oss 100 kroner!
Nå er det gått 25 år siden Reform 97 og seksårsreformen ble innført. Siden den gang har barna startet på skolen det året de fyller seks, i stedet for sju. OsloMet fikk i 2020 fikk oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere reformen.
Av Romy Rohmann.
Nå ligger den første delrapporten på bordet og den 13. november ble den presentert av forsker Elisabeth Bjørnestad for Kunnskapsdepartementet.
Du kan lese hele rapporten her: «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse.
1. august 1997 trådte Reform -97 i kraft og det førte blant annet til at alderen for skolestart ble senket fra syv til seks år. Den obligatoriske skolegangen økte fra ni til ti år, og vi fikk en ny læreplan hvor det sto at det beste fra barnehage og skole skulle prege innhold og arbeidsmåter for de yngste barna helt opptil fjerde klasse.
I Læreplanen ble det vektlagt at første klasse skulle ha et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle være til stede til og med fjerdeklasse. Det skulle ikke skje noe leseopplæring før i andre klasse og barnehagelærerne fikk lov til å undervise de fire første skoleårene.
For de yngste skulle 1. klasse være en myk overgang til skolebenken et år seinere. Førsteklasse skulle være et sted med små elevgrupper og store lærerressurser. Pedagogikken skulle ligge nærmere barnehagen enn skolen.
Slik ble det ikke. Fem- og seksåringer møter i dag i klasserom og en skolehverdag som ikke skiller seg nevneverdig fra en helt vanlig skolehverdag for de eldre elevene. Hvordan har vi havnet der? Reformen var ikke ment å parkere barn ved skolepulten et år tidligere enn før.
Det er nesten utrolig at det gikk som det gikk. Fra alle politiske hold ble det tross alt lovet det motsatte.
Det vi veit om reform -97 er at reformen ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt, Norge har ikke gjort det noe bedre på noen internasjonale undersøkelser og når reformen trådte i kraft i 1997, gikk norsk skole på en voldsom smell på PISA og PIRLS.
Ut på 2000-tallet steg resultatene gradvis, og nå ligger vi der vi var i 1996. Det vi derimot har sett er at å sette fem- og seksåringer på skolebenken og i bunn og grunn er å ta fra dem mye av den frie leken, og at dette ikke har vært uten konsekvenser.
Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda uttalte allerede til barnehage.no i 2017 at reformen har hatt store negative konsekvenser:
Vi vet at jentene er tidligere modne enn guttene. Så tidligere skolestart gir større konsekvenser for guttene, sier Haug og peker på at dagens skoletapere stort sett er gutter.
Første klasse skulle være det beste fra barnehagen og skolen, men i debatten om PISA og målbare resultater, forsvant leken, sier professoren.
Han uttrykte også bekymring for økende utagerende adferd, manglende motivasjon og skolevegring som et resultat av høyt læringstrykk i tidlig alder.
På spørsmålet om; Bør og kan vi reversere reformen og gi fem- og seksåringene barnehagen tilbake? svarer Haug:
Nei, det krever en massiv barnehageutbygging med rundt 50 000 ekstra plasser. Det blir dyrt og nærmest umulig.
Han mener svaret på problemet er å gjøre jobben i skolen skikkelig for de som er der og ha som mål at første klasse skal bli en god plass for alle.
Dette var oppsummeringen i 2017 og nå har vi altså fått den første delrapporten. Undersøkelsen baserer seg på spørreundersøkelser både i 2001 og 2021 og at skolen for de minste har endret seg.
Barnehagen har sjølsagt også endret seg, det siste året barnet går i barnehagen har de førskolegrupper, så overgangen fra barnehage til skole starter lenge før barna fysisk har besøkt eller begynner på skolen. Da er de 4 og 5 år og starter på å trene på det som forventes av dem når de blir skoleelever.
Rapporten påpeker en del endringer når det gjelder organiserings-, arbeids- og aktivitetsformene i førsteklasse.
