oss 100 kroner!
2023: Enda større problemer, uten kart og kompass.
Av Ove Bengt Berg.
Ikke siden siste verdenskrig har det gått i dårligere retning i Europa og USA. Det er resultatet av en bevisst politikk skapt av politikere som har hatt makt til å få til denne politikken. Denne politikken er ikke skapt av en gud, og elendigheten er vedtatt helt uavhengig av krigen i Ukraina. Dagens problemer er heller ikke vedtatt av vanlige folk. Det er ikke vanlige folk som bestemmer den politiske og økonomiske utviklinga. Folk leiter etter noen som kan lede dem til et bedre liv.
Rentene og dermed prisen på alle varer i Europa og USA stiger fordi de som kan bestemme det, vil det. På den nordlige halvkula med våre kalde vintre har de med makt bestemt at det skal bli veldig dyrt å holde varmen i boligene, og det skal bli så dyrt at vi skal slutte med næringsliv, særlig i Norge. Alle trodde at «Alle skal med» betydde at alle skulle få det bedre. Praksis viser at alle skal med ned.
Som et resultat av den aggressive kapitalismens framstøt fra 1970-tallet har mange i Europa og USA tapt både arbeid og en verdig plass i samfunnet. Innvandringspolitikken har i tillegg skapt mye fattigdom og økt rikdom for kapitalister. Ingen tradisjonelle partier har villet representere den nødvendige motstanden mot denne politikken. De utstøtte har slutta opp om dem som sier de vil representere dem. Særlig høyreerklærte partier og politikere har forsøkt å knytte denne folkelige motstanden til seg. Men de har ikke vist seg nyttig til å forsvare folk, de heller. Folk som vil protestere på den nye store undertrykkende og fattigdomsskapende politikken har fortsatt ikke noe politisk verktøy i form av politikere og partier som vil ivareta og arbeide for deres interesser.
Den gamle arbeiderbevegelsen har gått i oppløsning, både den moderate og den mer radikale. De er enige om vestlige imperialistiske kriger, er intellektualisert og samla om fascistisk inspirert undertrykkelse av motforestillinger under det falske påskuddet å bekjempe fascismen. Som et kjapt svar på krav fra USA og Israel om å sørge for regimeskifte i Iran, har lille Rødt i Norge utforma en norsk politikk mot hijab-tvangen i Iran. Uforståelig, fordi Rødt i Norge sammen med SV er det viktigste partiet sammen med mediebransjen og de universitetsansatte for å støtte opp om muslimenes hijabtvang i Norge. Det er derfor fullt forståelig at denne politiske retninga ikke i stand til å oppnå noen resultater om prisen på det norske folkets egen eiendom; vannkraftprodusert strøm.
Alt tyder på at det er veldig langt fram. Sånn blir det når både kart og kompass mangler. Vi er på nivå med det første verset:
Urettferdigheten går i dag trygt omkring.
Undertrykkerne planlegger de neste titusen år.
Volden sverger: Det som er forandrer seg aldri.
Ingen stemme overdøver maktens stemme.
Og på markedet sitter utbytterne: Nå først begynner vi.
Men blant de undertrykte sier mange:
Det vi vil går aldri.
Og så kommer det to vers til*. Lysere, mer optimistisk. Men det tar sin tid.
*Det første verset er fra diktet Ros av dialektikken
av Bertolt Brecht, oversatt av Georg Johannesen.
