De vil tydeligvis at vi skal leve av larver, insekter og kunstig kjøtt

24. januar 2023

Vi ser et sterkt press på kjøttproduksjonen i landbruket

FN og WEF vil at du skal bytte ut kjøtt med insekter, nå kommer dette for fullt også til Norge.

Etter at EU godkjente at fryste, tørkede og pulveriserte former av hussiriss (Acheta domesticus) kan være en matingrediens i en rekke matvarekategorier ser vi at dette promoteres med ny iver av matvarebransjen i Norge.

Vi har lenge opplevd et press på dyreholdet i landbruket og ei stempling som klimaværsting og fokus på andre negative faktorer ved dyreholdet presser ei næring til å legge ned og avvikle.

Det de mener er løsningen som erstatning for kjøttproteiner, er det nå fritt fram å tilby det norske folk. Vi skal spise larver, insekter og kunstig dyrka kjøtt.

Se regjeringa: Godkjenning av fryste, tørkede og pulveriserte former av hussiriss (Acheta domesticus)

«Eat ze bugs» var et satirisk uttrykk brukt om Klaus Schwab og World Economic Forum sin «The Great Reset», det som en gang blei stemplet som en «konspirasjonsteori» er nå en realitet.

WEF: 5 reasons why eating insects could reduce climate change

Meny og Norgesgruppen kom med informasjon om dette første gang i Mars 2019, men nå er begge disse artiklene oppdatert den 23. januar 2023.

Meny skriver:

Nysgjerrig på fremtidens mat? MENY relanserer det helt unike brødet som er bakt med mel fra melbillelarver. Larvene er dyrket frem på Larveriet på Voss. I 2023 relanseres brødet og vil selges i ALLE butikkene våre.

Vi har gleden av å presentere en smak av fremtidens mat!

Brødnyheten Mjølmums er et smakfullt grovbrød som inneholder en liten andel tørkede og malte melbillelarver, og dermed det første lille steget på veien til å utforske, vise frem og ufarliggjøre fremtidens mat.

Melbillelarvene øker proteininnholdet i brødet med ca. 10%, det er utviklet av Bakehuset og larvene er dyrket frem på Larveriet på Voss.

I et bærekraftperspektiv er larver definert som fremtidens mat. Mel fra melbillelarver er proteinrikt og næringsrikt, og er et rent produkt – kun knuste larver – som ikke trenger noen form for tilsetningsmidler før utbaking.

Norgesgruppen skriver:

Visste du at larver er vanlig som mat i mange asiatiske og latinamerikanske land og at ca. 2 milliarder mennesker spiser insekter som en del av sitt daglige kosthold?

Larver er proppfulle av protein – tørkede melbillelarver har hele 49% protein – og de er svært næringsrike med store mengder jern, magnesium, fosfor, kalium og sink. På grunn av at larver inneholder antimikrobielle proteiner kan larver bidra til å styrke immunforsvaret og også gi styrket tarmhelse.

https://meny.no/tema/bakst/brod/larvebrod-larveriet

De skriver videre:

På dagligvaremarkedet i flere Europeiske land har allerede vært produkter som inneholder insekter en god stund. Blant annet er det i Sveits både boller og burgere med tørkede melbillelarver i butikken, og i Finland er det eget brød bakt med mel fra gresshopper.

Les: NorgesGruppen investerer i Invertapro: Vil produsere 70 tonn larver i uken ved hjelp av matavfall

I Finland har et proteinpulver med gresshopper som hovedingrediens vært i salg siden desember 2019 og etter planen også skal det også komme til Norge.

Forskning.no skriver om dette:

Pulveret er både laktosefritt, glutenfritt og soyafritt, garanterer finske Entis i en pressemelding.

Gresshopper er rike på vitamin B12, jern, sink og fiber. Ingredienser det finnes forbausende lite av i de proteinproduktene som tilbys i dag, sier direktør Samuli Taskila.

