Ny studie: Tenåringenes hjerner har tatt skade av koronapolitikken

0
Shutterstock

Forskerne finner endringer i hjerne til unge mennesker som tilsvarer det som er observert hos barn som er utsatt for vold eller omsorgssvikt.

Hjernen til ungdommer som ble studert etter at pandemien var avsluttet, virket flere år eldre enn de til tenåringer som ble studert før pandemien. Til nå har slike akselererte endringer i «hjernealder» bare blitt sett hos barn som opplever kronisk motgang, som omsorgssvikt og familiedysfunksjon.

Dette skriver Ian Gotlib i ei pressemelding om den nye studien som han og andre forskere har gjennomført på Stanford University.

Studien antyder at pandemirelaterte stressfaktorer har endret ungdoms hjerner fysisk, noe som gjør at hjernestrukturen deres ser flere år eldre ut enn hjernen til sammenlignbare jevnaldrende før pandemien. Studien ble publisert 1. desember 2022 i Biological Psychiatry: Global Open Science.

Bare i 2020 økte meldinger om angst og depresjon hos voksne med mer enn 25 prosent sammenlignet med tidligere år. De nye funnene indikerer at de nevrologiske og mentale helseeffektene av pandemien på ungdom kan ha vært enda verre .

«Vi vet allerede fra global forskning at pandemien har negativt påvirket mental helse hos ungdom, men vi visste ikke hva, om noe, det gjorde fysisk med hjernen deres,» sa Ian Gotlib, professor i psykologi ved Marjorie Mhoon Fair i the School of Humanities & Sciences , som er den første forfatteren av studien.

Endringer i hjernestrukturen skjer naturlig når vi blir eldre, bemerker Gotlib. I puberteten og tidlig i tenårene opplever barnas kropp økt vekst i både hippocampus og amygdala, områder av hjernen som henholdsvis kontrollerer tilgangen til visse minner og bidrar til å modulere følelser. Samtidig blir vev i cortex, et område involvert i eksekutiv funksjon, tynnere.

Ved å sammenligne MR-skanninger fra en kohort på 163 barn tatt før og under pandemien, viste Gotlibs studie at denne utviklingsprosessen satte fart hos ungdom ettersom de opplevde COVID-19-nedstengingene. Til nå, sier han, har denne typen akselererte endringer i «hjernealder» bare dukket opp hos barn som har opplevd kronisk motgang, enten fra vold, omsorgssvikt, familiedysfunksjon eller en kombinasjon av flere faktorer.

Selv om disse erfaringene er knyttet til dårlige mentale helseutfall senere i livet, er det uklart om endringene i hjernestrukturen som Stanford-teamet observerte er knyttet til endringer i mental helse, bemerket Gotlib.

«Det er heller ikke klart om endringene er permanente,» sa Gotlib, som også er direktør for Stanford Neurodevelopment, Affect, and Psychopathology (SNAP) Laboratory ved Stanford University. «Vil deres kronologiske alder til slutt ta igjen «hjernealderen»? Hvis hjernen deres forblir permanent eldre enn deres kronologiske alder, er det uklart hva utfallet vil være i fremtiden. For en 70- eller 80-åring ville du forvente noen kognitive problemer og hukommelsesproblemer basert på endringer i hjernen, men hva betyr det for en 16-åring hvis hjernen deres eldes for tidlig?»

Disse funnene kan også ha alvorlige konsekvenser for en hel generasjon ungdom senere i livet, la medforfatter Jonas Miller til, som var postdoktor i Gotlibs laboratorium under studien og nå er assisterende professor i psykologiske vitenskaper ved University of Connecticut.

«Ungdomstiden er allerede en periode med rask omorganisering i hjernen, og den er allerede knyttet til økte forekomster av psykiske problemer, depresjon og risikoatferd,» sa Miller. «Nå har du denne globale begivenheten som skjer, der alle opplever en slags motgang i form av forstyrrelser i de daglige rutinene – så det kan hende at hjernen til barn som er 16 eller 17 i dag ikke er sammenlignbare med deres jevnaldrende for bare noen få år siden.»

Kommentar: Et massivt overgrep mot mer enn en milliard unge mennesker

Det ble aldri presentert noe vitenskapelig grunnlag for lockdown, skolestengninger, masketvang og sosial distansering. Dette var tvangstiltak som ble gjennomført av politikere og byråkrater uten hensyn til hvordan det ville ramme barn og unge.

Ingen av disse tiltakene kan stanse noe virus, og siden barn og unge ikke på noen måte var i noen risikogruppe var det også meningsløst å utsette dem for en slik administrativ vold.

