Maktens narrespill?

0
Shutterstock

Av Eli Wæhre, Trønderrød, 6. november, 2022

Når noen mener de er klokere enn deg.

Igjen vil jeg råde deg til at du ikke følger strømmen. Strømninger som demotiverer i søken etter ny kunnskap. Viten kan være gravd ut av intriger og konflikter, av skitt og kanel, i stort og smått. Det er mot og seighet som driver oss fram, for å forstå. Den andres virkelighetsforståelse, som ikke bare uttrykkes i ord, men som synes i væremåte og handling.

At ordet fanger, er ikke alltid så sikkert. Helheten bygger videre på ordene, på tekstene og samtalene, med nye kilder. I en varmere atmosfære hvor uredde tør å mene, og tør å endre mening. I et varmere felleskap med sans for motsetninger. Et bedre alternativ enn overfladisk harmoni og tause allianser.

Retten til fri ytring gir mening i møte med andres meninger, ikke som isolerte postulat. Derfor er det befriende å treffe folk med politisk modenhet, som møter oss med noe som er så mesterlig som kunsten å kommunisere. Uten behov for å kontrollere. For å avise andres virkelighetsoppfatning gir lite innhold, til forskjell fra å lytte og lære, selv når vi er mest uenig.

Lyttepost

I min hverdag, på lyttepost for alle mulig folk, oppstår en dypere respekt for det unike hos hvert menneske. I samspill med de felles menneskelige trekkene. Det skal lite innlevelse til for å omstille seg til andre folk og andre folks tanker. Dette ser jeg på som en grunnleggende premiss for å skape bevegelse og fellesskap. Men det er dessverre forstemmende å se hvor amatørmessig vi som samfunn går fram. Og da er jeg kommet til sakens kjerne, i det jeg omsetter min kunnskap om menneske til politiske prosesser jeg selv er en del av.

I de felleskapene hvor jeg deltar aktivt, er målene likeverd og rettferdighet. Allikevel tyr mange til knep for å holde folk nede, som om meninger må reguleres og kontrolleres. Hva vil vi da egentlig med en ny sosialistisk samfunnsstruktur, hvis folk skal styres fra sentralt hold? Hvem skal utgjøre det nye hegemoniet med enkelte som skal tenke for oss? Hvilket sjikt er jeg plassert uten rett til å påvirke? Uthengt eller utestengt?

Urett

I mitt hjem abonnerer vi på et 10-talls forskjellige magasin og aviser. Adressa, Klassekampen, Nidaros, Ny Tid, Derimot, Steigan.no, Friheten, TU.no og flere forskjellige fagblad. Personlig opplever jeg steigan.no som et av den mest allsidige og opplysende. Kildehenvisninger er konsekvent, og perspektivene utfordrer.

Det som gjelder for meg, stemmer neppe for alle, og jeg insisterer ikke på at folk må lese denne avisa, men jeg anbefaler den på det varmeste. Det bryter nemlig med alle mine humanistiske idealer at ytringsrommet skal innsnevres. Og at folk skal skremmes til å tro at de selv ikke evner å ta stilling til hva de bør lese eller forholde seg til.  

For mange som leser aviser er det vel kanskje ikke så viktig at noen er uthengt fordi de bruker nettavisa Steigan.no til delinger eller som nyhetskilde. Men for den det gjelder som person, er det krevende å bli stigmatisert som uforenlig. Enkelte politiske grupperinger har definert uforenlighet med tillitsverv, for sine medlemmer som støtter denne avisa.

Dette  fungerer som et disiplinærtiltak uten rett til å imøtegå eller til kontradiksjon. Personer blir svertet uten noen form for ivaretakelse eller medfølelse. En degradering som gir ekle assosiasjoner og er et brudd med ideen om folks likeverd.

Saken kommer stadig opp igjen og pisken ligger på lur.

Luftige påstander

Jeg leser i borgerpressa at steigan.no er fylt med vaksineskepsis, er rasistisk og konspiratorisk, noe som blir brukt som begrunnelse for at de berørte er uønsket. Selv er jeg helsearbeider og drøfter bivirkninger av vaksiner og medikament i fagmiljøet daglig. En av mine oppgaver er å registrere bivirkninger. I faget medisin plikter vi å informere folk om skadelige bivirkninger, og ingen skal tvinges uten samtykke.  Spørsmål om vaksiner generelt er viktig og relevant. Selv om jeg har et annet syn enn den redaksjonelle linja i nettavisa steigan.no i vaksinesaken, er jeg fullt ut i stand til å akseptere kritiske stemmer i vaksinedebatten.

Videre ser jeg på påstander om rasisme som merkelig, det bør underbygges for at det er mulig å gå inn i. Og til siste om konspirasjon. Som er blitt et yndet skjellsord for å stigmatisere andres meninger. Til de som slenger med skjellsordet uten argumentasjon, spør jeg, om ikke deres bruk av begrepet er det nærmeste konspirasjonen vi kan komme?

Vær derfor våken

For hvordan er det mulig at progressive bevegelser uten argumentasjon, foran åpen presse, uten intern debatt eller kontradiksjon, å bidra til at medlemmer degraderes? Er det mulig uten grundig analyse å styre folk bort fra et helhetlig nyhetsbilde?  Og hvem fikk den håpløse tanken om at vi er det vi leser?

Å forstå for å forandre

For å forstå for å forandre, må man gå inn i hele virkelighetsforståelsen. Det finnes mange gode kilder, ikke minst Steigan.no. For alle dere som er redde for å trå feil, som synes det er klokt å følge de som vil styre flokken. Stol på deg selv som leser og engasjert, det er ikke ordene alene som serverer deg alle svarene, det er din egen evne til å tenke og tolke.

Vi som mener en annen verden er mulig trenger en mye større human kapital. Så mange som mulig må tenker høyt, skrive, omsetter i artikler, starte aksjoner og aktivitet, nettaviser og formidling. I et mangfold hvor det til og med er lov å feile. For ordet fanger ikke, kommunikasjon skaper bevegelse og endring.

Vi trenger flere gode krefter, i protest mot ulikhet og undertrykking. Ikke skremsler og mobbeplattformer hvor enkelte kan henges ut, da spres apati og undertrykking.

Noen tjener politisk på dette spillet og vi bør spørre hvem?


Dette innlegget ble først publisert i Trønderrød.

Forrige artikkelPolitisert forskning
Neste artikkelProfetiske ord (2015): Det går mot en mye større krig i Ukraina