Fusjonskraft, Acer og forsyningssikkerhet

0
Shutterstock - A pie in the sky?

Dersom verden hadde klart å løse de mange problemene knyttet til produksjonen av fusjonsenergi (kopiering av prosessene på sola), ville verdens energiproblemer kunne bli løst. Hvert 15-20. år siden 1950-tallet er det kommet pressemeldinger fra forskningen om at nye steg er gjort, men resultatene er uteblitt.

Av Odd Handegård.

I går kom det en ny sensasjonell melding, til og med fra president Biden (!) om at man nå – blant annet ved hjelp av kraftig laserbruk – hadde klart å produsere litt mer strøm enn man hadde brukt i fusjonsprosessen. De norske TV-stasjonene var entusiastiske. Aftenposten var litt mer reservert. Ser man nærmere på kommentarene, viser det seg dessverre at optimismen i media trolig er urealistisk: Foreløpig dreier det seg ikke om noe historisk gjennombrudd, bare om tendenser til starten på en ny teknologi som må videreutvikles.

De tvilsomme erfaringene vi har når det gjelder informasjonen om energi i Vesten, gjør oss mistenksomme: Den nye, superoptimistiske kvartsannheten om utviklingen av fusjonsenergi skal først og fremst trolig påvirke våre holdninger og dempe skuffelsen over at resten av den vestlige energipolitikken er en fiasko. – NB! I siste nr. av Teknisk Ukeblad som kom i går, lanseres et annet amerikansk fusjonsprosjekt (der bl.a. Equinor er inne med betydelig økonomisk støtte). Hele forsiden er dekorert med fire ord: «FUSJON KAN REDDE KLIMA». Men dette er et prosjekt med en helt annen teknologi enn Bidens, men hensikten er kanskje identisk.

Bløffen om et økende energibehov i Norge

En av de mystiske «opplysningene» fra norsk kraftbransje er som kjent at det skal eksistere et enormt behov for ny kraft fra norske bedrifter, og et tilsvarende behov for nye kabler – en kolossal planlegging er i gang i regi av Statnett. Hvilke bedrifter det dreier seg om, vet vi ikke ettersom Statnetts liste over relevante prosjekter er «unntatt offentlighet». Men som enkelte vet, er det i alle fall lekket ut en oversikt over hvilke bedrifter i Finnmark som skal ha et betydelig kraftbehov. Oversikten finnes i vedlegget nedenfor. Den viser at mer enn halvparten dreier seg om elektrifisering i Barentshavet, og at mye av det øvrige dreier seg om videreutvikling av vindkraftnæringen i reindriftområdene. Bare en brøkdel av det påståtte kraftbehovet (ca. 8 TWh (?)) er realistisk og fornuftig.

Forsyningssikkerheten i Norge

Helt til begynnelsen av høsten i år hadde kraftbransjen eksportert så mye kraft at vannstanden i norske vannmagasin var blitt katastrofal, sør for Trøndelag. Kravet fra regjeringen om redusert eksport, kombinert med enormt mye nedbør i oktober/november, førte heldigvis til at alle magasin etter hvert fikk en tilfredsstillende vannstand, unntatt i Agder og Rogaland. Alle, inkludert politikerne på Stortinget, trodde dette ville bety at strømprisen ville synke, og at det ikke ville bli aktuelt med rasjonering og utkopling av strøm i vinter.

Men kraftselskapene har de siste to ukene gitt blaffen både i norske forbrukere, i statsråd Aasland og i forsyningssikkerheten for oss alle. Det har aldri vært eksportert mer kraft enn enkelte dager i det siste – uansvarligheten i bransjen understreker ytterligere behovet for å få politisk styring av kraftselskapene.

Acer og kravet om nye norske kraftkabler

Jeg har tidligere konstatert at norsk underordning under ACER, ikke nødvendigvis betyr at EU kan tvinge Norge til å bygge nye eksportkabler. I Klassekampen i går hadde Eric Nævdal en kronikk som nyanserer dette: EUs tredje energipakke har nemlig bestemt at «flaskehalsinntektene» (mange milliarder som Statnett tjener på å kjøpe billig kraft i et land og dyr kraft i et annet land), skal brukes til å bygge nye utenlandskabler. Dette er Norge ikke interessert i nå.

Spørsmålet er under debatt og en alternativ løsning kan være at pengene gis til norske nettselskaper som evt. skal bruke pengene til å bygge ut kablene fra havvindkraftverk i Nordsjøen til turbiner i Norge. – Dette er etter mitt syn problematisk fordi flaskekalsinntektene burde gå til norske forbrukere (noe også Statnett tilsynelatende har argumentert for), og fordi Norge ikke trenger havvind. Skal det bygges norsk havvind, burde krafta eksporteres direkte til Europa. 

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelMcKinsey, jesuittene og SMART grønnvasking
Neste artikkel#TwitterFiles del 3: FJERNINGEN AV DONALD TRUMP del 1: oktober 2020 – 6. januar