Fagfolk som protesterte ble brakt til taushet. Alle de store mediene heiet tiltaksfeberen fram, og medier som steigan.no som stilte kritiske spørsmål ved denne politikken fra første dag, ble utsatt for hets, blokkering og usynliggjøring.

Fra før av vet vi en del om hvor hardt disse overgrepene har rammet ungdommen:

– Læringstapet etter lockdownperioden er en global katastrofe

Millioner av barn er fortsatt uten skolegang. Konsekvensene hoper seg opp.

Nye data tyder på at skadene har vært verre enn nesten noen forventet. Å stenge barn ute fra skolen har forhindret mange av dem i å lære å lese riktig. Før pandemien kunne ikke 57 % av tiåringene i lav- og mellominntektsland lese en enkel historie, sier Verdensbanken. Det tallet kan ha steget til 70 %, blir det nå anslått. Andelen tiåringer som ikke kan lese i Latin-Amerika, sannsynligvis den verst berørte regionen, kan øke fra rundt 50 % til 80 %.

Dette skriver tidsskriftet Economist og viser til denne figuren:

Barn som aldri mestrer det grunnleggende vil vokse opp til å bli mindre produktive og tjene mindre. Konsulentselskapet McKinsey anslår at innen 2040 kan utdanning tapt på grunn av skolenedleggelser føre til at globalt Bnp blir 0,9 % lavere enn det ellers ville ha vært – et årlig tap på 1,6 milliarder dollar. Verdensbanken tror avbruddet kan koste barn 21.000 milliarder dollar (21 billioner) i inntekt i løpet av livet – en sum som tilsvarer 17 % av globalt Bnp i dag. Det er mye mer enn de 10 billionene den hadde estimert i 2020, og også en økning fra de 17 billionene den spådde i fjor.

Jaime Saavedra i Verdensbanken sier at skolenedleggelser kanskje har forårsaket «den verste utdanningskrisen på et århundre, og absolutt siden verdenskrigene». Han er bekymret for at for få land har anerkjent omfanget av katastrofen, og at den sanne kostnaden ikke vil være synlig på flere år.

«Min frykt er at folk om 15 år vil skrive rapporter som dokumenterer konsekvent lavere inntekter, produktivitet og velstand for folk som nå er mellom seks og 20 år gamle,» sier han. «Jeg ser ikke at samfunnet tar dette seriøst.»

Ansiktsmasker skader små barns språkutvikling og sosiale ferdigheter

Amanda Spielman leder den britiske regjeringas kontrollorgan for utdanning, Ofsted. Hun sier at det er klart at pandemien har skapt «noen langvarige utfordringer».

«Jeg er spesielt bekymret for yngre barns utvikling, som, hvis den ikke blir tatt tak i, potensielt kan føre til problemer for grunnskolene i etterkant,» sa hun.

Ofsted publiserte fire orienteringer, den andre i et sett med rapporter som utforsker hvordan elever har kommet seg etter det pandemiske læringstapet.

Rapportene sier at noen barn har «begrenset ordforråd» mens «noen babyer har slitt med å svare på grunnleggende ansiktsuttrykk».

Barn har også gått glipp av å ha samtaler eller høre historier, mens små barn ser ut til å ha brukt mer tid på skjermer og har begynt å bruke aksenter og stemmer fra programmer de har sett.

Noen få leverandører sa at bruk av ansiktsmasker fortsetter å ha en negativ innvirkning på små barns språk- og kommunikasjonsevner.

«Barn som fyller to år vil ha vært omringet av voksne som har på seg masker så lenge de har levd og har derfor ikke vært i stand til å se leppebevegelser eller munnformer like regelmessig,» heter det i orienteringen.

«Noen tilbakemeldinger sier at forsinkelser i barns tale- og språkutvikling har ført til at de ikke sosialiserer seg med andre barn så lett som de ville ha forventet tidligere,» la den til.

Ofsteds funn viste også flere forsinkelser i babyers utvikling, med barn som ikke lærte å krabbe eller gå så raskt som de vanligvis ville.

Les også: Covid-pandemien: en oppsummering

Politikerne bærer et meget tungt ansvar

Hovedansvaret for den vanvittige koronapolitikken ligger hos WHO, BigPharma og et sjikt av helsebyråkrater som har «spilt Gud» mot verdens befolkning.

Men det ligger også et tungt ansvar på politikere i og utenfor posisjon. I Norge bærer spesielt Erna Solberg og Jonas Gahr Støre ansvaret. Men også en opposisjonspolitiker som Bjørnar Moxnes har gjort seg medansvarlig for disse overgrepene mot barn og ungdom fordi han til de grader har stilt seg solidarisk med helsebyråkratene og regjeringa og har forsøkt å slå ned enhver kritikk av koronapolitikken i og omkring eget parti.

Les: Rødt driver sjølskading

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.