oss 100 kroner!
Vladimir Putins tale på Valdai Club 27. oktober, som kom i hælene på Biden-administrasjonens utgivelse av sin nasjonale sikkerhetsstrategi, viser hvordan kamplinjene har blitt trukket.
Av Scott Ritter, 3. november 2022, Consortium News
Russlands president Vladimir Putins hovedtale på Valdai Club 27. oktober 2022 ser ut til å ha satt Russland på kollisjonskurs med den USA-ledede «Rules Based International Order» (RBIO).
Biden-administrasjonen publiserte to uker tidligere sin 2022 Nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS), et helhjertet forsvar for RBIO, som så godt som erklærer krig mot «autokrater» som «jobber overtid for å undergrave demokratiet».
Disse to visjonene om verdensordenens fremtid definerer en global konkurranse som har blitt eksistensiell i naturen. Kort sagt, det kan bare være en seierherre.
«Vi er nå i de første årene av et avgjørende tiår for Amerika og verden», skrev USAs president Joe Biden i innledningen til NSS i 2022. «Vilkårene for geopolitisk konkurranse mellom stormaktene vil bli satt … tiden etter Den kalde krigen er definitivt over, og det pågår en konkurranse mellom stormaktene for å forme det som kommer etterpå.»
Biden erklærte at nøkkelen til å vinne denne konkurransen er amerikansk lederskap: «Behovet for en sterk og målrettet amerikansk rolle i verden har aldri vært større.»
2022 NSS la ut innholdet i denne konkurransen i sterke termer. Biden hevdet: «Demokratier og autokratier er engasjert i en konkurranse for å vise hvilket styringssystem som best kan levere for deres folk og verden.»
Amerikanske mål i denne konkurransen er klare:
«Vi ønsker en fri, åpen, velstående og sikker internasjonal orden. Vi søker en orden som er fri ved at den tillater folk å nyte sine grunnleggende, universelle rettigheter og friheter. Det er åpent ved at det gir alle nasjoner som slutter seg til disse prinsippene en mulighet til å delta i, og ha en rolle i å forme, reglene.
Biden sier at de som står i veien for oppnåelsen av disse målene, er autokratiets krefter, ledet av Russland og Folkerepublikken Kina. «Russland,» erklærte han,
«utgjør en umiddelbar trussel mot det frie og åpne internasjonale systemet, som hensynsløst tilsidesetter den internasjonale ordens grunnleggende lover i dag, som den brutale aggresjonskrigen mot Ukraina har vist. Kina, derimot, er den eneste konkurrenten med både den hensikt å omforme den internasjonale orden og, i økende grad, den økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske makten til å fremme dette målet.»
Russland og Kina
Selvfølgelig tar Russland og Kina avstand fra Bidens verdenssyn, og spesielt deres rolle i det. Denne innvendingen ble uttrykt den 4. februar, da Putin møtte den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing, der de to lederne publiserte en fellesuttalelse som fungerte som en veritabel krigserklæring mot RBIO.
«Partene [dvs. Russland og Kina] har til hensikt å motsette seg forsøk på å erstatte universelt anerkjente formater og mekanismer som er i samsvar med folkeretten [dvs. den lovbaserte internasjonale orden (LBIO)],» lød felleserklæringen, «for regler utarbeidet privat av visse nasjoner eller blokker av nasjoner [dvs. RBIO], og er imot å ta opp internasjonale problemer indirekte og uten konsensus, motsette seg maktpolitikk, mobbing, og ekstraterritoriell anvendelse av jurisdiksjon.»
Russlands president Vladimir Putin holder samtaler i Beijing med Kinas president Xi Jinping 4. (Kremlin.ru, CC BY 4.0, Wikimedia Commons)
Langt fra å søke konfrontasjon, understreket Russland og Kina i sin felles uttalelse behovet for samarbeid mellom nasjoner:
«Partene gjentar behovet for konsolidering, ikke splittelse av det internasjonale samfunnet, behovet for samarbeid, ikke konfrontasjon. Partene motsetter seg gjenkomsten av internasjonale relasjoner til konfrontasjonstilstanden mellom stormaktene når de svake blir offer for de sterke.»
Russland og Kina mener at problemene verden står overfor kommer fra press forårsaket av det kollektive Vesten, ledet av USA. Dette poenget ble understreket av Putin i hans Valdai-tale.
«Jeg kan ikke si,» bemerket Putin, «at de siste årene, og spesielt de siste månedene, har dette Vesten tatt en rekke skritt mot eskalering. Strengt tatt er det alltid avhengig av eskalering; det er ikke nytt. Dette er oppildningen til krigen i Ukraina, provokasjonene rundt Taiwan, og destabiliseringen av globale mat- og energimarkeder.»
Ifølge Putin er det lite som kan gjøres for å unngå denne eskaleringen, siden roten til problemet er selve Vestens natur. Han sa:
«Den vestlige globaliseringsmodellen, nykolonial i sin kjerne, ble også bygget på standardisering, på økonomisk og teknologisk monopolisme, og på sletting av alle forskjeller. Oppgaven var klar: å styrke Vestens ubetingede dominans i verdensøkonomien og politikken, og for dette formål å stille til tjeneste de naturlige og økonomiske ressursene, de intellektuelle, menneskelige og økonomiske kapasitetene til hele planeten, under dekke av den såkalte nye globale gjensidige avhengigheten.»
Vestlig overherredømme
Det kan ikke lenger være noe konsept om samarbeid mellom Russland og Vesten, sa Putin, fordi det amerikanskdominerte Vesten standhaftig holder fast ved overlegenheten til sine egne verdier og systemer, ved utelukkelse av alle andre.
