, konkurranse og ikke minst globalisering har senket den relative kjøpekraften til de aller fleste produkter siden 1970. Snittlønnen har også fått sin relative kjøpekraft senket, men litt mindre enn de fleste produkter, så vi relativt sett føler vi tjener mer, en følelse som har blitt forsterket av mye mindre sparing og en eksplosjon i gjeld.

Vi har altså vært gjennom en lang periode med hovedsakelig deflasjon, men siden det reelle lønnsnivået har blitt senket nesten like mye, så har det vært mulig å skape inflasjon, som i seg selv er et rent tyveri av kjøpekraft og en forutsetning for at det monetære kredittbaserte fiatsystemet kan fungere.

Min konklusjon er at vi har blitt lurt trill rundt av en konstruert illusjon om at vi har blitt «rikere», mens vi i realiteten har blitt både fattigere og betydelig mer sårbare.

Vi er nå helt avhengige av globalisering, en prosess som geopolitiske forhold høyst sannsynlig vil reversere kraftig i årene som kommer. Resultatet vil da bli enda høyere priser, kraftig reallønnsnedgang over det meste av fjøla, høyere renter som kun vil virke inflasjons-dempende så lenge det finnes reserver og marginer i økonomien, enda mer pengetrykking og enda flere stupide politiske tiltak for å bøte på problemene politikerne selv har skapt, og resultatet vil bli enda større problemer.

Dette er oppskriften på økonomisk- og sivilisasjonsmessig kollaps, nøyaktig som planlagt av dem som har skapt og kontrollerer dagens monetære ponzi-system, samt hele Norges offentlige sektor.

Guds gave også til planeten?

Vi selger vår arbeidskraft for kjøpekraft, men siden arbeidskraften avtar jo eldre vi blir, så er vi avhengige av sparing for den tiden vi trenger mer kjøpekraft enn vi har arbeidskraft. Lombardeliten (det vil si de som styrer det kredittbaserte finanssystemet, etter Lombardia i Italia der dette systemet ble utviklet, o.a.) skaper penger liker ikke sparing, profitten deres er mye høyere om vi konsumerer og følgelig forsøpler, forurenser og forbruker klodens ressurser i stadig raskere fart.

Jeg har siden 2017 plassert all min ledige kjøpekraft i hovedsakelig gull og sølv, som ikke er en «investering», kun penger som bevarer kjøpekraften. Det jeg har merket i denne perioden er at mitt forbruk har gått kraftig ned. Noe skyldes økende alder, men tanken på å selge en evigvarende gull- eller sølvbullion for kortsiktig konsum stopper de fleste fristelser. Jeg hører det samme fra folk som har spart i gull og sølv i flere tiår, og aldri solgt et eneste gram.

Hva ville skjedd hvis hele menneskeheten nok en gang tok i bruk gull og sølv som betalingsmiddeler og gull som parkeringsplass for ubrukt kjøpekraft? Hva ville skjedd med konsum, forsøpling og forurensing? Ville gull hatt større effekt på miljøet enn alle investeringer i vind- og solenergi?

Det sies at gull og sølv er Guds gave til menneskeheten for ærlig arbeid og handel. Er gull og sølv også Guds gave til kloden, så den ikke ødelegges av menneskelig grådighet?

En ny gullstandard kommer neppe til å skje, og om det skjer så vil det kun bli for en kortere periode. Grunnen er at det ikke finnes en eneste politiker som over tid vil la seg styre av en begrenset pengemengde, for da vil sosialismen kollapse og ansvar og makt desentraliseres til folket de mener er hjelpeløst fortapt uten deres kunnskapsløse overformynderi.

Jeg håper Christian Nilsen i Tromsø får fortsette som «kontainerdykker», at butikkene ikke låser sine søppelkontainerne, for Christian vil nok få følge av mange flere i tiden som kommer.

For dere som ønsker å lære mer om hva en rekke eksperter mener om hva fremtiden har i vente for oss, så anbefaler jeg «Breaking Point» serien på 12 episoder som fremover kommer fra Mike Adams og hans team. Den første episoden ble nylig publisert.

Stay strong, stay smart, look for the truth.

jt


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Forrige artikkelJulepresang fra Roma
Neste artikkelKrigspropaganda for dummies