Overvåkningssamfunnet sniker seg inn

0
Face detection and recognition of citizens people, AI collect and analyze human data. Artificial intelligence AI concept as technology for safe city in future.

Amerikansk etterretning etablerte seg i Norge etter 2. verdenskrig og har operert så hemmelig som mulig. Det har lenge vært mulig å overvåke oss illegalt. Neste skritt besto i å gjøre aktiviteten lovlig. Nå er det gjort.

Av Kari Elisabet Svare.

Masseovervåkningen har sneket seg inn uten rabalder. Kan hende skyldes det overdimensjonert tillit til at myndighetene opptrer redelig? Til tross for at strømkuppet har avslørt at makt over viktige nasjonale forhold er avhendet. Politiske løgner avsløres fortløpende uten at det får konsekvenser. Politikerne er lojale med ranerne, amerikanerne, NATO og EU, men svikter folket. Dette skjer åpenlyst uten at det så langt har endret den bakoverlente troa på at de som styrer vil oss vel.

«Noen» kan følge med på alle digitale spor vi setter.Dette vet vi. «Ja, men jeg gjør jo ikke noe galt», sier de fleste og tror seg trygge. Flertallet av oss rettferdiggjorde at grunnlovsfesta demokratiske rettigheter så som møte-, forsamlings- og demonstrasjonsfriheter ble avskaffet under pandemien. Det samme gjaldt friheten til å ytre seg. Resultatet av massiv mediabombardement skapte fiendtlige holdninger til dem, som av diverse grunner stilte seg kritiske til vaksinepresset. Folkestemningen lar seg lett farge/ manipulere, og  frykt er et ypperlig og virksomt våpen.

Wikileaks avsløring av «Vault 7» i 2017 er den største publiseringen noensinne av fortrolige CIA-dokumenter. Lekkasjen viste at etterretningsorganisasjonen var verdens største leverandør av ondartede datavirus. Agenturet kunne hacke datasystemer og etterlate sporingsmarkører på fremmede språk, deriblant persisk og russisk. Med andre ord kan de produsere falske bevis for at fremmede makter er innblandet. Under tiden har de blitt mer, ikke mindre dyktige. Dermed er det umulig å vite hvem som står bak når Russland og Kina anklages for data-attak.

Sommeren 2020 la regjeringa fram forslag til ny etterretningslov. Bare Rødt, SV og MDG stemte imot at all vår digitale aktivitet skulle overvåkes og masselagres av Forsvarets etterretning.

Advokatforeningen kalte lovforslaget «uforsvarlig» og Datatilsynet kom med krass kritikk.  Elisabet Haugsbø, visepresident i Tekna, og styremedlem Inge Harkestad skrev i en kronikk: «Den nye e-tjenesteloven legger opp til en digital masseovervåkning som savner sidestykke i norsk historie. Etterretningstjenesten skal nå lage et system for å samle inn informasjon om nærmest all digital kommunikasjon i Norge. Dette inkluderer meldinger du sender på e-post eller i apper, telefonsamtalene dine og mye, mye mer. Det har ingenting å si om du har gjort noe mistenkelig eller ikke.» De fryktet at politikerne ikke forsto vedtakets rekkevidde. Mangel på den type forståelse er reell. Det vet vi grunnet dagens katastrofale forvaltning av norsk vannkraft.

Edward Snowden advarte på Twitter: «Dette forslaget eksisterer bare til fordel for utenlandske etterretningspartnere.» Han ba oss stille spørsmål ved hvem står bak. Selv hevder han det er et bestillingsverk til den norske regjeringen fra amerikanske myndigheter.

Ellers informerte Snowden The Guardian om at ni amerikanske internettselskaper lar den amerikanske etterretningstjenesten få adgang til brukernes persondata, bilder, eposter, alt: Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. Hans advarsler var nok en gang fånyttes. Nå er den nye overvåkningsloven realitet. «Det er uforståelig for meg at en nasjon som er så geografisk velsignet og politisk sofistikert som Norge noen gang frivillig ville omfavne infrastrukturen for masseovervåking», skrev Snowden 18. oktober i år. 