Han viser videre til at dagens proteinpulvere i hovedsak er basert på myseprotein lagd av melk. Entis sitt gresshoppepulver er et melkefritt alternativ som selskapet hevder smaker godt og er bedre for magen.

Entis er størst på insektmat i Norden og vil posisjonere seg innenfor det mange venter at kan bli et stort marked de nærmeste årene.

Da er det jo klart at det må arbeides med en guide for hvordan bedrifter kan handle med insekter og fôr til insekter, både i sitt land og i nabolandet. KLIPP har gjort dette.

Hele rapporten kan du lese her.

KLIPP står for Klimasmart Proteinproduksjon (eller Klimasmart Proteinproduktion på svensk) og er et Interreg-prosjekt innenfor forskning og innovasjon i Indre Skandinavia-programmet.

De skriver på sin hjemmeside:

Verdens befolkning øker og om 30 år er vi omtrent 10 milliard mennesker. Dette innebærer at vårt behov for protein øker med 60 prosent, mens vi samtidig må minske klimautstlippene. Insektenes høye proteininnhold og deres miljømessige fordeler gjør at de kan være en løsning til de utfordringene matindustrien står overfor. Prosjektet Klimasmart Proteinproduskjon (KLIPP) skal bidra til å skape forutsetninger i Indre Skandinavia til storskala produksjon av insekter for mat og fôr for det europeiske marked.

https://klipp-interreg.no/

Men er dette egentlig noe særlig smart?

I Norge har vi en av verdens beste systemer for kjøttproduksjon, minst antibiotika og fôrtilgang i utmarka. Dette har vi skrevet mye om på Steigan.no tidligere.

I regjeringens notat som vi henviste til tidlig i artikkelen står det bla;

EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) har konkludert på grunnlag av få publiserte studier om allergi relatert til insekter generelt, med at inntak av ny mat-ingrediensen kan indusere primær sensibilisering som kan føre til allergiske reaksjoner hos mennesker.

De har også anbefalt at det gjennomføres studier for å undersøke allergenisiteten nærmere. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid for begrenset til å kreve merking. Insektbaserte proteiner er for øvrig inkludert i EU-kommisjonens forskningsprogram Horizon Europe, som muliggjør videre forskning på allergenisiteten. Merkekrav kan eventuelt vurderes når ny kunnskap foreligger.

EFSA konkluderte også med at Acheta domesticus kan forårsake allergiske reaksjoner hos personer som allerede er allergiske for krepsdyr, bløtdyr (molluscs) og støvmidd. I tillegg kan allergener fra fôret ende opp i hussirissene. Det innføres derfor spesifikke merkekrav for å informere personer som har slike allergier. Produkter med ny mat-ingrediensen må ellers merkes i overensstemmelse med de eksisterende kravene om merking av allergener i vedlegg II til matinformasjonsforordningen.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø skriver også:

Ermolas Ververis, som er matkjemiker og har koordinert arbeidet med vurderingen av insekter som ny mat, peker på at insekter er komplekse organismer. Det gjør det utfordrende å beskrive sammensetningen av mat som er basert på insekter.

Insektprodukter blir ofte omtalt som proteinkilder, men Ververis uttaler at proteinnivået kan være overvurdert fordi det er påvirket av kitin, som er del av insektenes ytre skall. Mange matallergier er knyttet til protein, derfor vurderer ekspertene blant annet om inntak av insekter kan utløse allergiske reaksjoner. Disse kan forårsakes av følsomhet for insektproteiner, kryssreaksjon med andre allergener eller reaksjon på stoffer som er i insekts-fôret, som for eksempel gluten.

NIH (National Library of Medicine har publisert «En parasittologisk evaluering av spiselige insekter og deres rolle i overføring av parasittiske sykdommer til mennesker og dyr»

Her kommer det fram at parasittiske utviklingsformer ble påvist i 244 (81,33 %) av 300 (100 %) undersøkte insektfarmer.

Hele evalueringa kan du lese her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6613697/