oss 100 kroner!
De siste ukene har det vært utallige togstopp — mest signalfeil. Ingen ansvarlige tar det på alvor
Av Ove Bengt Berg.
Norsk moderne toghistorie kan sammenfattes i to ord: signalfeil og krise. Før de tre siste tiåra visste de togansvarlige at det hender at det blir vinter i Norge. Ikke før var den nye Follotunnellen til nesten 37 milliarder ferdig og åpna med kongelig markering, så er den stengt. Den norske togtransporten er i forfall. Men ingen politikere med posisjon til å gjennomføre noe, bryr seg. For feil som kunne vært unngått. Med så mange feil, er spørsmålet som ble stilt i 2009 om vi like godt skal gi opp å ha tog i Norge, blitt enda mer aktuelt.
På Politikus.no er det fra nettstedets første år i 2009 skrivi mange innlegg om den langvarige fiaskoen med togtrafikken i Norge og Oslo-området. Mest om det stadig ikke-fungerende signalanlegget på Skøyen stasjon i Oslo. Innlegget Tog i Norge: Høstet som sådd blei andre gang lagt ut 30. desember 2009 etter som det var ett av de mest leste innlegga det året. Allerede da var det naturlig å reise spørsmålet «Da kan vel like godt toget avvikles i Norge?».
Rødts stortingsrepresentant Geir Jørgensen hadde 21. desember i år et innlegg i Nettavisen der han skreiv:
Feil på sporvekslere. Brann i et koblingshus. Jordfeil med strømmen. Deler som må skiftes på Oslo S. Kjøreledninger som faller ned. Signalfeil. Passasjerer som må evakueres. Innstilte avganger. Reisende som fryser på perrongen mens de venter på alternativ transport.
I desember har ingenting gått på skinner. Mandag 12. desember sto to togsett fast inne i Romerikstunnelen. 500 passasjerer måtte vente i fire timer i mørket før de kom seg videre. Onsdag 14. desember toppet det seg. Det var problemer med Østfoldbanen, Follobanen, Drammenbanen, Askerbanen og Rørosbanen samtidig. Siden har problemene fortsatt.
Slike feil vil det bli flere av de neste årene.
Det er ingen politiker- eller mediestorm mot denne norske togfiaskoen. Det er bare omtale av typen «sånn er det bare». Alle har de nok med å sørge for flere nye motorveger og høye nok subsidier for el-bilene. Med elbilsubsidiene kaster regjeringene penger etter rikfolk med minst 19,2 milliarder i året.
Bra er det at Aftenposten 26.12.2022 i en leder tar opp fiaskoen. Overskriften i lederen er «Bane Nor har ansvaret». Det er mer feil enn rett. Men lederskribenten tar seg inn med det som er det viktige: «Til syvende og sist er det samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) som må holde Bane Nor ansvarlig». Det er regjeringene til Støre, til Erna Solberg og Jens Stoltenberg som er de politiske ansvarlige både for at det ikke er bevilga nok penger. Samtidig er det uforståelig at ikke også ledelsen i Bane Nor har et medansvar for at det går så dårlig, sjøl om det er bevilga for lite. Blir de pressa nok til å yte sitt beste? Mener ledelsen i Bane Nor at Stortinget ikke bevilger nok til å drive forsvarlig, bør de samla bare si opp jobbene sine.
Grønt skifte med et togsystem i forfall
Det skulle forlengst vært reist mistillit mot regjeringene for denne togfiaskoen. Er det dagens togstandard som representerer det grønne skiftet? Hvorfor er det ikke det samme engasjementet for togtrafikken som for el-bilsubsidiene? Svaret på det er ganske enkelt: For hvem er det som kjører Tesla, og hvem er det som tar tog?
Togfiaskoen i Norge er nok et eksempel på at alt snakket om det grønne skiftet bare er skvalder, og i den grad det ikke måtte være det, er det et tegn på ekstrem duglause. Og det gjelder som kjent ikke bare på togområdet når det gjelder det grønne skiftet. Før myndighetene har den alternative miljøvennlige energien klar, legger de ned den den som fungerer.
Resultatet er «Buss for tog» — like godt gi opp?
Resultatene av det som er levert av togdrift er det som de ansvarlige skal vurderes ut fra. Resultatet er buss for tog, og de siste ukene har det heller ikke vært mange busser til erstatning. Folk må gå langs linja som i den fattige del av verden. Stortingsflertallet har hittil ikke vært interessert i å gi nok ressurser og stille harde nok krav til Bane Nor. Konsekvensen av at togleveransen svikter, er enten å si at nå begynner vi i Norge legge ned jernbanen vår, eller å sørge for bevilgninger og at regjeringa følger detaljert opp Bane Nor.
Spørsmålet jeg stilte i 2009 — «Da kan vel like godt toget avvikles i Norge?»— er ikke på noen måte blitt mindre viktig av det som har hendt de siste nesten 13 åra.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
