McKinsey, jesuittene og SMART grønnvasking

0
Money manipulation design concept with businessman manipulating woman with banknote fishing rod

Den verdensomspennende konsulentkonsernet McKinsey er under debatt etter at Jonas Gahr Støre har rekruttert sin nye informasjonssjef derfra. Det minner meg om opplevelser fra min tid i Telenors konsernstab:

Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og univ.lektor NTNU

Midt på 1990-tallet pågikk fusjonsforhandlinger mellom Telenor og Telia. McKinsey satt på begge sider som ledelsenes rådgivere. Deres råd ble i stor grad basert på spørrerunder de gjorde på begge sider av Kjølen og bare McKinsey-konsulentene kjente grunnlaget for å spå en samordningsgevinst som bare for IT-systemene skulle gi rundt 1 milliard per år, om jeg husker rett. Det var ganske enkelt skremmende å se hvilken makt McKinseys folk fikk. De kunne ikke overprøves – ikke en gang av sine oppdragsgivere. Omtrent som jesuittenes rolle i Europas kongehus opp gjennom århundrene.

Så dukket det opp et tilfelle av langt større format der McKinseys rolle var langt mer alvorlig: Rundt årtusenskiftet hadde EU voldsomme forventninger til hvordan IKT skulle skape nye arbeidsplasser og vekst, men samtidig var klimaproblemet og CO2-utslipp kommet på agendaen. Løsningen ble å ta til seg den visjonære Buckminster Fullers gamle tanke om av-materialisering eller «de-coupling»: vekst uten økt bruk av ressurser.

McKinsey tok oppdraget for telekombransjen: Flere store telekom-selskap (30+), med et 80-talls offentlige organer som haleheng inngikk samarbeid. FN-systemet (UNEP og ITU, Den internasjonale telekommunikasjonsunionen, var med. De dannet The Climate Group (https://www.theclimategroup.org) og The Global e-Sustainability Initiative (https://www.gesi.org). Dette var telekombransjens store initiativ for å fortelle verden at ved raskt å bygge ut bredbånd kunne stater samtidig få til store miljøgevinster og økonomisk vekst.  

McKinsey forfattet en spesielt flott utredning i 2008 fra The Climate Group som forklarte hvordan rask utbygging av bredbånd skulle «avkarbonisere» økonomien: SMART 2020 : Enabling the low carbon economy in the information age. Rapporten viste med flotte grafer og mange kildehenvisninger at ved tunge investeringer i bredbånd og store tiltak på utvalgte samfunnsområder kunne man komme tilbake til 1995-nivå i CO2-utslipp, og samtidig få til økonomisk vekst. Dette heftet ble viktig som innsalgsargument rundt i verden, og skapte en bølge av «SMART»-inititiativer for byer, transport, industri, m.m.

Se for eksempel: Smart cities: Digital solutions for a more livable future – McKinsey

Jeg tok for meg rapporten og fant at den underslo faren for tilbakekoplingseffekter («rebound») som ville spise opp effektiviseringsgevinstene – og vel så det. Den ble nevnt, men i fotnoter, i kildene, og i en advarsel langt bak. Den framgikk ikke av det eneste som kom til å bli lest av beslutningsfatterne: Executive summary. Advarselen innebar at for å lykkes, måtte man «beslaglegge» gevinstene fra IKT-investeringene med så voldsomme midler at det kun kan gjøres i meget strenge diktaturer. I den bortgjemte advarselen ble det også understreket at uten slike drakoniske tiltak, ville det bli sterkt økte CO2-utslipp.

Les om «smarte byer» på steigan.no

Litt graving viste også at anslaget for hvor stor den økonomiske veksten kunne bli, var hentet fra kilder som hadde brukt «Gjett på et tall!» som metode.

Det hele var altså en markedsføring for IKT-tiltak som ville gi større utslipp, samtidig med en grønnvasking av bransjen. Heftet viste at McKinsey-forfatterne utmerket godt hadde forstått at deres planforslag var ganske uten realisme. Det ville tvert i mot føre hele land og verdens klima på ville veier.

Det fins en omfattende litteratur som viser at tilbakekoplingseffektene fra økt IKT-bruk er dramatiske, og at jo høyere hastighet og mer datakommunikasjon, jo større blir energi- og ressursforbruket – både direkte i nettet og som avledet forbruk. Den gamle drømmen, som blant annet er nedfelt i EUs Lisboa-erklæring om «avmaterialisering» av økonomien som verktøy for økt bærekraft, har vist seg ikke å holde. McKinsey gjorde grønnvaskingsjobben som ingen maktet å overprøve.

Jeg skrev en noe famlende artikkel om dette temaet som knapt noen hadde begynt å orientere seg i, i telekom-tidsskriftet Telektronikk (nr. 2.08, 2008): ICT for Development and Climate Preservation? On the Need for more Realism and more Courageous Business Models.


Mer om McKinseys mange roller:

McKinseyfisering av velferdsstaten

McKinsey anklages for dobbeltrolle i forvaltning av milliardfond

Støre burde stilt ufravikelig krav til Thoner om kundelisten.

Dyre råd og null skatt – Dagsavisen

From Enron to Saudi Arabia, from Rikers Island to ICE’s gulag, how McKinsey serves as «Capitalism’s Consigliere»

Forrige artikkelNATO ønsket aldri fred i Ukraina – Minsk-avtalene skulle bare kjøpe tid ifølge Merkel
Neste artikkelFusjonskraft, Acer og forsyningssikkerhet