Putin tok sikte på denne eksklusiviteten. «Vestlige ideologer og politikere,» sa han, «har fortalt hele verden i mange år: Det finnes ikke noe alternativ til demokrati. Men de snakker om den vestlige, såkalte liberale modellen for demokrati. De avviser alle andre varianter og former for demokrati med forakt og – jeg vil understreke dette – arroganse.»
Videre bemerket Putin at «den arrogante jakten på verdensherredømme, å diktere eller opprettholde lederskap ved diktat, fører til nedgangen av den internasjonale autoriteten til lederne i den vestlige verden, inkludert USA.»
USAs president Joe Biden i møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, 14. juni 2021. (NATO)
Putin erklærte at løsningen er å avvise eksklusiviteten til den amerikanske RBIO-modellen.
«Menneskehetens enhet er ikke basert på kommandoen ‘gjør det som meg’ eller ‘bli som oss’,» sa Putin, og bemerket heller at «den er dannet under hensyntagen til og basert på alles mening og med respekt for identiteten til hvert samfunn og nasjon. Dette er prinsippet som langsiktig engasjement i en multipolar verden kan bygges på.
Kamp definert av ideer
Kamplinjene er trukket – amerikansk-ledet singularitet på den ene siden, og en russisk-kinesisk ledet multipolaritet på den andre.
Et direkte militær-mot-militært sammenstøt mellom talsmennene for RBIO og de som støtter LBIO ville bokstavelig talt bli kjernefysisk, og ødelegge nettopp den verden de konkurrerer om å kontrollere.
Som sådan vil den truende Harmageddon ikke være en kamp definert av militær makt, men heller av ideer – hvilken side kan svinge meningen til resten av verden for å komme over til sin side. Heri ligger nøkkelen til å bestemme hvem som vil vinne – den etablerte RBIO, eller den kommende LBIO?
Svaret virker stadig klarere – det er LBIO med et langskudd.
Amerika er i tilbakegang. Den amerikanske modellen for demokrati svikter hjemme, RBIO kommer fra hverandre i sømmene.
På alle fronter blir den konfrontert av organisasjoner som omfavner LBIO-visjonen og mislykkes. G-7 taper mot BRICS; NATO bryter sammen mens Shanghai Cooperation Organization utvides. EU kollapser, mens den russisk-kinesiske visjonen for en trans-eurasisk økonomisk union blomstrer.
Kart over Shanghai Cooperation Organization, desember 2021. (Firdavs Kulolov, CC BY-SA 4.0, Wikimedia Commons)
Putin erklærte at «makt over verden er akkurat det den såkalte Vesten har satset på. Men dette spillet er absolutt et farlig, blodig og, jeg vil si, skittent spill.»
Det kan ikke være mulig å unngå den kommende konflikten. Men, som Putin bemerket, parafraserte bibelavsnittet fra Hosea 8:7: «Den som sår vinden, vil, som det sies, høste stormen. Krisen har faktisk blitt global; det påvirker alle. Det er ingen grunn til å være under noen illusjoner.
Til dette skal det tilføyes Matteus 24:6: «Og dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se at du ikke er bekymret; for alle disse ting må skje, men enden er ennå ikke.»
Alle ting må skje.
Men slutten er ikke ennå. Nedgangen i amerikansk hegemoni i globale saker krever ikke at apokalypsens fire ryttere slippes løs på planeten.
Amerika har hatt sine øyeblikk. Som Paul Simon sang i sin klassiske sang, American Tune, «We [America] come in the age’s most uncertain hour.»
Historien vil aldri glemme det amerikanske århundret, hvor styrken til dets industri og folk ikke en gang, men to ganger, kom til hjelp av verden «i sin mest usikre time.»
Men tidsalderen for amerikansk overherredømme har passert, og det er på tide å gå videre til hva fremtiden vil bringe – en ny tidsalder med multipolaritet der Amerika bare er en blant mange.
Vi kan selvfølgelig bestemme oss for å motstå denne overgangen. Faktisk er Bidens 2022 NSS bokstavelig talt et veikart for en slik motstand. Vi kan, som poeten Dylan Thomas skrev, velge å ikke «gå forsiktig inn i den gode natten», men heller «Rage, rage against the dying of the light».
Men til hvilken pris? Slutten på amerikansk singularitet trenger ikke å bety slutten på Amerika. Den amerikanske drømmen, en gang fjernet fra behovet for å dominere verden for å opprettholde den, kan være en oppnåelig mulighet.
Alternativet er dystert. Skulle USA velge å motstå historiens tidevann, vil fristelsen til å bruke det endelige våpenet for eksistensiell overlevelse – USAs kjernefysiske arsenal – være reell.
Og ingen vil overleve. Og ingen vil overleve.
Til slutt er avgjørelsen om å «brenne landsbyen for å redde den» opp til det amerikanske folket.
Vi kan kjøpe oss inn i den feilaktige selvmordspakten «demokrati versus autokrati» som ligger i NSS fra 2022, eller vi kan insistere på at våre ledere bruker det som gjenstår av amerikansk lederskap og autoritet til å hjelpe planeten inn i en ny fase av multilateralisme der vår nasjon eksisterer som en blant likeverdige.
Scott Ritter er en tidligere etterretningsoffiser i US Marine Corps som tjenestegjorde i det tidligere Sovjetunionen for å implementere våpenkontrollavtaler, i Persiabukta under Operation Desert Storm og i Irak med tilsyn med nedrustningen av WMD. Hans siste bok er Nedrustning i Perestroikaens tid, utgitt av Clarity Press.
SCOTT RITTER: A ‘Dangerous, Bloody & Dirty Game’
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
