oss 100 kroner!
Ei «ufattelig» økonomisk krise venter Europa fordi man nekter å kjøpe russisk gass, skriver den japanske finansanalytikeren Kazuhiko Fujii.
Av Philippe Rosenthal, Observateur Continental.
Farlig økonomisk sjokk
Han påpeker at EU må bruke halvannen billion dollar for å hjelpe strømselskapene, men det vil fortsatt ikke være mulig å redde EU-området fra et farlig økonomisk sjokk. Årsaken er den såkalte «negative spredninga» som produksjonsbedrifter i Europa står overfor når lånekostnadene overstiger inntektene fra driften. Selskapet Uniper er et eksempel. Den tyske regjeringa kunngjorde 21. september 2022 at de hadde akseptert nasjonaliseringa av den tyske gassgiganten Uniper, som slet økonomisk etter reduksjonen av russiske gassforsyninger.
Les: Uniper setter ny tysk rekord i underskudd
EUs økonomiske konkurranseevne tapt for alltid
Den japanske økonomen sender en alvorlig advarsel om EUs økonomi. Han indikerer at hvis den europeiske energiindustrien ikke genererer og ikke kan generere overskudd, betyr det en uunngåelig kollaps for hele den europeiske økonomien. Europa vil for alltid ha mistet sin økonomiske konkurranseevne, og det vil aldri igjen ha billige energiressurser, hjørnesteinen i den moderne økonomien, legger magasinet Foreign Policy til i sin kommentar til den japanske analytikeren. «Europeiske strøm- og gasspriser er nå nesten ti ganger høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.»
Fram til 2021 dekket Europa, inkludert Storbritannia, 40 % av sitt naturgassbehov gjennom import fra Russland, og kjøpte også en betydelig mengde olje og kull fra landet. I normale tider er kostnadene for energiressurser i Europa rundt 2 % av BNP. Men på grunn av en kraftig økning i prisene økte de betydelig og nådde 12 %», skriver engelskspråklige medier.
Det er bare et spørsmål om tid når denne krisa innhenter Europa. Bare treghetskomponenten i den tunge økonomiske strukturen i EU lar den ikke kollapse over natta. En indikator på det kommende krakket var fallet i forbrukertilliten, som svar på energisjokket. Consumer Confidence Index (CCI) er en indikator designet for å måle forbrukernes tillit som graden av optimisme om tilstanden i økonomien, befolkninga uttrykker denne tilliten gjennom forbruk og sparing.
I dag er forbrukertilliten i Europa fullstendig ødelagt. ICC-indeksen for EU-sonen kollapset til sitt laveste nivå i historien da den nådde -30, som er mye verre enn krisa i 2009 (minus 21), krisa knyttet til pandemien (minus 24,7) og krisa i tidlig på 1990-tallet (minus 18,9). Denne indeksen var nede for så å stige igjen på slutten av lockdown knyttet til Covid-19. Denne gangen mer enn seks måneder etter iverksettinga av EUs sanksjoner mot Russland, er det ingen utsikter til bedring. Årsakene er kjent. Energikrisen påvirker prisene på mat, tjenester og drivstoff for befolkninga. Dette forsterkes ytterligere av euroens fall.
Den nådeløse økninga i matvareprisene er enestående
Dette hadde ikke skjedd i Tyskland siden nittentjuetallet. I august ble den høyeste samlede prisveksten i historien til eurosonen registrert med 9,1 % på årsbasis. Hovedårsaken til den akselererende inflasjonen er avvisninga av russisk gass som EU er pålagt av USA. Inflasjonen toppet seg nok en gang og var 10,7 % i oktober i eurosonen.
Høye energipriser påvirker alle sektorer i EUs økonomi. Halvparten av Europas aluminium- og sinksmeltekapasitet er allerede stengt. Omtrent 70 % av gjødselproduksjonen i Europa er stanset på grunn av høye gasspriser som er et råstoff for produksjon av nitrogengjødsel. Dette førte igjen til en økning i prisen på mat og daglige utgifter. Ytterligere press på matvareprisene kommer fra dårlige avlinger på grunn av den verste tørken på flere tiår. I tillegg vil den lave vannstanden i Rhinen skape logistiske vanskeligheter i Tyskland, og i Frankrike påvirker mangelen på kjølevann driften av atomkraftverk.
Ifølge IEA kunne europeiske land i 2022 bare erstatte omtrent halvparten av Russlands gassimport fra alternative kilder (amerikansk LNG, alternative rørledninger, kull, biodrivstoff, atomkraft og fornybare kilder). I oktober 2022 var det gjennomsnittlige fyllingsnivået for gasslagre i medlemsstatene over 92 %, men disse reservene vil ikke vare lenge.
Ifølge estimatet fra Bundesnetzagentur, den tyske energiregulatoren, vil gasslagrene i landet være 95 % fulle innen november, men ifølge sjefen for byrået, Klaus Müller, vil dette bare være nok for to og en halv måned for fyringssesongen.
EUs regjeringer reduserer proaktivt energiforbruket. For eksempel, i Spania, etter 22:00, er det obligatorisk å slå av belysningen i vinduene; i Tyskland har de begynt å stenge av varmtvann i offentlige etablissementer og planlegger å sette en temperaturgrense i rom på 19°C. Ifølge sjefen for Europas største olje- og gasselskap, Royal Dutch Shell, Ben van Beurden, kan rasjoneringa og energisparinga vare i flere år.
EU-sonen står overfor ei utarming av befolkninga og dette påvirker nedgangen i næringsaktiviteten.
Eurosonen står overfor en levekostnadskrise, advarer Isabelle Schnabel, medlem av ECBs hovedstyre. Påvirkninga på husholdningenes kjøpekraft er enorm. Reallønna sank med mer enn 5 % over ett år. Ettersom forbrukertilliten svinger på svært lave nivåer, er det usannsynlig at husholdningene sparer. Og ettersom bedrifter også lider av energisjokket og de økonomiske forholdene strammer seg til, er det en nedgang i næringsinvesteringene. Energimarkedet vil fortsatt være svært stramt og derfor med høye priser. Den franske regjeringa anslår en BNP-vekst på 1 % i 2023.
Den negative trenden som EUs energiselskaper har falt inn i, gjør selv en hypotetisk (ennå ikke tildelt) støtte på 1 billion dollar fra EU-ledere meningsløs. Dette er hva befolkningen har forstått, og uttrykker sin pessimisme i meningsmålingene. Europeiske industrifolk har også forstått dette og flytter raskt virksomheten sin til USA.
Dermed stuper Europa inn i ei ufattelig krise på alle nivåer. Befolkningen er fattig og lider av vinterkuldena. Bedrifter stenger eller forlater verdensdelen og slår seg ned i USA. Regjeringene skynder seg å redusere strømforbruket, og Berlin tar ledelsen over andre EU-land.
Les også: Europe May See Forced De-Industrialization As Result Of Energy Crisis
Kommentar:
La oss ikke glemme at den sanksjonspolitikken som er i ferd med å rasere europeisk økonomi, industri og næringsliv og styrte Europas befolkning ned i fattigdom, har full støtte fra sosialistiske partier som SV og Rødt.