Allerede i 2017 var regjeringa Solberg på hugget. Ine Eriksen Søreide sto  i spissen for å «iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon.» «Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken» ble lagt fram i 2021. I den står det:

«Omfanget av hatefulle ytringer, desinformasjon og propaganda på nett er med på å øke polariseringen i samfunnet og undergrave tilliten til demokratiske institusjoner og verdier. Nettbaserte søkemotorer og sosiale medier kontrollerer hvilke ytringer, nyheter og opplysninger som er tilgjengelige og synlige for flere milliarder brukere verden over. Dette begrenser den offentlige samtalen og mangfoldet i samfunnet og reiser problemstillinger knyttet til manipulering av folkeopinionen.»

Med elegant retorikk blir «den offentlige samtalen og mangfoldet i samfunnet» kneblet. Ved hjelp av edle intensjoner hermer den norske strategien for ytringsfrihet amerikanske tilstander og fremstiller løgn som sannhet. Drypp for drypp blir forestillingene våre fargelagt. Nå skal vi tro at meningsmangfold ivaretas ved å begrense det.

I 2021 bestilte regjeringa Solberg en rapport om hvordan utenlandske interesser kan påvirke norske valg. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fikk oppdraget. Rapporten «Scenarier for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg» er nå ferdigstilt. I den omtales EØS-motstandere som samfunnsfarlige. De kan være utsatt for fremmede staters aktører som har til hensikt å isolere Norge fra EU skriver forskerne og fremstilles antakelser som var de vitenskapelige fakta. Dette klarlegges ikke, ei heller et ord om at meningsmangfold er legalt, på papiret, enn så lenge.

Et sentralt spørsmål som ikke stilles er hvorvidt norsk politikk, forsvaret og PST er styrt av utenlandsk påvirkning.

Ikke bare er EØS- og EU-skepsis oppnevnt som statlige trusler. Det samme gjelder NATO-motstandere, miljøaktivister samt tilhengere av «politisk omveltning.»

Legalisert overvåkning følges opp av farlig retorikk. Det skapes indre fiender, og grupper settes opp mot hverandre. Ønsker «noen» at landet vårt polariseres? Blir det lettere å herske om nasjonen er splittet?

I årets trusselvurdering fra PST ble begrepet «antistatlig virksomhet» nevnt 21 ganger. Det at politikerne kalles «landssvikere», «løgnere» og «kjeltringer» er urovekkende ifølge sjefen. Det siste året har PST registrert økt aktivitet blant personer som fremmer antistatlig tankegods. Ikke rart med tanke på vanvittige strømregninger ute av kontroll og himmelstrebende prisøkninger på nødvendige varer. Den politiske misstyringa er i ferd med å ruinere velferdssamfunnet. 

«Raseri kan eksplodere», advarer PST. «Meld fra hvis dere hører snakk om at noen vil gå til aksjon.» Politiske protesthandlinger kalles radikalisering på PST-språket. (NRK 10. juni) Kan aktivister med et knips bli terrorister?

Kampen mot terror og korona har legitimert at ytringsfrihet ofres og overvåkning aksepteres. Skritt for skritt snikinnføres regelverk og holdninger som struper friheten til å ytre meninger som ikke «passer». Privatvernet er i ferd med å gå dukken til fordel for «samfunnsvern». At meninger må reguleres og kontrolleres burde vekke furore. Metodene som brukes er velkjente: latterliggjøring, ignorering og sverting av meninger eller menneskene bak eller begge deler. Merkelig nok kan oppskriften gjenbrukes i det uendelige.

Nå skal vi ledes til å tro at vi må ivareta rikets sikkerhet ved å mistenkeliggjøre visse grupper, kneble kritiske stemmer og drive angiveri. Men: Hvis vi fratas muligheten til å kritisere den rådende politikken, har vi ikke lenger ytringsfrihet.  

Kari Elisabet Svare

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.