I dag arbeider det for eksempel flere lærere enn barnehagelærere i førsteklasse. I 2001 var bildet motsatt. Noe av årsaken til dette kan være at den retten førskolelærerne hadde til å jobbe i skolen, nå er fjernet.
Når det gjelder organisatoriske trekk ved førsteklasse, ser vi en endring i sittemønster. I dagens klasserom er det mindre bruk av grupper, hestesko, kroker og verksted, og elevene sitter ofte i par.
Lengden for undervisningsøktene for dagens elever nå mindre fleksible enn da var og samsvarer i stor grad med resten av skolens «timeplan». De vanligste lengdene på øktene er 45 eller 60 minutter.
I rapporten kommer det også fram at mulighetene til lek er mindre:
Den desidert mest benyttede lekformen som lærerne tilrettelegge for og som barna selv tar initiativ til i begge surveyene, er bygge/ konstruksjonslek. Den største forskjellen når det kommer til lek er at elevene i 2001 tok mer initiativ til rollelek, enn det lærerne gjorde. Videre viser funnene våre at elevene i 2021 ikke tar så mye initiativ til rollelek. Noe av årsaken til dette kan være innredningen av dagens klasserom, der muligheter, areal, materialer og ressurser for rollelek muligens er fattigere enn det de var i 2001-klasserommene.
6 åringene er mye ute, faktisk mer i 2021 enn i 2001 men innholdet i uteskolen har endret seg, der det i 2001 var mye frilek er det nå mer lærerstyrte aktiviteter.
Ellers påpekes det i rapporten at:
Det har vært en relativt kraftig økning i fokus og tidsbruk på skriftspråkstimulering, bokstavinnlæring, og grunnleggende regneferdigheter. I tillegg rapporterer flere 2021-lærere at de benytter lærerbøker, enn det 2001-lærerne gjorde.
Våre funn viser altså en del endringer de siste 20 årene. Den aller største forskjellen er nok at leken har mistet noe av sin posisjon, at den frie leken er tonet ned og at lærerstyrte aktiviteter har økt.
Noe som også er viktig å trekke fram er bemanningen, rapporten viser til en ansatt-tetthet på 1:16 på skolen for de yngste, hva skjer på noen sommermåneder som gjør at 5 -6 åringer kan gå fra en barnehage med en ansatt-tetthet på 1:6 til en skolehverdag med så få voksne.
Den endelige rapporten fra OsloMet vil komme i 2024.
Tittelen på rapporten er «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover? avslutter jo med et spørsmålstegn, går dette framover?
Da vil jeg også ta med dette som også sto i barnehage.no:
Norge medisinerer flest barn
Tall fra Reseptregisteret viser at antall barn mellom fire og ni år som blir medisinert for ADHD i Norge, er doblet siden 2004. Norge er ett av landene i Norden som medisinerer flest barn.
En amerikansk studie fra Michigan State University utført i 2010, konkluderte med at barn som var blant de yngste og minst utviklede i sine årskull oftest ble feildiagnostisert med ADHD.
Forskerne mente at mange barn trolig blir gitt ADHD-diagnose etter press fra lærere som sliter med å få de yngste barna til å sitte stille i klasserommet, og at disse symptomene kan være følelsesmessige eller intellektuell umodenhet blant de yngste elevene.
Om et barn ikke klarer å oppføre seg, har konsentrasjonsvansker eller ikke kan sitte stille, kan det rett og slett være fordi han eller hun er fem år og de andre barna er seks, uttalte professor Todd Elder i forbindelse med studien.
https://msutoday.msu.edu/news/2010/nearly-1-million-children-potentially-misdiagnosed-with-adhd
Peder Haug svarte på på spørsmålet om: Bør og kan vi reversere reformen og gi fem- og seksåringene barnehagen tilbake? i 2017:
Nei, det krever en massiv barnehageutbygging med rundt 50 000 ekstra plasser. Det blir dyrt og nærmest umulig.
