oss 100 kroner!
«Ser fremdeles «pandemitrykk» i barne- og ungdomspsykiatrien»
Lockdownpolitikken, skolestengningene, maskepåbudene og generelt kampanjen fra myndigheter for å skape frykt og angst i samfunnet har ikke minst rammet barn og unge. Vi har tidligere påpekt at dette vil de unge bære med seg resten av livet. Og det verste av det hele er at ingen av disse tiltakene hadde noen som helst påviselig virkning for å stanset et virus, et virus som utgjorde en mikroskopisk fare for nettopp barn og unge.
Flere foreldre klager på manglende psykisk helsehjelp til barna. – Det er en forferdelig fortvilende situasjon, sier Pasient- og brukerombudet til NRK.
I 2022 var det rekordmange pasienter, brukere og pårørende som tok kontakt med Pasient- og brukerombudet.
Nye tall fra ombudet viser at det er misnøye med psykisk helsehjelp som har størst økning.
Og stadig flere av disse gjelder klager på avslag hos barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
– Vi ser at kommunen henviser en ungdom eller et barn til spesialisthelsetjenesten, men så får de avslag med begrunnelse i at de kan få behandling i kommunen, sier Jannicke Bruvik, nasjonalt pasient- og brukerombud.
Hun blir kontaktet av foreldre med fortvilet barn og ungdom som får håpet slukket når henvisningen blir avvist.
– Barna blir stående i en limbo, der de ikke får tilpasset behandling i kommunen eller noe fra spesialisthelsetjenesten. Det er en forferdelig fortvilende situasjon, sier Bruvik.
Ikke gått ned etter pandemien
Tall fra Helse Bergen bekrefter en økt pågang til barne- og ungdomspsykiatrien i spesialisthelsetjenesten. En økt pågang som henger igjen fra koronapandemien.
– Dette er en krevende situasjon. Til tross for at vi har fått flere ressurser og antall konsultasjoner har steget, så ser vi at ventetidene våre også øker, sier Liv Kleve, klinikkdirektør for psykisk helsevern for barn og unge (PBU) i Helse Bergen.
Under pandemien merket helseforetakene en drastisk økning i antall henvendelser. Blant annet fikk flere unge spiseforstyrrelser.
Den store pågangen flatet ut i 2022, og de ansatte i helsevesenet håpet på at situasjonen skulle gå tilbake til før pandemitider.
Men januar 2023 var antall henvisninger like høyt som januar 2022.
Ny studie: Tenåringenes hjerner har tatt skade av koronapolitikken
Forskerne finner endringer i hjerne til unge mennesker som tilsvarer det som er observert hos barn som er utsatt for vold eller omsorgssvikt.
Hjernen til ungdommer som ble studert etter at pandemien var avsluttet, virket flere år eldre enn de til tenåringer som ble studert før pandemien. Til nå har slike akselererte endringer i «hjernealder» bare blitt sett hos barn som opplever kronisk motgang, som omsorgssvikt og familiedysfunksjon.
Dette skriver Ian Gotlib i ei pressemelding om den nye studien som han og andre forskere har gjennomført på Stanford University.
Studien antyder at pandemirelaterte stressfaktorer har endret ungdoms hjerner fysisk, noe som gjør at hjernestrukturen deres ser flere år eldre ut enn hjernen til sammenlignbare jevnaldrende før pandemien. Studien ble publisert 1. desember 2022 i Biological Psychiatry: Global Open Science.
Bare i 2020 økte meldinger om angst og depresjon hos voksne med mer enn 25 prosent sammenlignet med tidligere år. De nye funnene indikerer at de nevrologiske og mentale helseeffektene av pandemien på ungdom kan ha vært enda verre .
«Vi vet allerede fra global forskning at pandemien har negativt påvirket mental helse hos ungdom, men vi visste ikke hva, om noe, det gjorde fysisk med hjernen deres,» sa Ian Gotlib, professor i psykologi ved Marjorie Mhoon Fair i the School of Humanities & Sciences , som er den første forfatteren av studien.
Disse funnene kan også ha alvorlige konsekvenser for en hel generasjon ungdom senere i livet, la medforfatter Jonas Miller til, som var postdoktor i Gotlibs laboratorium under studien og nå er assisterende professor i psykologiske vitenskaper ved University of Connecticut.
«Ungdomstiden er allerede en periode med rask omorganisering i hjernen, og den er allerede knyttet til økte forekomster av psykiske problemer, depresjon og risikoatferd,» sa Miller. «Nå har du denne globale begivenheten som skjer, der alle opplever en slags motgang i form av forstyrrelser i de daglige rutinene – så det kan hende at hjernen til barn som er 16 eller 17 i dag ikke er sammenlignbare med deres jevnaldrende for bare noen få år siden.»
Kommentar: Et massivt overgrep mot mer enn en milliard unge mennesker
Det ble aldri presentert noe vitenskapelig grunnlag for lockdown, skolestengninger, masketvang og sosial distansering. Dette var tvangstiltak som ble gjennomført av politikere og byråkrater uten hensyn til hvordan det ville ramme barn og unge.
Ingen av disse tiltakene kan stanse noe virus, og siden barn og unge ikke på noen måte var i noen risikogruppe var det også meningsløst å utsette dem for en slik administrativ vold.
Fagfolk som protesterte ble brakt til taushet. Alle de store mediene heiet tiltaksfeberen fram, og medier som steigan.no som stilte kritiske spørsmål ved denne politikken fra første dag, ble utsatt for hets, blokkering og usynliggjøring.
Fra før av vet vi en del om hvor hardt disse overgrepene har rammet ungdommen:
