oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Det er jul, men vindkraftbransjen er likevel på offensiven med bl.a. et stort prosjekt i grenseområdet mellom Høyanger og Sunndal som de lokale myndigheter tidligere har forkastet. Nylig ble et lite prosjekt i nærheten åpnet (9 turbiner på Lutelandet). Statsråd Aasland åpnet anlegget der han lanserte en teori om at ny vindkraftutbygging måtte koples sammen med ny industriutbygging. Men på Lutelandet finnes verken industri eller utbygd infrastruktur (bortsett fra ei havn/kaianlegg og en rekke luftige målsettinger om utbygging av hydrogen/ammoniakk, landbasert oppdrett, biogassanlegg m.m.).
Det eneste nye med prosjektet i Høyanger-fjellet, er at vindkraftselskapet Zephy er erstattet av Hydro (sammen med Eviny/BKK i Bergen). Begrunnelsen er den vanlige: Norge skal realisere «det grønne skiftet». Men i tillegg skal Høyanger-prosjektet realisere Aasland nye strategi – vindkraftutbygging skal kombineres med industriutbygging og nye arbeidsplasser: Hydro skal bruke vindkrafta til ombygging av en gammel bedrift i Høyanger til «å resirkulere brukt aluminium».
Les: Hydro satser på stor vindkraftutbygging i Høyanger-fjellene
Her er mine kommentarer:
1. Vindkraft leverer stabil strøm bare begrensede deler av året. Vindkrafta kan ytterst sjelden brukes til industriproduksjon. Industrien trenger stort sett kraft fra våre vannmagasin, slik også i Høyanger. Ledelsen i Hydro har selvfølgelig helt andre baktanker. Ved å støtte utbyggingen av vindkraft regner Hydro med å oppnå andre fordeler, bl.a. knyttet til kraftverkene i Røldal/Suldal som Hydro i fjor fikk tusket til seg kontrollen over på bekostning av Ullensvang kommune.
2. I tillegg er Hydro et energiselskap, som vil tjene penger på salg også av vindkraft ettersom skattleggingen av vindkraft foreløpig er begrenset og ettersom kraftprisen er vanvittig høy.
3. Selv om skattleggingen av vindkraft i øyeblikket er ubetydelig, har staten muligheter til å gi økonomisk støtte til involverte kommuner som godtar utbygging. Direktøren i BKK antyder en betydelig samlet årlig kommunal «inntekt» på 45 millioner til Høyanger og Sunnfjord. Alle skjønner at enkelte ordførere kan komme i tvil.
4. Statens strategi er kynisk. Den vanvittige markedsordningen for kraft (som Støre insisterer på å beholde), gir stat og enkelte kommuner ufattelige inntekter – ved å flå folk flest. Det er denne flåingen som skal subsidiere vindkraftutbygging i bl.a. Høyanger og Sundfjord. I realiteten er det kommunenes egne innbyggere som skal finansiere en vindkraftutbygging de ikke vil ha.
5. Dersom man etablerer en normal skattlegging av vindbransjen og dersom man rydder opp i strømmarkedet, ville det ikke blitt bygd en eneste vindturbin i Norge. Skulle vi trenge ny industri, finnes det mange alternativer til vindkraft.
6. Norge vil ikke få kraftunderskudd i 2027 – som bransjen påstår – dersom vi unngår feilinvesteringer i vindkraft, hydrogen, elektrifisering av sokkelen i Nordsjøen og Barentshavet, overdreven eksport m.m.
