oss 100 kroner!
Systemmediene gjør sitt beste for å avlyse EUs energikrise. Et godt eksempel er NRKs oppslag nylig om 30 gasstankere som ligger søkklastet med LNG, og bare venter å få losse. Problemet er visst bare logistikk og prisspekulasjon. Men hvor mye gass er det i 30 tankere? La oss se på tallene.
Av Jan Herdal.
For sikkerhets skyld er NRKs artikkel ledsaget av et bilde hvor all olje- og gasstrafikk rundt Europa er plottet inn. Det kan nærmest se som om EU flyter over av, om ikke melk og honning, så i det minste hydrokarboner.
En standard gasstanker frakter ca. 50 millioner kubikkmeter gass. 30 skip skal da inneholde om lag 1,5 mrd. kubikkmeter. Normalt er EUs årlige gassforbruk rundt 400 mrd. kubikkmeter. Disse tankerne vil dekke knapt 0,4 prosent av EUs årsforbruk.
Russland leverte årlig over 150 mrd. kubikkmeter naturgass til EU. Når de 30 tankerne en gang har fått losset all gassen til europeiske terminaler, vil det erstatte 1 prosent av dette, eller 3-4 dagers leveranse av russisk gass.
Den russiske gassrørledningen Nord Stream 1, som ble blåst i lufta av angloamerikanske terrorister, kunne levere 50 mrd. kubikkmeter årlig, eller ca. 12 prosent av EUs forbruk. 30 skipslaster tilsvarer 3 prosent av dette.
I praksis vil en LNG-tanker greie ca. 10 turer i året. De 30 tankerne vil i så fall kunne dekke 4 prosent av EUs normale årsforbruk. Da skal mye klaffe, både av tilgjengelige leveranser og logistikk. Europa må bygge ut enorme mottaksanlegg bare for å greie et slikt volum, og det skjer ikke over natta.
Så var det prisen. Den er i øyeblikket ca. fem ganger så høy som rørgassprisen for et par år siden. Det er fortsatt altfor høy pris for et Europa som vil opprettholde sin industriproduksjon, men ikke nok for en del av befrakterne, som ligger og venter på høyere pris.
Dessverre har de gode kort på hånda. Kuldegradene har gradvis begynt å snike seg inn over kontinentet. LNG-gassen vil ikke kunne redde folket fra vinterkulden, og det vil enda mindre kunne redde Europas industrisivilisasjon.
Dagens grønne fantaster har allerede oppnådd resultater som deres forgjengere, maskinstormerne, bare kunne drømme om. Disse kreftene leker ikke med ilden. De vil slokke bålet av hydrokarboner som holder liv i 8 milliarder mennesker.
For første gang siden den industrielle sivilisasjonens begynnelse har slike oppfatninger fått dominere et helt kontinent. Forutsetningen for det er utviklingen av kapitalens og overklassens totalitære makt i Brussel.
